Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Knutehytta har eksistert siden februar 1929 og har vært et yndet utfartssted for kongsbergfolk opp gjennom årene. Nye eiere har kommet og gått, men driften har ikke alltid vært like vellykket.
Etter at samboerparet Marit Rutle og Magne Sell overtok i August 2007, har de fått bekreftet at de er rette personer på rett sted, ikke bare av gjestene, men av to personer fra åndeverdenen, en eldre mann og en dame, som stadig gir seg til kjenne.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
- Vi har blitt vant med å ha dem her og er aldri redde. Det er ingen negative energier i huset. Tvert i mot, det er god stemning og atmosfære i hytta, og det bemerker også folk som er innom, sier Magne.
Både han og samboeren stortrives på Knutehytta, som fungerer som bevertningssted med overnatting. Restauranten er flittig i bruk til private selskaper, og innimellom arrangeres hyggekvelder med musikk og underholdning.
Synske Barbro
En annen som stortrives i den tradisjonsrike fjellhytta er synske Rita Barbro Larsen (til daglig kalt Barbro), en av medhjelperne på Knutehytta. Barbro tar imot meg i kafeen og gir uttrykk for at hun kjenner meg allerede:
- Jeg fikk vite av Marit og Magne at det var en journalist som skulle komme til Knutehytta. De ba meg komme hit opp og være sammen med dere, og det sa jeg ja til!
Barbro har medfødte evner og har arbeidet som synsk og healer i mange år. Hun jobber blant annet med forsvinningssaker av både mennesker og dyr:
- Som synsk får jeg frem fysiske og mentale bilder eller film, på ting som kommer til å skje nå og i fremtiden. Dette er noe jeg har hatt i mange år. Jeg kan også fornemme lukt, lyder og setninger. Da jeg våknet i morges, hadde jeg ikke noen formening om hva som skulle skje. Jeg kikket opp i taket og fikk et bilde av deg, Kari. Jeg så et lys rundt deg og visste at jeg kom til å få en samtale med deg, forteller den synske damen og legger til at hun gjenkjente meg straks hun kjørte forbi meg på veien til Knutehytta. Hun fikk også opp en del informasjon om min vei videre i livet, som hun meddeler til meg mens hun disker opp med kaffe og nystekte vafler.
Damen fra åndeverdenen
- Jeg jobber innimellom på Knutehytta, og det er ren avslapning. Jeg føler absolutt at det er positive energier i huset, sier Barbro, som opprinnelig er trønder, men har bodd i Kongsberg litt over tre år.
 |
| Synske Barbro Larsen er medhjelper på Knutehytte og stortrives i naturskjønne omgivelser |
Den synske beskriver damen fra åndeverdenen som høyreist og meget vakker. Av alder kan hun anslå ca. 47 år. Barbro føler at damen har kommet til lyset, men kan samtidig vandre mellom dimensjonene og er også jordbunden:
- Første gangen jeg så henne spurte jeg om jeg fikk lov å gå inn i energiene hennes, men jeg ble stoppet. Damen er veldig tilstede når vi pynter flotte festbord. Det er akkurat som hun blir glad når hun ser dette, spesielt når det kom blomster på bordet. Det er som hun går og passer på.
Hun er så fornøyd med at Marit og Magne har kommet hit, for hun vet nå blir stedet godt ivaretatt. Det har vært ”full rulle” her etter de overtok, og gjestene viser at de er fornøyde!
Det mystiske bildet
Magne viser et helt spesielt bilde han tok under nyttårsfeiringen:
- Vi skulle ha vennefest og hadde dekket et fint langbord. Før folk begynte å komme, ville jeg ha et bilde av bordet. Da jeg senere så bildet på PCen, trodde jeg det var ødelagt og ville slette det, men så sier en annen som var tilstede at jeg måtte se nærmere på det.
 |
| Damen fra åndeverdenen oppholder seg gjerne i dette hjørnet av huset. Her sto hun også da Magne fanget henne opp på et bilde av et pyntet festbord. |
Jeg titter på bildet og ser at det er veldig spesielt. Alt lyset (energien) er dratt ut mot ett punkt, og i det punktet, i hjørnet av rommet, ser man tydelig konturene av en dame. Den ene armen vender oppover, som om hun holder rundt noe.
- Jeg viste bildet til Barbro, som fornemmet at damen holdt rundt et lite barn. Jeg prøvde å ”printe” ut bildet, men da kollapset skriveren to eller tre ganger. Så prøvde jeg å maile det til svogeren min tre ganger. Alle gangene kom et helt annet bilde frem. Jeg fant ut at jeg fikk respektere damen og la bildet ligge, sier Magne, som også har sluttet å vise det til folk, men gjør et unntak for Magic Magasin.
Mannen fra åndeverdenen
Barbro mener at damen har levd før Knutehytta ble satt opp. Hun har en sterk tilknytning til stedet, fra tiden det var gruvedrift i området. Barbro mener at mannen som går igjen er ”av nyere dato”, men han har ikke bodd eller arbeidet på Knutehytta. Mannen er veldig høy og tynn, har på seg mørke benklær, vest, hvit skjorte og jakke. Han har raggsokker på beina. I det siste har også Marit fornemmet konturene av mannen og sett at han bærer mørke klær.
- Da vi beskrev mannen for en eldre dame fra Kongsberg, visste hun med en gang hvem han var. Ifølge henne jobbet han ikke her, men var ofte innom Knutehytta. De ansatte var litt redde ham. Han var streng, ”pirkete”, og ikke særlig hyggelig, forteller Marit. Mannen har ved flere anledninger blitt sett i peisestua på Knutehytta.
På gulvet rett ved peisen har de to kattene Håkon og Buster fast tilholdssted. - Vi kan merke at kattene ser noe som vi ikke ser. Enkelte ganger forsvinner kattene som om de er vettskremte, forteller Marit.
#kampanje2#
Uforklarlige opplevelser
Vi sitter i sofakroken med fyr på peisen, drikker mer kaffe og nyter de deilige vaflene med rømme og syltetøy. Marit og Magne forteller om sine mange uforklarlige opplevelser, som Magne har på følelsen at mannen står bak:
- Det har vært veldig mye dårlig og rar drift her opp gjennom åra, så mulig mannen var veldig skeptiske til oss i begynnelsen. Nå har det roet seg litt. Vi bor i annen etasje, og det er veldig lytt her. Det begynte med klappdøra til kjøkkenet, som gikk opp og igjen av seg selv om nettene. Jeg satte en krok på døra, og da ble det stille, og vi fikk de sove. Ved en annen anledning var jeg alene i huset, slo av lampettene to eller tre ganger, og de slo seg på igjen. Da ble jeg irritert og sa: - ”Nå er det nok! Jeg er sliten, jeg vil legge meg! Da var det greitt”, forteller Magne, som ved flere anledninger har hørt fottrinn i trappa.
Både Marit og Magne opplever at ting forsvinner for så å dukke opp igjen. I begynnelsen var Marit skeptisk til de merkelige hendelsene, selv om hun måtte innrømme det ikke fantes noen rasjonell forklaring:
- En av de ansatte opplevde klyping i armen, og det er ikke så lenge siden jeg kjente det samme selv. Jeg vil gjerne være i fred på kjøkkenet, og en gang jeg ble ”plaget”, ble jeg så sint at jeg ropte: - ”Kom dere over på andre siden. Jeg vil ikke ha slikt tull. Jeg tror ikke på dere likevel!” Etterpå har det vært stille, men det er akkurat som jeg ser noen i øyekroken. Spesielt når jeg har lagt meg, og blir liggende litt våken, så føler jeg at en eller annen person sitter i enden av senga. Jeg tror det er en mann. Jeg har lagt ei pute der, som han kan sitte på. Det er greitt å være på lag med vedkommende, sier Marit spøkefullt.
Magne har opplevd noe tilsvarende:
- Jeg pleier å røyke ut av vinduet i annen etasje. Det var tidlig på kvelden, og jeg sto på kne i sofaen som står med ryggen mot vinduet. Så kjente jeg plutselig at noen klappet meg to ganger på hodet og at noen satte seg ved siden av meg i sofaen!
Flere hendelser
- Høsten 2007 overnattet sju, åtte personer fra samme bedrift på Knutehytta. De satt sammen og koset seg på kvelden. Da jeg skulle servere den siste ølen til en av dem, skjedde noe forunderlig. Ølglasset lettet fra brettet, passerte forbi meg og traff personen midt i nakken. Jeg tror ikke folk helt oppfattet hva som skjedde. De trodde sikkert at jeg mistet brettet eller noe slikt, men det gjorde jeg altså ikke! Magne innrømmer at hendelsen ”satt i kroppen” og var litt ekkel.
- Vi har stengt på mandager. En mandag i januar 2008 skulle Marit og jeg vaske ned kjøkkenet. Kvelden i forveien hadde jeg bonet gulvene. Det sto ei bøtte med salmiakkvann på benken. Bøtta lettet fra bordet, og vannet ble kastet rundt, og så landet bøtta pent på en stol. Marit lurte på hva som skjedde. Hun hadde ikke særlig tro på overnaturlige ting, men denne gangen hadde hun vanskelig for å finne en logisk forklaring. Hun ville ikke gå inn på kjøkkenet en gang til og ringte til meg.
Dagen etter kom en person fra Mattilsynet. Han kom på ettermiddagen, og det var ikke folk her. Vi satt ved langbordet og begynte å gå gjennom saker og ting. Vi kom også inn på uforklarlige ting som skjedde i huset. Etter en liten stund, så ble mannen innmari rar i fjeset og sa:
- ”Han som satt inne ved peisen og vippa med beinet, hvor ble det av ham?” Da han fikk høre at det var gjenferdet av den gamle mannen, ble han vettskremt, glemte hele internkontrollen og forlot stedet. Han ringte dagen etter og spurte: - ”Har dere merka noe mer?”
Nærkontakt
Jeg ønsker å ta noen bilder ved peisen og ber om å få tent et par lys. Barbro får en beskjed i hodet at det skal tennes tre lys. Marit henter lighteren og tenner lysene på peisen. Plutselig forandrer den synske karakter og røper at hun har fått kontakt med mannen fra åndeverdenen:
 |
| Mens marit tenne lys, får Barbro kontakt med sjelen til den gamle mannen |
- Når jeg tar på peisen, kjenner jeg umiddelbart forandringer i omgivelsene. Jeg føler veldig sterkt energien av mannen, som kommer fra annen etasje, går ned trappen og gjennom døren inn til rommet her. Jeg får opp veldig klart og tydelig at mannen kikker på en gammel veggklokke, som viser ti på tolv. Han har også et lommeur som han viser meg, og det viser samme tidspunktet, som har å gjøre med en spesiell hendelse her på stedet.
I samme øyeblikk røper Marit at hun blir veldig kald, nærmest frossen, noe hun ikke har opplevd tidligere. Magne reagerer også med frysninger. Den gamle mannen formidler masse informasjon til Barbro:
- Det som kommer til meg er at da han var her på Knutehytta, fornemmet han selv ting som har skjedd her oppe tidligere. Jeg får et klart og sterkt bilde av den omtalte damen som igjen viser meg at hun har et barn og at det skjedde noe med barnet like før hun fylte seks år. Årstallene 1857 og 1863 kommer opp.
Sterke opplevelser
Vi er vitne til at Barbro gjennomlever sterke følelser og sorg. Hun blir også dårlig. Etterpå setter hun seg på en stol med lukkede øyne og gjenforteller det hun har opplevd, som er friskt og sterkt i minnet:
- Bildene kommer klart og tydelig frem. Mannen formidler til meg at damen og barnet har noe med gruvemiljøet å gjøre. Det er stor nød, slit og fattigdom. Jeg føler en stor sorg. Den lille jenta har mørk blondt, langt hår, midtskill og fletter og har store, klare øyne. Jeg ser at hun får sterk feber, og så kommer det utslett. De greier ikke å stoppe det. Jeg ser at mor legger et omslag i jentas panne. Barnets hjerte stopper til slutt. Jeg ser ei gammel trekiste som hun blir lagt i. Jeg føler det har skjedd på grunnen Knutehytta står på i dag.
Barbro får problemer med halsen, hoster og svelger. Det blir stille en liten stund før hun ”henter seg inn” og fortsetter:
- Det er vår. Jeg får opp blåveisen som symbolikk. Damen har ikke bodd her, men på Kongsberg. Likevel er denne plassen, der Knutehytta nå står, av stor betydning for damen. Det er akkurat som det har satt seg i veggene her. Jeg ser damen alltid i det ene hjørnet av rommet. Flere ganger når jeg har jobbet på Knutehytta, kjenner jeg den sterke energien. Det er akkurat som om damen skaper atmosfæren i huset.
Nå får Barbro opp bilder av de forskjellige gruvene i området og hvordan folk jobbet:
- Faren til barnet er gruvearbeider. Jeg kjenner lukten av suppe. ( Barbro hoster og harker) Suppen, som er mager, kokes i en jernkjele. Mora var veldig from og hadde stor omsorg, ikke bare for barnet, men for de rundt henne. Det virker som om mora var på området her, laget mat, eller var her oppe med mat til gruvearbeiderne. Barnet er med. Jeg ser hvordan de sleit på vinterstid. De gikk opp fra byen, over heia og hit.
Eva Lisa
Det tar lang tid før Barbro kommer til hektene etter den sterke opplevelsen. Jeg tenker umiddelbart at det ville være interessant å finne ut om personene fra åndeverdenen virkelig eksisterer i kirkebøker eller annen dokumentasjon. Ettersom den lille jenta var seks år da hun døde, er det nærliggende å tro at hun var født i 1857 og døde våren 1863, årstallene Barbro fikk opp. Den synske mener også at hun er gravlagt på Kongsberg.
Jeg tok kontakt med Statsarkivet, som kom med følgende opplysninger:
"Vi viser til henvendelse og kan opplyse at vi finner en jente på 5 ½ år, død i mai 1863 i Kongsberg. Hun het Eva Lisa og var datter av jernverksarbeider Jan Henrik Løf. Hun ble oppgitt å være født i Sverige. Dødsårsaken skal ha vært skarlagensfeber og hjernebetennelse. Vi kan imidlertid ikke være sikre på at dette er jenta du leter etter”.
Jeg tok også en telefonrunde til personer med samme etternavn på Kongsberg, men de kunne ikke hjelpe meg. De mente imidlertid at etterkommerne var fra Sverige.
Heller ikke Norsk Bergverksmuseum kunne hjelpe meg. De har ikke registrert noen gruvearbeidere fra den aktuelle perioden med etternavn Løf. Likevel forteller min intuisjon meg at den lille piken er Eva Lisa. Opplysningene fra Statsarkivet virket veldig overbevisende. Kanskje den gamle mannen fra åndeverdenen kan gi Barbro et svar?