Av Kari Flaata Halling
Den kreative damen fra Dalekvam utenfor Bergen kan også kalle seg forfatter. I 2012 kom boken «Min reise i tid og rom», som er en reise i eget liv og hvordan alt har gitt henne en mening. I tillegg forteller hun i bilder om alt det vakre som omgir henne:
- Alt kommer fra kjærligheten. Jeg tror på det Guddommelige i alle mennesker, sier Reidun og viser eksempler på fotografier av energier og malerier som hun lager med voksmaling, strykejern, elektrisk varmeplate og litt til. Hun lager også sjelebilder i pastell.
- Det er så uendelig mye vakkert som er inni hver og en av oss. Når jeg lager sjelebilder, maler jeg ut mye av det jeg opplever å se, både i eget og andres indre. «Fra sjel til sjel» og «sjelen/sjelehjertet» som jeg kaller det, er fargerikt, kraftig og veldig vakkert. Det er et rike som er i dypet av ens indre, samtidig så er det også et dyp og et univers. Overjordisk og undersjøisk, sier Reidun og viser bildet «Korallenes rike».
- Jeg har uendelig stor glede av å få lov å lage slike vakre sjelebilder til andre. Jeg er også fylt av en inderlig takknemlighet. Det er en stor gave å få den tilliten fra andre. Det er mye energi/healing i disse bildene, og alle opplever mine malerier på sin egen måte, sier kunstneren.
|
Åndelig oppvåkning
Etter en utforkjøring med bil i 1978, fikk Reidun senskader som har preget henne i ettertid. Årene gikk, og helsen ble forverret. Smertene var sterke og invalidiserende, men først i 2007 ble hun uføretrygdet.
- En dag bestilte min søster time for meg hos en healer i Bergen. Jeg var skeptisk og hadde ingen tro og forventning til noen bedring av min helse, men det viste seg at det hjalp. Jeg gikk hos denne healeren over lang tid og ble bedre og bedre. Fikk mer og mer energi, forteller Reidun og legger til at i 2010 var hun så heldig å vinne et kurs med Lilli Bendriss og Camillo Løken. Etter dette kurset klarte hun å meditere, noe hun hadde prøvd tidligere uten hell.
- I desember 1990 døde min far, og det førte til en voldsom åndelig oppvåkning for meg. Han døde om formiddagen, og om kvelden var vi alle samlet hos mamma. Jeg lå i samme seng som min mor og leste Fantomet av alle ting om kvelden. Så kjente jeg noe iskaldt som strøk meg over kinnet. Det gikk et par minutter, så skjedde det igjen. Etter nye to minutter skjedde det for tredje gang, og da kom det samtidig en telepatisk beskjed: Det er pappa, jeg har det så flott, ingen smerter mer, så dere må ikke være lei dere. Etter begravelsen opplevde jeg at min far var med meg i lang tid. Jeg våknet som regel i fire-femtiden om morgenen, og da kunne jeg se ham helt tydelig der han sto i døråpningen. Han var en lysende, blå skikkelse som strålte, og samtidig kunne jeg se at han hadde på seg lyseblå dongeribukse og jakke.
|
Bilder av lysvesener
I ettertid hadde Reidun mange åndelige opplevelser, som hun forteller om i boken sin.
- Jeg har hatt mye kontakt med det jeg kaller alvene. Jeg retter hendene opp mot taket eller ut i rommet og ber de om å komme nærmere, og det gjør de på en slik måte at jeg er omringet av lysprikker overalt. Noen ganger er det så mye at jeg nesten kan skjære i det med kniv. Det er som et kompakt mørke med underlig lys i. Det er så mange nydelige farger som dukker opp. Jeg ligger med åpne øyne og ser slørskikkelser som danser omkring, forteller Reidun.
På et tidspunkt følte hun at det var noe disse lysvesenene ønsket at hun skulle gjøre. For å få klarhet i hva det var, reiste hun til en hyggelig dame som tegner det hun kaller «de transendente»/de gjennomsiktige:
- Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bygge en portal der jeg bor. Fikk vite hvor og hvordan. Det gjorde jeg, og samtidig følte jeg at det kom til å skje noe helt spesielt etter dette. Fjorten dager etter at jeg åpnet portalen, fikk jeg en følelse/beskjed fra mitt indre om at jeg skulle ta med fotoapparatet og gå ut å fotografere. Jeg gikk rundt der jeg bor og knipset mange bilder. Det var litt merkelig, for til å begynne med var det som en slags tåke som fulgte meg.
Dette var i januar 2011. Reidun følte sterkt at det var mye som skjedde rundt henne, og samtidig følte hun at hun gikk i en slags våken transe, en tilstand hun ofte er i når hun maler healingmalerier.
- Jeg så flere store orber gjennom kameralinsen, og det var første gang jeg så slike orber med det blotte øyet. Deretter kom det et lysvesen som omga seg med en så sterk kjærlighetsenergi at jeg ble helt skjelven i knærne.
|
Sjelsaspekter
Reidun fortsatte å knipse bilder, og det dukket opp det ene flotte lysvesenet etter det andre.
- Jeg satt lenge og studerte disse bildene og prøvde å finne ut hva det var for noe. Selv om jeg i hjertet visste hva det var. Etter et halvt år klarte jeg å sette ord/tanker på det jeg følte. Det er jo meg som er på de bildene. Det er rett og slett mine sjelsaspekter, slik jeg ser det. De liv jeg har levd både i fortid, fremtid og nåtid, forklarer hun.
- Dette må du utdype nærmere?
- Slik jeg føler det er det verken fortid eller fremtid. Alt er her og nå. Med det mener jeg at alle dimensjonene er her på jorden, bare adskilt av tynne slør. Rettere sagt deler vi samme sjelen. Sjelen min er ikke avhengig av tid og sted, eller den ene eller andre kroppen. Den kan være i alle/mange kropper samtidig. Rart? Ja, absolutt, men denne følelsen er så sterk i meg. Det samme gjelder alle høyere frekvensaspekter av min sjel som vi her i den lineære tid vil kalle fremtiden. Alle disse deler av meg er her og nå. Det er det som gjør det mulig for meg å høyne min bevissthet.
I flere uker etter at Reidun tok bildene, kom masse energier ned i henne som lignet englevinger: - Det var vibrasjoner og frekvenser som oppgraderte kroppen min enda mer, slik jeg ser det. Jeg kunne ikke lukke øynene uten at det rullet inn/ned vinger i alle slags lyse/duse farger. Så duse at det bare var et hint av farge i dem. Jeg fikk følelsen av at dette er mine lyskropper, og at jordenglene og lysvesenene er en del av meg.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
|
Usynlig
- Jeg tok et bilde av min venninne, og ble overrasket da hun fremsto som «usynlig», det vil si at man kan se rett gjennom henne, til tross for at hun er høyst levende. Vi hadde da snakket om dette at vi tror at vi kan bli usynlige, og da jeg tok bildet av henne, ja, så var hun nettopp det. Det var akkurat slik min far fremsto da han viste seg for meg etter å ha gått over til den andre siden, forteller Reidun videre.
- De fremsto vel som lysvesener, ikke som usynlige?
Reidun svarer at hun har erfart at det er mulig å være absolutt usynlig for andre: - En dag jeg var ute og gikk i gaten, møtte jeg to damer som jeg ofte hilser på. Jeg sa hei, men det var ingen reaksjon. Jeg tror faktisk ikke de så meg i det hele tatt, og jeg tenkte: - Jøss, har jeg blitt usynlig nå?
Noen dager etterpå snakket Reidun med sin venninne på Skype: - Venninnen min har tatt eksamen i noe som heter Human Chart Design. Hun kan blant annet se når jeg er i min høyeste frekvens, der jeg skal være, og en av mine gaver er at jeg kan bli usynlig. Jeg lo så tårene trillet. Er det mulig? Så fortalte jeg hva jeg hadde opplevd for få dager siden. Venninnen min forklarte at når frekvensen er høy nok i oss, så kan vi sees og oppleves som usynlig eller et lysvesen av andre. Snakk om fantastisk skaperkraft! Tenk da hva vi alle kan skape sammen, når vi fokuserer på kjærlighet og glede.
|
Sjamantrommen
Reidun er svært vitebegjærlig og har tatt en lang rekke kurs opp gjennom årene. I tillegg til å lage healingmalerier, holder hun selv kurser i voksmaling og intuitiv maling samt Reikihealing. Hun er også i gang med å skrive en ny bok, der hun presenterer sine nyeste malerier og bilder.
- Hjemme tar jeg imot til healing eller massasje. Jeg tilbyr også fjernhealing med og uten tromme, sier Reidun, som kjøpte en sjamantromme i 2011, laget av geiteskinn.
- Noen ganger, når jeg har vært på min spesielle plass og trommet, da har trommen begynt «å synge», slik den gjorde da indianerne satt eller danset rundt bålet. Jeg har kjent lukten av bålet, selv om jeg ikke har tent bål selv. Det er bållukt fra en annen dimensjon. Jeg har følt og hørt Maya-indianere danse rundt meg. Det er rett og slett minner som sitter i mine celler som snakker til meg gjennom lyd, lukt og følelser. Fantastisk å oppleve noe slikt, sier hun med overbevisning.
|
Gradvis tilvenning
– Det jeg føler i dag er at om jeg bestemmer meg for at det er noe jeg vil gi slipp på, ganske enkelt ved å se det og anerkjenne det i meg, ved å gi meg selv kjærlighet til alt jeg er, ja, så gir jeg slipp. Jeg har ingen begrensninger når det kommer til hva jeg kan skape for meg selv og hvordan jeg vil ha livet mitt. Slik føler jeg at det kan være for andre også. Men det er også slik at om alt hadde blitt åpnet opp med èn gang, så hadde nok den fysiske kroppen fått problemer med så høye energier. Kroppen min var ikke vant til så sterke kjærlighetsenergier på så høye frekvenser, derfor ga min fysiske kropp gradvis slipp på smertene jeg hadde. I dag forstår jeg at de sterke smertene i utgangspunktet var der nettopp fordi kroppen min var i endring. At den ble oppjustert på et vis til å tåle stadig høyere frekvenser av kjærlighet. Det er jo ikke så rart at kroppen reagerer med smerter på så store endringer, mener Reidun. Hun er glad for at hun nå kan fungere i hverdagen uten masse smertestillende midler.
- Det er berikende å kunne gå ut og ta fotografier av alle disse uendelig vakre lysvesenene, som jeg kaller jordengler. For jeg er jo en jordengel, og alle andre er også jordengler, slik jeg ser det!
|
Kjærlighetsfossen
Mens Reidun holdt på å male bildet «Mine lysmestre», hadde hun en sterk opplevelse: - Jeg opplevde å stå i et uendelig vakkert, gyldent, hvitt lys, som fosset over meg. Jeg kunne både se og føle det. En fantastisk følelse. Måtte da male det på min måte, og resultatet ble et maleri og et dikt:
Her renner tårene fritt både sent og tidlig, hver eneste gang jeg snakker om all kjærligheten som er hos meg og i meg. Det er så vakkert og sterkt.
Så tårene som jeg før var flau av hilser jeg nå velkommen som en venn. For de sender ut sine stråler av en sterk kjærlighetsklem.
Store vakre vinger som legger seg omkring, og forteller alle som vil at i sjelehjertet bor kjærligheten hos oss alle.
I denne stund, oppfylt som jeg er av all kjærligheten som i meg bor.
Så flommer hjertet over, og kjærligheten strømmer ut gjennom øynene som en kjærlighetsfoss.
Reidun
Tips en venn på e-post