Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Ayla er tre år og har allerede hatt fem kull med valper. I løpet av de tre årene hun var ”i fangenskap”, var hun omtrent ikke ute av hundegården. Hunden sto i ca. 1 meter lang kjetting til hundehuset og fikk lite mat.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
”På rømmen”
- Ayla kom hit en onsdag ettermiddag, og torsdag kveld forsvant hun, da vi var på besøk hos de som hadde en av valpene hennes. Hunden ble etterlyst blant annet i lokalavisen. Dagen etter at Ayla forsvant, var det noen som tipset meg om Maija, og jeg tok kontakt med henne.
Maija kunne beskrive hvordan det så ut der hunden var. Prøvde å lete på kartet og finne steder etter hennes beskrivelser. Noe av det hun sa lignet veldig på hjemme hos meg. Jeg hadde hester her, som hun også så. Det kan jo hende at Ayla har vist henne sitt nye hjem, mener Christina, som naturlig nok var veldig fortvilet.
Hun fikk ikke ro, ringte og ”maset” på Maija hver dag og lette etter hunden. Maija så et museum, og Christina forsto at det kunne være museet ikke langt unna der hunden forsvant. To dager etterpå ble den observert der.
- Tidlig lørdag morgen var det noen som ringte meg. Hunden hadde da vært borte i ni dager. Hun var veldig sky. Prøvde å lokke henne inn i en felle, men hun var for smart til det. Jeg snakket jo med Maija hele tiden, og hun sendte masse kjærlighet og lys og prøvde å overtale Ayla til å komme frem. På natta gjorde hun det. Vi hadde med den ene valpen hennes. Jeg og en venninne satt sammen med valpen bak bilen min. Til slutt kom Ayla frem. Da viste hun tillit og spiste av hånden vår, forteller Christina, som er veldig takknemlig over at Maija har hjulpet henne masse med Ayla.
Dyrekommunikasjon
Etter at hunden var vel hjemme hos Christina, tok hun på nytt kontakt med Maija. Christina ønsket å bli bedre kjent med hunden sin og ville at Maija skulle kommunisere med den.
Maja og Christina snakket med hverandre på telefon, sendte diverse sms, og til slutt oppsummerte Maija alt i en fyldig mail, der Ayla fortalte hvordan hun hadde det ”i fangenskap”. Hun var sliten og deprimert, var i ferd med å sulte i hjel og ville ikke mer.
Etter at Christina tok henne til seg, følte hunden seg fri for første gang. Hun hadde ikke drømt om at hun kunne ha det så fint, være sammen med menneskene, få komme inn som en del av en familie, ligge i sofaen. Ayla ga uttrykk for at hun ønsket å bli holdt i bånd, for hun var redd hun igjen kunne stikke av. Ikke for det hun ikke ville være hos Christina, men hun hadde en usikkerhet i seg. Når hun var ute i det fri, var hun redd for å gå til menneskene igjen, for da måtte hun kanskje tilbake til hundegården, der hun hadde hatt det så fælt.
Maija skriver videre om hundens helseproblemer, blant annet kjenner Maija en sårhet i tannkjøttet og litt på tenner i venstre overkjeve. Hunden er også veldig sammenpresset i kjevene, derav spenninger i hodet og bak øyne. Dette mener Maija en kiropraktor/osteotat for dyr kan rette på.
I mailen står det også hvilke traumer hunden har dratt med seg, for eksempel er hun usikker på menn. Ved å lese om hvordan hunden har det, føler, og hvilken tanker den har om fremtiden, kan Christina komme enda nærmere sin nye venn:
- Ayla er veldig reflektert over ting. Hun sier at hun har lyst til å være min læremester, slik at jeg også kan lære dyrekommunikasjon. Akkurat det har jeg tenkt å gjøre, sier Christina, som skrev en hjertelig tilbakemelding til Maija etter at hun kommuniserte med hunden hennes:
- Tusen takk for samtalen. Jeg sitter bare og gråter, gikk rett opp til Ayla og ga henne en stor klem. Fortalte henne at hun ikke skal reise fra meg, og vi skal være et team. Hun har ifølge dyrlegen betennelse i tannkjøttet, så det har trukket seg oppover, og det er noen av tennene på venstre side som kommer til å falle ut. Jeg bløter alltid opp tørrforet hennes, så det ikke skal bli vondt for henne å spise. Skal ta kontakt med kiropraktor så fort jeg får mulighet.
Funnet seg til rette
- Har Ayla stukket av flere ganger?
- Ja, for noen dager siden. Jeg var på jobb om kvelden. Samboeren min var alene med henne. Da hadde hun løpt ut døra. Hunden er redd for ham. Jeg sa at la henne være ute til jeg kommer hjem. Da jeg kom hjem, gikk jeg rundt huset og ropte på henne. Da bare løp hun mot meg, svarer Christina.
Nå har Ayla blitt litt varm i trøya, har begynt å gjøre litt rampestreker, og har funnet seg godt til rette. Hun har blitt god venn med Balder, den andre hunden i huset.
- Det hender de ligger i sofaen begge to, sier Christina, som har blitt aktiv med i Dyrebeskyttelsen.