Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Tove Kristin Haugen bor i en trivelig enebolig på Råholt i Eidsvoll kommune sammen med ektemannen Sven Jøran, datteren Marte Ida (13) og kattepusen Vanessa (2). Eldste datteren Linda Beate (21) har samboer og bor i nabolaget.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Da Tove var 19 år, var hun i tre bilulykker på ett år. Alle tre gangene ble hun skadet, mest i den siste ulykken. Hun har vært uføretrygdet siden eldste datteren var to år. Siden har hun også fått gikt.
Les også:
Marcello Haugen: Trollmannen, mystikeren, naturlegen og vismannen
Arven etter Marcello Haugen
Hverdagen har derfor tidvis vært tung og vanskelig for Tove, men hun har alltid hatt evnen til å fokusere på det positive. Sykdom vil hun helst ikke snakke om.
Hun vil heller snakke om Marcello Haugen, Norges kanskje mest kjente klarsynske gjennom tidene, som døde i 1967, nær 90 år gammel. Tove kommuniserer jevnlig med Marcello og hun brukes som et redskap til å formidle tekster, dikt og viktige budskap, som han ønsker skal ut til menneskeheten.
Mange hjelpere
Før intervjuet var Tove litt spent, men samtidig trygg, for hun vet at det som skjer videre er i Marcellos ånd:
 |
| Tove kjøpte dette vakre portrettet av Marcello for mange år siden |
- Marcello har vært veldig aktivt til stede i dag. Han snakket til meg om at han var rundt i huset og klargjorde ting og følte litt på at energien rundt her var bra. Han fortalte at jeg kunne være trygg på at møtet med journalisten ble vellykket, og at vi ville få frem tingene slik vi ville ha det. Han skulle selv være tilstede og hjelpe til. På mange måter er det nesten som han tar over litt når jeg prater, legger liksom ordene i munnen på meg, sier Tove, som snakker sakte med rolig, behagelig stemme. Hun fremstår som en stillferdig person, nesten sjenert. Hun har ikke på seg prangende, fargerike klær, men en kledelig, hvit bluse. Det er ikke tilfeldig at hun valgte nettopp den:
- Jeg var litt stressa på forhånd. Fant frem mange klær og lurte på hva jeg skulle ha på meg i dag. Marcello hjalp til med å velge den hvite blusen. Da var det liksom greit for meg, og jeg ble rolig.
Tove føler at hun har mange hjelpere rundt seg, og hun føler seg aldri alene:
- Marcello er veldig fremtredende som guide og veileder. Jeg ber ham ofte om hjelp og støtte, og det går stort sett som han vil ha det. Jeg overlater alt til ham. Mine besteforeldre er også med meg, og jeg har et godt forhold til engler. De er helt klart mine hjelpere. Englene gir meg en indre ro, trygghet, en form for altomfattende kjærlighet. De gir meg visshet om at jeg blir tatt hånd om!
Alternativ behandler
Tove har bestandig vært klarsynt, men i begynnelsen så hun stort sett mennesker som skulle dø, og hun fikk ganske detaljerte beskrivelser:
- Jeg spurte om å få slippe, for det var veldig tungt, og selv om jeg fortsatt ser slikt av og til, er det heldigvis nesten borte nå!
Først i den senere tid har Tove tatt imot folk hjemme. Hun driver med healing, renser hus og er klarsynt.
- Det går i perioder. Hvis folk ringer, så gir jeg konsultasjoner på telefon, også fjernhealing, men jeg averterer aldri. Jeg renser hus, og mange spør hvorfor det er så mye av dette akkurat nå. Jeg sier at det har det alltid vært, men vi har ikke forstått, oppfattet eller innsett at det kanskje er noe mer enn det vi godtar, sier den alternative behandleren, som fremstår som meget troverdig.
- Du må passe på ikke å rense bort Marcello?
- Nei, han renser jeg ikke bort.
- Har du sett åndevesener her i huset?
- Ja, bortsett fra Marcello, har faren min vært på besøk. Hvis jeg renser hus får jeg veldig fort opp noe, ofte fremstår åndevesener som skygger, men av og til kommer det et bilde, andre ganger kan jeg se omrisset, hvordan de er kledd, alt avhenger av hvor tydelig de vil være. Det er viktig at de blir ledet trygt over, at de ikke skal være redde. Noen sier at her kan det ikke være noen, for dette huset er helt nytt. Men det går flere generasjoner og årtusener bakover i tid. Det ligger i grunnen, men det kan også følge personen som bor der.
Den Hvite Sommerfugl
Tove har tidligere aldri vært spesielt opptatt av Marcello Haugen, og hun har heller ikke lest om ham. Likevel har hun alltid syntes han var en spennende person. At hun av alle personer skulle få kontakt med Marcello var derfor høyst besynderlig.
- Det startet i juli 2008. Vi var på ferie i Gausdal hos slektninger til mannen min. Da fikk jeg plutselig for meg at jeg ville ned til Svarga og kapellet til Marcello. Jeg følte at det var meningen at jeg skulle dit.
Svarga var i privat eie, og jeg forsto at det ikke var så lett å få tak i nøkkelen, men min svigerinne skulle ordne dette. Vi fikk en avtale om at vi skulle hente nøkkelen på en lørdag, men det gikk ikke i orden. Jeg var likevel fast bestemt på at jeg skulle dit. Jeg fikk med meg mannen min og eldste datteren min. ”- Du kommer sikkert ikke inn,” sa mannen min. ” – Jo, jeg skal inn. Det er jeg helt sikker på,” svarte jeg.
Da vi kom til Svarga, et veldig flott sted, så jeg meg rundt og oppdaget ei lita, rød stue, der døra sto på gløtt. Jeg gikk og banket på. En eldre mann kom ut, og jeg spurte om jeg kunne få låne nøkkelen til kapellet. Det skulle jeg mer enn gjerne få lov til. Vi gikk inn og følte umiddelbart en ubeskrivelig flott og spesiell atmosfære. Jeg gikk en runde for meg selv først, satte meg ned ved bysten til Marcello og ba om at hvis det var meningen at jeg skulle videre med det jeg drev med i dag, og hvis det var noe mer jeg skulle vite, så måtte han gi meg et tegn. Plutselig dukket det opp en hvit sommerfugl foran vinduet. Jeg sa at hvis det var meningen, så måtte jeg få se sommerfuglen en gang til, og det gjorde jeg. Faktisk fikk jeg se den i alt tre ganger. Det var god nok bekreftelse, og jeg sa takk. Jeg fikk også vite at det skulle komme mer, og i ettertid forsto jeg at dette var skrivingen!
#kampanje2#
Kjenner røyklukt
- Datteren og mannen min syntes også Svarga var veldig spesielt. Da vi kom hjem til svigermor, så begynte jeg å kjenne at det luktet piperøyk rundt meg. Jeg sa ikke noe, men så gikk det et par uker til, og vi skulle besøke noen slektninger av mannen min. Jeg satt ved siden av mannen min i en sofa og pratet. Plutselig så vi på hverandre. Det stinket av piperøyk. Ingen av oss røyket. ”- OK, nå har jeg fått bekreftelse. Det er Marcello,” sa jeg, overbevist om at piperøyken kom fra ham. Etter dette kom han hjem til oss med jevne mellomrom. Plutselig ble jeg vekket om natta av røyklukt.
I begynnelsen forsto jeg ikke helt hva han ville meg. Etter hvert fikk jeg en bekreftelse på at jeg skulle skrive, men ikke hva jeg skulle skrive. Jeg har aldri vært noen skrivende person. Likevel begynte jeg å skrive. Jeg så ord ble formet, men så ikke noen mening i ordene. Det var akkurat som om ting ble lest til meg. Jeg måtte bare fortsette å skrive, og synes jo det var veldig spennende!
Etter hvert som Tove begynte å se nøyere på det hun hadde skrevet, forsto hun at det var veldig mye mening i det som kom frem. Innholdet lå på et mye dypere plan enn slik hun vanligvis tenkte.
- Spurte du om det virkelig var Marcello som kommuniserte med deg?
- Ja, for jeg var jo usikker. Men senere har jeg også sett ham fysisk, og folk jeg har hatt til behandling, har også merket at Marcello av og til kommer inn og hjelper til. Sitter det folk og venter på behandling, og Marcello synes de har ventet lenge nok, kan han skru av lysene og senere skru de på igjen. Både mannen min og døtrene mine kjenner røyklukt. En gang synes mannen min det ble vel intenst. Jeg så at Marcello sto ved sengen og røyket. Mannen min sa: ”- Kan du ikke be ham møte deg et annet sted!” Da begynte han i stedet å komme andre steder, for eksempel mens vi satt ved kjøkkenbordet og spiste, sier Tove.
Innvielser
- Når jeg har hatt innvielser, er det flere som har merket røyklukt, fortsetter Tove.
- Innvielser?
 |
| Tove har malt dette bildet, kalt ”Innvielsen”: Hvit duk, 3 røde roser som ligger i en pyramide, med et hvitt lys midt i. |
- Det fikk jeg også nedtegnet av Marcello. Han ga nøyaktig beskrivelse av hvordan innvielser skal foregå. Det skal være en hvit duk, tre røde roser som ligger som en pyramide, med et hvitt lys midt i.
- Alle skal ta lyset inn i seg og se på det. Etter hvert har jeg fått et personlig ritual, som jeg ikke har nedskrevet, og som jeg velsigner hver og en med på hodet. Etter det må de gå ut og ta det nye lyset og energien inn i seg. Så går vi inn igjen, og da kan det hende jeg får beskjed via Marcello om jeg skal gi hver enkelt en beskjed de skal ta med seg.
- Slike innvielser har jeg gjort med mange, som er interessert i å åpne opp og ta imot den nye energien som har kommet ned til jorden i disse tider. Samtidig frigjøres du fra den gamle, nedarvede energien som sitter i deg, slik at det blir en forløsning, og du på en måte starter på nytt. Det har vært godt å få hjulpet mange med dette. Alt går via Marcellos form for energi. Mange som har tatt del i innvielsen, har fått store opplevelser. De har følt nærværet av Marcello, kjent røyklukt, følt at de har blitt tatt på, blant andre ting.
Tove har vært et par ganger på messer, der hun har hatt innvielser og lest en del av det kanaliserte budskapet som er nedskrevet via Marcello Haugen.
Spesiell opplevelse
- Når jeg ser tilbake, innser jeg at det nok var meningen at jeg skulle til Svarga for å komme meg videre, sier Tove og viser vei til 2. etasje. På veggen i gangen henger et vakkert portrett av den berømte klarsynte. Hun er svært glad i dette bildet, som hun var heldig å få kjøpt for flere år siden. Plutselig sier Tove at hun kjenner sterkt nærværet av Marcello og bekrefter at han står ved siden av henne.
Etterpå setter vi oss i stua, og Tove viser side opp og side ned med skrevne ord, som Marcello Haugen har kanalisert til henne. I noen perioder er kanaliseringen veldig intens, men det kan også gå en liten stund mellom hver gang.
- Kommer informasjonen til deg uten forvarsel?
- Jeg konsentrerer meg ikke i det hele tatt. Plutselig er Marcello der, og da er han utålmodig og ber meg begynne å skrive med en gang. Da må jeg sette meg ned og vente på det som kommer. Marcello har veldig lenge mast på at jeg skal gå ut med budskapet. Han synes jeg har vært veldig treg, men jeg synes selv jeg har vært flink som har deltatt litt på messer og hatt noen innvielser hjemme hos folk, sier Tove, som er ydmyk i forhold til dette arbeidet.
Plutselig ser hun på meg og utbryter:
- Nå kommer han ned trappa!
Vi nøler litt, men fortsetter arbeidet med papirene. Først da jeg reiser meg og går til andre delen av stua, kjenner jeg pipelukten, ikke veldig intens, men sterk nok til at jeg ikke er i tvil. Jeg blir litt satt ut, men Tove viser en tydelig lettelse:
- Endelig! Jeg fikk beskjed av Marcello at du skulle få kjenne røyklukten, men da det gikk så lang tid begynte jeg å tvile!
- Hvorfor tror du at Marcello valgte nettopp deg? spør jeg etter å ha hentet meg inn igjen etter den noe spesielle opplevelsen.
- Det er et vanskelig spørsmål. Han ga meg på en måte et kall; at jeg skal følge hans veiledning.
- Kanskje det er for at du heter Haugen? sier jeg spøkefullt.
- Ja, kanskje han syntes det var greit at det var en Haugen som formidlet budskapet videre, svarer Tove og ler.
Du kan ta kontakt med Tove på mail: tove.k.haugen@hotmail.com
Lysarbeidere
Lysarbeidere, healere, veiledere og andre som driver med energi, fred, kjærlighet,
stå på og vær til stede i livene deres og andres. Jo mer vi kan gi og hjelpe, jo bedre vil det bli!