Av Kari Flaata Halling
Romantikk i form av dikt og vers (valentines) var populært langt tilbake i middelalderen. Beilere sang romantiske sanger eller proklamerte sine egenproduserte dikt til ære for sin utkårede. Skriftlige valentines startet ca. i år 1400. Det eldste valentinkortet som er funnet er fra begynnelsen av 1400 og befinner seg på British Museum.
Valentinsdagen har blitt feiret i England siden 1500-tallet. I 1537 erklærte Kong Henry den åttende at 14. februar skulle være en offentlig feiring av Saint Valentines Day.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
|
Den hellige Valentin
Men feiringen av denne dagen, som er like populær blant forelskede som postkortprodusentene, går enda lenger tilbake. Historien er en temmelig forvirret blanding av fakta og fantasier. At Sankt Valentinus/Den hellige Valentin har eksistert er det ingen tvil om, men det er uenighet om han var en prest, en doktor eller om han var en martyr. Den ene historien går ut på at han trosset den romerske keiseren Claudius, som nektet soldater å gifte seg. Den andre at han var en prest som nektet å oppgi sin kristne tro:
Keiser Claudius truet med fengsel og dødsstraff for de som ikke avsverget kristendommen. Valentin ble fengslet da han ikke ville gå vekk fra sin gudetro, og han ble steinet til døde 14. februar i år 273. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og ba henne om å holde seg til Gud. Han undertegnet med ”Fra din Valentin”.
En annen variant av historien går ut på at Valentin forelsket seg i fengselvokterens blinde datter og skrev et farvelbrev til henne dagen han ble henrettet, signert ”Din Valentine”.
Den siste historien lyder slik: Før Valentin ble satt i fengsel, var han en kristen doktor som laget ”mirakel medisin,” og han laget gode smaker på medisinen. En prest kom til ham med sin unge blinde datter for å få henne helbredet. Noe Valentin ikke klarte. Da han satt i fengsel, fikk ikke piken lov å besøke ham, men dagen han ble henrettet, sendte han et brev til henne og la en gul krokus inne i brevet. Da piken fikk dette, fikk hun for første gang se farger.
I år 496 markerte pave Gelasius den 14. februar som en feiring og ære for Valentins martyrdom.
|
Den nye helligdagen
I middelalderen kunne valentinfeiringen få både lykkelige og alvorlige konsekvenser. En pike kunne risikere å bli bundet til den lokale klovnen for et helt år fordi han var så heldig å trekke ut hennes navn i landsbylotteriet. På den annen side kunne det jo hende at hun ble trukket ut sammen med sin hjertenskjær og kunne leve lykkelig til sine dagers ende.
Etter hvert som kristendommen fikk stadig større innpass i Rom, erstattet antagelig kirkefedrene de hedenske fruktbarhetsritualene med feiringen av Sankt Valentinus, som deretter ble skytsengelen for alle forelskede par og forbundet med den store kjærligheten. Forbindelsen kan være helt tilfeldig. 14. februar var også datoen for Lupercalia, en viktig romersk fruktbarhetsfest til ære for naturguddommen Faunus.
Men selv om dagen ble gitt et helt nytt navn, ble mange av de hedenske skikker og forestillinger ført over til den nye helligdagen, med de variasjoner som århundrers historie førte med seg.
I det 16. århundre kunne de forelskede unge menn gi sine utkårede spesielle ting, særlig hansker og strømpebånd. En forelsket sjømann kunne gi sin kjæreste et korsettstativ som han hadde skåret ut av tre og dekorert med hjerter, blomster og med et forskjønnet selvportrett.
I det 17. århundre prøvde puritanske herskere å sette en stopper for de temmelig viltre feiringer, men uten særlig suksess.
|
Valentin-par
Til langt opp i det 18. århundre fortsatte den franske landsbyen Corcières med skikken å kunngjøre dagens Valentin-par. Landsbyens eldste gjorde store forberedelser, og de foretok undersøkelser blant alle gifteferdige gutter og jenter. De eldste delte seg så opp i to grupper, som gikk inn i husene på hver side av de trange gatene. De åpnet vinduene i første etasje og ropte derfra ut navnene på de gifteferdige, par for par. Hvis de som ble koblet sammen likte hverandre, ville piken forbedrede et festmåltid for sin nye kjæreste, og han ville ta med seg en flaske vin. Etter måltidet kunne de gå ut og delta i dansen sammen med resten av folket i landsbyen.
Men stakkars den piken som ble avvist av den utpekte kavaleren. Hun måtte tilbringe hele den følgende uken hjemme alene.
På den annen side gikk det ille med den piken som ikke ville vite av sin utvalgte kavaler. Hun kunne risikere å få dukker med sine ansiktstrekk brent på det store bålet som avsluttet feiringen av Valentinsdagen. Alt dette tok imidlertid slutt i 1776, da en ny lov forbød den slags skikker.
|
Valentinkortene
Gjennombruddet for den gamle helgen skjedde egentlig først da skikken med valentinkort bredte seg. I midten av det 18. århundre ble det populært å sende valentinkort. De første kortene var håndlagede, vakkert dekorert med gullbokstaver og papirkniplinger og med avsenderens håndskrevne dikt. De mer forseggjorte kortene hadde også silkehjerter som rommet små speil eller parfymeflakonger.
Ca. 1850 kom de første maskinproduserte valentinkortene på markedet, og kjærlighetserklæringene ble plutselig stor butikk. Alle de som kunne ha vanskeligheter med å uttrykke sine følelser, fikk også all den hjelp de trengte i spesielle bøker som inneholdt hundrevis av nydelige vers.
I Victoriatidens England dominerte blomster og guden Amor med pilen på de fleste valentinkort, gjerne også dekorert med skjell. I dette århundre produserte man stadig flere doble kort som kunne stå på kaminen. Samtidig ble det laget humoristiske kort for den som ville være morsom, og tro det eller ei, faktisk også for den som ville fornærme adressaten.
Fremdeles er Valentinsdagen meget populær i England og USA. Hvert år blir det sendt ut millioner av valentinkort, og noen samlere er villige til å betale store summer for riktig gamle kort.
Også her hjemme har nok dagen kommet for å bli, selv om langt flere foretrekker å sende sine kjærlighetserklæringer via SMS, MMS eller Facebook.
Kilde: "Forbløffende fakta", Det Beste
Tips en venn på e-post