Sprer inspirasjon, livsglede og spiritualitet

Tips en venn på e-post Tekst: Kari Flaata Halling

Jeg har avtalt å møte Gro-Helen på hennes yndlingsrestaurant Bølgen og Moi på Frogner. Hun kommer mot meg, høyreist og flott, med et fargerikt rosa skjerf som blikkfang. Vi finner et hjørnebord, litt usjenert, og bestiller i første omgang kaffe. Praten kommer lett i gang.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

- Kan du si litt om det å være klarsynt og medium?

- Egentlig er jeg like klarhørt som jeg er klarsynt. Alle sansene mine spinner på en litt høyere frekvens enn det som er normalt. For meg handler mine evner om at jeg er det jeg kaller oversanselig. Det betyr ikke at jeg har noen flere sanser enn andre, men at jeg har utviklet evnene litt mer og bruker de på en litt annen måte enn folk flest, svarer Gro-Helen, som høsten 2011 har vært høyaktuell med programmene Åndenes Makt og Fra sjel til sjel.

Les også:
Familie i Åndenes Makt
Spiritualismen har alltid eksistert

I november har hun vært opptatt med seminaret Spiritualitet og livsglede, som gikk i Trondheim, Oslo og Bodø. I seminaret formidler hun et budskap basert på sin egen livshistorie og indre reise. Hun stiller spørsmålet om det går an å leve og være lykkelig samtidig og snakker om viktigheten av å leve i pakt med oss selv her og nå, slik at vi kan skape vår egen virkelighet og være med på å forme det samfunnet vi er en del av.

Yoga og meditasjon

- Lykken er ikke noe omgivelsene tilbyr deg. Den ligger inni deg som en kilde som venter på å bli oppdaget. Av deg! sier den spennende damen.

Det skulle ta førti år før hun selv forsto hvorfor og hvordan hun kunne skape sin egen virkelighet og hente frem sin lykke. Følelsen av ikke å høre til har gått som en rød tråd gjennom livet.

Gro-Helen har mer enn 25 års erfaring fra norsk næringsliv, hvor hun har arbeidet med salg og ledelse innen IT, bedriftsrådgivning, coaching og rekruttering. De siste fire årene har hun jobbet som medium og klarsynt for programmene Åndenes Makt, Den andre siden og Fra sjel til sjel på TVNorge.

- Jeg oppfatter deg som sterk, kunnskapsrik, selvsikker, litt mystisk, men også jordnær. Stemmer dette?

- Det stemmer veldig bra. Jeg er også veldig sosial, men klarer ikke selskapeligheter ut i de små nattetimer. Jeg er et typisk A-menneske, som liker å stå opp i sekstiden om morgenen, derfor legger jeg meg også tidlig, ca. halv ti om kvelden!  Hver morgen gjør jeg yogaøvelser, som går på pust og bevegelse. Hvis jeg ikke hadde trent i dag, hadde jeg ikke kommet meg hit, innrømmer Gro-Helen, som for tiden plages med store smerter i ryggen.

Hun mediterer også, gjerne flere ganger om dagen:

- Det er en indre reise. Jeg drar av gårde og henter informasjon som er nyttig for meg. Noen ganger mediterer jeg bare for å hvile, noen ganger for å forstå og noen ganger er det for å oppleve. Meditasjon kan være så mye. I dag tidlig, før jeg skulle ha dette intervjuet, koblet jeg for eksempel ut hjernen ved å skrive. Det gikk to timer før jeg oppdaget at det hadde gått tid i det hele tatt.  Det er meditasjon for meg!

Gro-Helen røper med dette at hun er i gang med å skrive bok, som sannsynligvis kommer ut til høsten.

Munken i Nidarosdomen

Gro-Helen er født i Tromsø, men oppvokst i Trondheim. Her bodde hun til hun var 20 år. Klarsynte og mediale evner har hun alltid hatt, men fra hun var seks år begynte hun å styre evnene, for da oppdaget hun at hun skilte seg ut fra andre mennesker. Med dette kom frykten for ikke å være som alle andre, for å bli forlatt, avvist og for å forsvinne ut i intet!

Når hun kontrollerte evnene, unngikk hun å skremme folk rundt seg ved å forutse hendelser og sette ord på ting hun ikke kunne vite noe om.

- Da jeg bodde i Trondheim, var jeg ofte i Nidarosdomen. Her fikk jeg en venn, som var munk. Han snakket ikke norsk, men formidlet til meg at jeg skulle gjøre meg kjent på stedet, for det ville få betydning for meg senere. Jeg fortalte mine foreldre om dette, og ingen syntes det var noe rart. Den gang kjente jeg ikke til historien om munken i domkirken, men da jeg mange år senere fikk høre om den, forsto jeg at min venn ikke hadde vært et levende menneske, men en gjenganger fra en annen tid, forteller den sympatiske damen med herlig trønderdialekt.

Livskrise

Som voksen ble materielle goder viktig for Gro-Helen. Hun var opptatt av karrieren og å tjene penger. Som 26-åring fikk hun magesår, men stresset videre i samme dur. Da hun fikk en sønn, var hun lykkelig en stund, før hun opplevde å ikke strekke til. I 1994 opplevde hun stor sorg. Hun fikk tvillinger, men datteren overlevde ikke. Samtidig var hun opptatt av ikke å bryte sammen. Kort tid etter fikk moren hjerneslag. Hun hadde vært hennes støtte og trygge forankring i livet.

I dag føler Gro-Helen at livet er godt å leve. Hun klarer å være i en grunntilstand av livsglede, balanse og indre ro, mellom livets opp- og nedturer. Foto: Kari Flaata Halling

Gro-Helen var gift med en pilot, som var mye på reise. Hun er enebarn og hadde ingen familie i Oslo.  Tobarnsmoren fikk ansvaret for syke foreldre og en syk bestemor i Trondheim. Ekteskapet endte i skilsmisse, og karrieren måtte avsluttes. I 2002 døde moren, og hun følte seg helt alene.

- Jeg falt helt sammen, fikk etter hvert diagnosen ME og i syv år ble utslitt mitt sceneteppe. Men dette var også starten på å bli frisk. Jeg kunne ikke holde igjen lenger. Overgivelse var den eneste metoden som var tilgjengelig. Jeg åpnet opp for et større perspektiv og fikk raskt kontakt med den andre siden. Det var som om hjelperne mine aldri hadde forlatt meg, men hadde derimot passet på meg mens jeg trodde jeg gikk alene, forteller Gro-Helen.

Mange guider

På en av hennes indre reiser fikk hun en dag høre en kraftfull, maskulin stemme som talte til henne gjennom det høyre øret. Han ble hennes guide fra hun ble syk med ME, og er fortsatt alltid med henne. Guiden har gitt henne læresetninger og leksjoner som det har vært opp til henne å fordype seg i. Men Gro-Helen har også mange andre guider som hun kan henvende seg til:

- Moren min er en veldig sterk guide, og når jeg står fast i spesielle ting, så henvender jeg meg til henne. De fleste av slektningene mine har gått over til den andre siden. Jeg kan påkalle dem om jeg ønsker, men føler ikke at jeg har så mye behov for det. Moren min har en spesiell funksjon, og hun bruker jeg ofte. Når jeg kjører bil, spør jeg om faren min kan hjelpe meg, for da blir jeg veldig trygg. Datteren min guider meg når jeg står fast på ting!

Gro-Helen drikker jevnlig kaffe mens vi prater. Innimellom blir vi avbrutt av at noen hun kjenner sier hei, og hun reiser seg og gir rause klemmer. Hun legger også inn noen røykepauser, som tydeligvis er obligatorisk.

Debuterer på TV

I de syv årene Gro-Helen var helt eller delvis sykmeldt, jobbet hun med coaching og rekruttering i næringslivet. En dag spurte en kollega om hun ville bli med på et program om coaching på TVNorge. Hun svarte ja, selv om hun ikke hadde noe ønske om å være på TV. På ett av møtene med TVNorge, spurte Tom Strømnæss om hun hadde lyst til å prøve seg i Åndenes Makt.

Gro-Helen Tørum kommuniserer med åndeverdenen i Åndenes Makt. Foto: TVNorge

– På den tiden var jeg ikke klar til å stå frem med evnene mine i det hele tatt, men etter seks måneder sa jeg likevel ja til å bli med i programmet. Jeg fikk sterke bekreftelser på at tiden var kommet, sier Gro-Helen, som fortsatt har ME, men sykdommen har ikke lenger kontroll over henne.

I dag må hun passe på å få nok hvile. Hvis hun krysser grensene og går over i et gammelt mønster i forhold til å prestere og være perfeksjonist, så blir hun utmattet og sliten.

- Når det gjelder livskrisen, tror jeg det kom til et punkt hvor Universet sa til meg:

- " Nå er det på tide du forvalter oppgaven din". For å gjøre dette, var det en forutsetning å lære å leve på en annen måte. Jeg tror at sykdommen har lært meg det. Den har lært meg mye om ydmykhet, om tålmodighet, om overgivelse og mange slike sentrale ting i det å leve og være et helt og fullt menneske. Som jeg hadde hoppet bukk over før! 

Frykt

- Frykten har vært min følgesvenn hele livet, blant annet frykt for å leve, miste fotfestet, for å fly og for døden. Når frykten tar så mye plass, slik det gjorde hos meg, blir det vanskelig å puste. Jeg gikk på medisiner, forteller Gro-Helen, som etter mye hardt arbeid lærte å overkomme frykt med tillit.

Hun tok blant annet en utdannelse ved HumaNova, en skole i selvutvikling og psykosyntese. Det første året gikk hun mye i terapi.

- Jeg lærte at frykt ikke bare er en følelse, men også et instinkt som alle dyr og mennesker er født med. Vi trenger litt frykt, for den er en ledesnor i livet, som gjør at vi tar vare på oss selv og beskytter oss for farer. Men i løpet av livet kan frykten bre seg og komme ut av kontroll, sier Gro-Helen og legger til:

- Tidligere var jeg veldig redd for å dø. For meg var døden et svart ingenting. Når jeg overkom min egen frykt, overkom jeg også frykt for døden. Men den dagen jeg ligger der og skal ta mitt siste åndedrag så vet jeg jo ikke om jeg kommer til å være redd for å dø. Jeg har ingen erindring om det. Men for selve døden er jeg ikke redd.

- Men du er ikke i tvil om at det er noe etterpå?

- Jeg er jo ikke det. Og jeg er ikke i tvil om at det har vært noe før heller. Gjennom regresjoner vet jeg jo at jeg har levd før. Jeg har opplevd å dø, men jeg har ikke opplevd selve overgangen, svarer hun.

Livet her og nå

Selv om Gro-Helen tror på reinkarnasjon og tidligere liv, er det livet her og nå som hun er mest opptatt av:

- Hvis jeg står fast med ting i dette livet, kan jeg gjennom regresjon ha nytte av å se et annet liv for å forstå. Hvor jeg er, og hvorfor jeg er der, er ikke så viktig. Det som er viktig er at den blokkeringen jeg jobber med nå, og som jeg ikke kan forstå ut fra dette livet, kan oppklares gjennom å hente informasjon fra et annet liv. Det betyr at det er noe karmisk, at det er en stor læresetning jeg jobber med. Da kan jeg nøste meg tilbake og se på mange liv. Dette er helt naturlig for meg!

- Jeg har blitt verdensmester i å være meg! Foto: Kari Flaata Halling

Gro-Helen nyter fortsatt sin kaffe, selv om maten har kommet på bordet. I mitt indre ser jeg for meg et bilde fra programmet Fra sjel til sjel, der hun sitter ute i skogen med sin kaffekopp, i fortrolig samtale med klienten. I følge Gro-Helen er det tre ting som symboliserer henne: Det er farget lipgloss, som står for forfengelighet. Så er det kaffe, som står for kos. Det siste er at hun ikke bruker ”manus” i livet sitt, det vil si at hun er fri til å leve som hun vil og har en veldig skapende sjel:

- Det egentlige livet begynner når vi slipper kontrollen. Jeg tror det er viktig at vi begynner å flytte oppmerksomheten fra å prestere til å skape!

På sine foredrag, kurs og seminarer forteller hun om hva det betyr å skape sin egen virkelighet, Det handler ikke nødvendigvis om å velge den enkleste, lyseste eller minst smertefulle veien. Å leve livet fullt og helt er å ta imot det som kommer med åpne armer, både motgang og medgang, sorg og glede, smerte og nytelse.

Offerrollen

- Slutt og syt, begynn å leve! sier Gro-Helen. Hun opplever at mange mennesker er fanget i den såkalte offerrollen, og den må man ut av for å være i stand til å leve 100 prosent:

- Når du er i offerrollen, sier mennesker at det er ikke så farlig med meg, jeg er jo så ”liten” og tar ikke særlig plass. Det offeret egentlig gjør er å ta all plassen, fordi vedkommende suger omgivelsene tomme for energi. Offeret skaper mye drama for å få oppmerksomhet. Uansett hvor mye du fyller på, og hvor mye oppmerksomhet du gir til det offeret, så renner det ut i den andre enden.  Det blir aldri nok! Offeret blir også selv tappet for energi, men de skjønner ikke hvorfor. De er som små barn som vil ha trøst i stedet for å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv.

Hun erfarer at det ofte er forsiktige og sårbare mennesker som krever mest. De som sier klart fra hvor grensen går, og hva de vil ha, tar ikke energi fra oss. Gro-Helen beskytter seg mot slike offer, og hun tror det er derfor mange opplever henne som ganske tøff.

Utenomjordiske

- Jeg er ikke et fysisk medium og går veldig sjelden i transe. Jeg er opptatt av å være her og nå, men det har vært utfordrende. Jeg har vært mye på reise ”der ute”, og alt som tar meg bort fra her og nå, prøver jeg å unngå!

- Har du kontakt med utenomjordiske?

- Ja, det har jeg! Jeg har alltid hatt det, men det har aldri vært helt naturlig for meg. Det betyr at jeg sannsynligvis har en veldig sterk kobling til noe som foregår utenfor denne definerte virkeligheten. Å være i slik nærkontakt med de kreftene er utfordrende, og det er fordi at det er slitsomt å hente informasjon derfra og transformere hit. Jeg har lært meg å styre dette selv. Jeg kan si at dette vil jeg ikke. Jeg vil være her, jeg vil være nå! Men når jeg selv vil reise, når jeg er rede til å ta imot og transformere informasjon og opplevelser fra dem, så sier jeg fra. Men jeg er sjefen! Men jeg har ikke alltid vært det!

- Hvorfor tror du at du får slike beskjeder?

- Fordi jeg kommer derfra. Det er en planet som er mange dimensjoner fra vår planet. Jeg er her på besøk og for å gjøre en oppgave. Det å reise med disse UFOene er kun en måte å transportere bevisstheten på.

- Eksisterer UFOer i ordets rette forstand?

- Å ja, og i det bevissthetsnivået ser man det jo også. I dette eteriske svinger energien ekstremt mye raskere enn lysets hastighet, som er et jordisk begrep. Så det å hente dette veldig eteriske ned i materien, er veldig slitsomt! Det er ikke vanskelig å være der ute. Problemet er å komme tilbake hit!

- Hvis du blir der ute, dør du i jordisk forstand?

- Ja, men nå vet jeg at min beslutning om å leve eller dø er utenfor mitt mandat, så akkurat nå skal jeg være her. Jeg skal visstnok være her veldig lenge, sier Gro-Helen.

Mayakalenderen

- Hvorfor nøler de utenom jordiske med å gi seg til kjenne? Er det fordi vi er redde?

- Vi er i en vibrasjon som ikke tåler det. Når vi hever vår bevissthet og begynner å bevege oss oppover i disse bevissthetsdimensjonene, vil det være en naturlig konsekvens at vi får kontakt med utenom jordiske, svarer den spirituelle veilederen.

- Det at vi hever vår bevissthet er vel nettopp noe av det som skjer i 2012?

- Hvis du bruker Colleman sine beregninger, så ble Mayakalenderen avsluttet 28. oktober 2011. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er en spesifikk dato som markerer overgangen. Jeg tror at Mayakalenderen også har sine begrensninger i forhold til hvor konkret den kan være. Jeg tror denne åpningen av bevisstheten allerede har skjedd. Det vil skje mange ting i kraft av så mange mennesker har høynet sin bevissthet. Det er mye makt som skal utlignes. Når troen på makt opphører, blir vi helt andre individer. Det vil fortsatt være mennesker på jorden som forvalter makt, men makten har ingen verdi så lenge ingen undertrykker seg. Det er jo det som skjer nå. Vi reiser oss som individer og sier at vi finner oss ikke i ting lenger, sier Gro-Helen, som ikke er av dem som tror at verden går under i 2012.

Parallellfamilien

Gro-Helen er sjaman, bruker trommer og fløyter. Hun har gått i lære hos sjamaner:

- Sjamaner lever i forskjellige kulturer, men essensen er den samme. Sjamanene er jo bindeleddet mellom virkelighetene. Jeg hadde ønsket at jeg kunne levd mye mer etter dette, for det sjamanistiske spiller helt og holdent på lag med naturen. Jeg er avhengig av naturen for å hente energi, men er der alt for lite. Skulle gjerne bodd i naturen, men det er en utfordring når du lever i et urbant samfunn. Jeg tror jeg har en oppgave i å være i dette urbane og ikke bo i skogen, men jeg savner den, innrømmer Gro-Helen, som har en god og nær kontakt med barna sine, to gutter på 17 og 21 år, som begge bor hjemme.

- Det finnes et sted på jord som jeg er helt trygg, og hvor jeg ikke vil bli forstyrret på noen måte, og det er i hjemmet mitt. Derfor er det mange restriksjoner hjemme hos oss: Ingen alkohol, et begrenset antall venner på besøk; ingen av guttenes venner overnatter uten at jeg har blitt kjent med dem først, fordi dette er det eneste fristedet jeg har, der jeg kan slappe av!

Men det er ikke bare jordiske vesener hun kan bli forstyrret av, derfor må hun også sette en grense for åndevesener som besøker hjemmet hennes:

- Det er ikke noe skille mellom den andre siden og virkeligheten her på jorden. I øyeblikket er det noen åndevesener som lever et parallelt liv i hjemmet mitt. Det oppleves som om det er en helt annen familie som også lever i huset. Jeg har jo hatt hjemmet mitt fullt av åndevesener, derfor har jeg blitt veldig flink til å lukke igjen. Jeg har faktisk en dame som jevnlig renser huset for åndevesener. Jeg føler det er litt vanskelig å gjøre dette selv!

Helvete er på jorden

- Hvorfor er det noen som finner lyset og andre ikke?

- Det kan være at ektefeller har lovet ikke å forlate hverandre, slik at når den ene dør, så blir den andre igjen og forvalter det de har skapt sammen. Noen dør dramatisk i en ulykke, og frykten tar overhånd, slik at de velger ikke å gå inn i det lyset som møter dem. Noen tror på helvete og har gjort så mye galt at de ikke vil gå inn i lyset. Så det er mange årsaker til at sjeler henger igjen, men det er en mening i den store sammenhengen, svarer Gro-Helen.

- Men du tror ikke på helvete?

- Jo, det gjør jeg. Helvete er her på jorden, og det er utrolig mange mennesker som lever i et helvete. For mange er dette livet skjærsilden. Så det tror jeg på, men jeg tror ikke det finnes et annet sted! Det er derfor jeg ikke kan forholde meg til den troen vi har i vår statskirke, nettopp fordi at de tror på himmel og helvete!

- Hva med de som har utført onde gjerninger her på jorden? Hva skjer med dem etter døden?

- Alt er ubetinget kjærlighet, så jeg tror at de som har forvaltet ondskap her på jorden, kan komme til å leve et liv i total kjærlighet etterpå. Og jeg tror de som lever veldig kjærlighetsfullt i dette livet, for eksempel kan oppleve et voldelig liv en annen gang. Gjennom mange liv, skal vi erfare alle aspekter av livet. Det er slik vi lærer, mener Gro-Helen.

Kurs i næringslivet

På TV renser Gro-Helen hus og fører åndevesener over i lyset, og hun hjelper folk å få kontakt med sine kjære avdøde. Utenom de faste programmene, tar hun svært få oppdrag og veldig lite enkeltkonsultasjoner.

- Jeg opplever at folks utfordringer, problemstillinger og spørsmål har mange fellestrekk, så hvis jeg jobber i en gruppe, og ikke ”en til en”, så vil gruppen være med på å skape en synergi. Derfor kjører jeg kurs og jobber en del i næringslivet med dette, sier den erfarne rådgiveren.

- Hvordan bruker du evnene dine til å jobbe i næringslivet?

- Når jeg har en kandidat, så ser jeg dette mennesket og vedkommendes potensial. Så lenge næringslivet er åpent for meg, er det også åpent for evnene mine. Jeg tror også det handler om min evne til å være her og nå. Hvis jeg hadde vært en av de som ”fløy av gårde”, og ikke kunne oversette informasjonen som forefinnes der ute til noe som er nyttig her og nå, så ville ikke næringslivet ha bruk for meg. Fordi jeg har evnen til å være logisk og tilstedeværende, så spiller det jo ingen rolle om jeg er klarsynt eller ikke.

I dag føler Gro-Helen at livet er godt å leve. Hun klarer å være i en grunntilstand av livsglede, balanse og indre ro, mellom livets opp- og nedturer:

- Jeg har blitt verdensmester i å være meg! Jeg har overgitt meg til min egen ekspansjon, tror jeg, og den skjer kontinuerlig. Jeg prøver å henge på, og det eneste redskapet jeg har til disposisjon er å overgi meg hver eneste gang!

Gro Helens hjemmeside: www.grohelentorum.no 

Slik blir 2025 for deg! Bestill et personlig årshoroskop