Tips en venn på e-postTekst: Kari Flaata Halling Foto: Istock
I Nord- Norge er det gjort registreringer på sauens oppførsel, som tydelig viste at sauer reagerer på værendringer. Hvis lavtrykk nærmer seg, trekker saueflokken raskt nedover fjellsiden og søker ly, lenge før folk observerer væromslaget. Når høytrykket og godværet igjen er i anmarsj, drar flokkene høyere til fjells igjen.
 |
Les også:
Kontakt med dyr gjør oss friskere
Kjenner du disse værtegnene
Hvalrossen er blant de aller sikreste meteorologer i dyreverdenen. Forskning viser at den forutser gjenfrysing av Nordishavet nøyaktig åtte dager før det skjer. Da stikker den fra nordlige farvann og til Stillehavet for å beite.
Tilliten til hvalrossen som ”meteorolog” er så sterk at man ved Kvitesjøen i Russland sender melding til skip i Polhavet om at nå trekker hvalrossen sørover, så nå er det på tide at skip også forlater området.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Naturkatastrofer
Da det ble kjent at endringer i magnetfeltet før jordskjelv og vulkanutbrudd kunne oppfattes av dyr, lurte man på om dyrene hadde en sjette sans.
Det viste seg at de hadde evne til å reagere på endret lufttrykk og på kjemiske forandringer i luften, slik som gasser fra vulkaner eller ultralave lydfrekvenser fra vulkaner og tsunamier som er i emning. Positive ioner, det vil si statisk elektrisitet i luften, gjør at katter blir svært urolige og aggressive. Før jordskjelv og vulkanutbrudd frigjøres positive ioner i store mengder. Vibrasjoner før jordskjelv ser ut til å bli lettere oppfanget av dyr enn av mennesker. Katter, hunder, elefanter og andre dyr kan oppfatte ørsmå rystelser i grunnen, lenge før mennesket gjør det samme. Typiske symptomer på at noe dramatisk er i gjære, er ekstrem rastløshet og plutselig frykt hos dyrene, som flykter i panikk. Elefanter kan til og med varsle hverandre gjennom et meget komplisert seismisk kommunikasjonssystem.
I 373 f.Kr., få dager før det kom et stort og ødeleggende jordskjelv, forlot flokker av rotter, slanger og røyskatter den greske byen Helice.
Under flodbølgen i Sørøst-Asia ble forholdsvis få dyr offer for bølgen. De ante hva som var i emning og flyktet unna. Det fortelles om elefanter som brølte og sprang fra stranden, hunder nektet å gå på sin daglige strandtur med sine eiere, flamingoer forlot sine lavereliggende reirområder, flaggermus fløy bort i panikk, dyr i dyrehager sprang rundt i burene og prøvde febrilsk å komme seg ut.
Samtidig må det sies at flere dyresamfunn i strandområder langs Bengalbukten ble ødelagt, så dyrenes reaksjoner overfor kommende naturkatastrofer er ikke entydige.
Dyrenes atferd
Professor Bjarne Braastad er etolog og ekspert på dyrs atferd. Han jobber ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og er en av landets fremste på dette fagområdet. Braastad har stor respekt for de folkelige tolkningene av dyrs atferd. Han mener dyr har minst en sjette sans, kanskje også en sjuende og åttende sans:
- Dyr bruker nemlig alle sine sanser og kombinerer dem i et avansert system som gjør dem i stand til å registrere endringer i naturen. Tenk bare på hvor velutviklede evner fugler må ha for å kunne bruke sin avanserte navigasjonssans. Feiltolkninger av naturens budskap kan bety døden for alle dyrearter, derfor er sansene så skjerpet, mener Braastad, som har en teori om at de gamle dyrerasene har beholdt ”værsansen” mye bedre enn arter der det har vært drevet mye raseavl.
- Uten at jeg har vitenskapelige bevis for det, ser det ut til at foredling av dyr gjennom målrettet avl demper reaksjonsevnene deres. Villsau og sauer som går ute på beite, vil reagere mye tydeligere og raskere på væromslag enn den mer foredlede dalasauen. På samme måte vil den norske skogkatten lettere reagere enn rasekatter, som er mye sløvere i sine sanser. Likeledes er det med hunder. Jeg hadde nok ikke reagert på ståk og uro fra en yorkshire terrier. Derimot er en norsk elghund, som er en gammel og lite foredlet rase, mye mer å stole på i denne sammenhengen, mener Braastad.
#kampanje2#
Mer om jordskjelv
I Napoli-området tar innbyggerne dyrenes varsling på alvor. Ikke uten grunn er det populært å holde katt ved foten av vulkanfjellet Vesuv. Sist Vesuv hadde et større utbrudd, i 1944, kom mange unna takket være kattenes unormale oppførsel. De ble rebelske og prøvde i panikk å komme seg ut av husene.
 |
Dette fikk eierne til å stusse, og de sprang etter kattene ut døra. Varslingen skjedde en time før det store vulkanutbruddet kom.
I 1975 tok kinesiske myndigheter dyrenes varsling så alvorlig at de evakuerte en hel by. 24 timer etter kom jordskjelvet. Det målte hele 7,3 på Richters skala. Men da var alle innbyggerne i Haicheng i sikkerhet. Evakueringen skjedde ut fra dyrenes oppførsel, kombinert med seismiske data. Problemet er bare at dyr varsler noen skjelv med unormal oppførsel, men ikke alle. Hvorfor det er slik, er ikke kartlagt, sier Braastad.
Skeptiker
Selv om noen forskere hevder at dyr kan brukes i seriøs værvarsling, er andre skeptiske. Et amerikansk, geologisk selskap mener det er for usikkert å stole på dyrenes reaksjoner. De land som er mest utsatt for store og dramatiske værfenomener som jordskjelv og vulkanutbrudd, har forsket mest. Både Japan, USA og Kina har studert både ville dyr og husdyr i denne sammenhengen.
- Mye av forskningen på området er hemmelig. Det kan være store verdier å hente dersom man finner ut metoder til å utnytte dette bedre. Her til lands blir det nesten ikke forsket systematisk og vitenskapelig på området, mener Braastad.
Også stasmeteorolog Ole Nielsen er skeptisk og mener at det foreligger ingen meteorologisk forskning på dyrs evner til å varsle været. Han tviler på at dyr kan varsle kommende vær, men mener dyr kan formidle vær som allerede er ”på gang”.
- Svalene flyr lavt når det blir regn, hetes det på folkemunne. Årsaken ligger ikke i at svalene flyr lavere på grunn av selve regnværet som er i anmarsj, men fordi insektene de jakter på, alt opplever fuktigheten i lufta. Insektene søker mot bakken for å komme i skjul blant løv og kratt, svalene stuper etter.
Nielsen mener det er lett å forstå hvordan de folkelige værvarslene oppsto:
- Før vi fikk den offisielle værvarslingen, måtte folk ty til andre metoder. Det var viktig den gang som nå med forutsigbarhet når det gjaldt været, og folk prøvde å tolke alt som kunne tolkes, fra høythengende rognebær til dyrenes uling og nysing, eller hva det nå måtte være.
#kampanje2#