Tekst: Kari Flaata Halling Foto: Anne Lene og private bilder
Anne Lene drev med import av silke og ull fra India, og endte opp med å hjelpe Ashraf Mallik, sønnen av en veldig fattig tjener til hennes agent:
- Første gang jeg så Ashraf, satt han på et lager. Han hadde veldig lav selvtillit og torde ikke se opp. Jeg har hjulpet ham frem, så han har fått tro på seg selv. I dag bor han i Portugal, har startet egen business, er gift og har barn. Jeg besøkte han i fjor. Han tok meg med til hjemstedet sitt, den krigsherjede landsbyen Mallikpur oppe i Kashmir, på grensen til Pakistan/Afganistan.
Les også:
Massasje og spa gir kroppslig velvære
Pilgrimsvandring- en reise for sjelen
- Denne julen hadde jeg ønsket meg penger til et hjelpeprosjekt. Ashraf spurte meg om jeg kunne hjelpe folk i landsbyen hans. Jeg sa ja til det og dro opp dit. Det hadde ikke vært vestlige mennesker der på 14 år. De eneste som hadde vært der var fire ingeniører, som ble tatt av terrorister. Jeg brukte pengene på 20-30 unger, slik at de kunne få opplæring. Jeg hadde også med meg mange bager med klær, forteller Anne Lene. Hun hadde fått folk hjemme i Norge til å hjelpe med innsamlingen.
Arrestert
Prosjektet gikk ikke så bra, for Anne Lene ble terroristmistenkt for å ha tatt med penger inn i området:
 |
| Barna i Mallikpur |
- Jeg fikk levert pengene og masse tøy, men jeg fikk dessverre ikke gjort mer for disse ungene. Dette er unger jeg har sett i øynene, som sto forventningsfulle og ventet på meg en hel dag, iført fillete klær. Jeg var deres håp, men så ble jeg arrestert. Det var en veldig dramatisk dag med mange avhør hos militære og politi. Jeg ble hentet opp på politistasjonen i Bandipuri i fem, sekstiden om morgenen og var der til ved ellevetiden om kvelden.
- Generalen kom flygende inn med helikopteret sitt. Mange militære sto og kikket og lurte på hvem denne damen var. Det er ca. en million indiske soldater i Kashmir, og det er et veldig spent område. Det var klart et område jeg ikke skulle vært i, men jeg var i god tro. Jeg hadde jo blitt invitert, men sjekket ikke godt nok på forhånd. Jeg følte meg trygg etter å ha passert minst 15 poster på vei hit, og alle slapp meg gjennom.
På politistasjonen ga de klar beskjed om at Anne Lene var uønsket i landet. De var også opptatt av hva hun hadde sett. Hun hadde tross alt bodd i landsbyen i litt over et døgn, lenge nok til at hun rakk å se de håpløse tilstandene til befolkningen:
- De militære er nådeløse mot det kasmirske folket: Strømmen blir slått av, og de lar deg få bitte litte grann vann. De militære sa også til meg at det var forbundet med stor risiko å overnatte i et av husene i landsbyen. Hvis de hadde mistanke om at det var terrorister i huset, så kunne de om natten bare gå inn og skyte alle sammen, og de ser ikke forskjell på barn og voksne i mørket.
Anne Lene tenker med gru på den dramatiske hendelsen. Heldigvis gikk det bra, og hun ble løslatt med beskjed om aldri å komme tilbake.
Mor Theresa Stiftelsen
Etter dette har Anne Lene funnet ut at den beste hjelpen hun kan gi er å støtte Mor Theresa Stiftelsen. Her går ikke så mye penger vekk til administrasjon:
 |
| Husbåter i Kashmir. Anne Lene bodde selv i en slik husbåt. |
- Disse søstrene jobber gratis hele livet og har mottak med veldig mange jentebabyer. Barna er reddet etter å ha blitt satt ut for å dø. Har vært mye på besøk på Mor Theresa barnehjem, og det er en sterk opplevelse. Her kan du komme inn i saler med 50 babyer, som har kommet inn de siste 14 dagene. De blir formidlet ut igjen til indiske familier!
Anne Lene oppfordrer folk som skal til India, eller som kjenner noen som skal dit, å ta med seg tøy/klær til barna og gjerne litt penger. Så kan de oppsøke et Mor Theresa barnehjem og gi gavene direkte. Slike hjem finnes i alle de store byene i India.
- Du gir litt og føler at du får ti ganger igjen. Du får alltid kvittering for pengene du gir, sier Anne Lene.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle