Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Tidligere var Angie Kruger en kjent karatelærer, som ofte figurerte på diverse TV-kanaler og aviser i Storbritannia. Ut fra et bilde jeg hadde sett av henne, forestilte jeg meg en kraftig, muskuløs, kanskje litt mannhaftig dame. Så får jeg møte en nydelig, liten og nett dame, pent sminket, med kortklippet hår. Hun virker langt yngre enn sine 53 år.
For andre gang er Angie og hennes åndelige veileder Richard i Norge for å holde workshops (trance developments and reading), etterfulgt av private sittings.
En demonstrasjon består i at Richard kanaliserer gjennom Angie, og han svarer på spørsmål fra forsamlingen i salen. Slike spørsmål kan være alt fra personlig selvutvikling til hvordan våre kjære avdøde har det på den andre siden.
Les også:
Mønsterbrekker med sjarm
Synskhet i familien
- Da jeg var liten jente, og jeg hadde lagt meg til å sove, opplevde jeg en stor, velurball av energi. Den skremte meg, og jeg følte jeg ikke fikk puste. Som 12 åring lekte jeg med tarotkort og ble veldig god til å tolke disse. Jeg lærte aldri å bruke kortene, det kom naturlig til meg! I dag bruker Angie tarotkort som et viktig hjelpemiddel når hun utfører reading.
- Før jeg møtte Richard, opptok karate og zen buddisme hele livet mitt. I forbindelse med dette, mediterte jeg mye. Ved mange anledninger har jeg sett og hatt kontakt med min guide (hjelper), en japansk zen master. Bortsett fra dette, var jeg ikke opptatt av synskhet eller andre åndelige ting. Selv om jeg har hatt mange synske i familien, og jeg følte en viss spiritualitet i meg selv, så fulgte jeg ikke dette opp, forteller Angie, som til daglig bor i Penzance, Cornwall sammen med den yngste av sine to sønner.
I nærmiljøet arbeider hun i flere spiritistkirker og et par ganger i måneden arrangerer Angie & Richard en såkalt trance and channelling development circle.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Første møte med Richard
- År 2000 fikk jeg noen merkelige drømmer og visjoner. Jeg fikk et inntrykk av at jeg skulle dra til ”The Severn River”, en elv som ligger mellom England og Wales. Jeg skulle legge i vannet noen lilla fioler, for noen hadde dødd her. Jeg visste ikke hvem, og jeg tenkte først at dette nok var innbilning. Jeg fikk også opp en dato, 1. februar.
 |
| Denne tegningen av Richard er laget av Angie |
Dette ble sterkere og sterkere, og jeg holdt på å bli sprø av alle beskjedene. 1. februar bestemte jeg meg derfor for å dra til ”The Severn River”, vel og merke hvis jeg fikk tak i blomstene. Blomsterhandleren hadde ingen lilla fioler, så jeg reiste hjem og prøvde å glemme hele greia.
Jeg la meg og sovnet. 10 minutter på 12 våknet jeg. Jeg hadde noen merkelige vibrasjoner i kroppen, og summing i ørene. Jeg satte meg opp, og da så jeg plutselig en mørkhåret, ung mann som sto nær sengen min, i hjørnet av rommet. Han hadde sort skinnjakke, mørke jeans og mørkt hår!
Jeg hadde mange ganger sett guiden min i indre bilder gjennom meditasjon, men dette var første gangen jeg så ytre bilder. Jeg kunne se mannen som sto foran meg var en ånd, men han var så virkelig at det skremte meg. Det er litt flaut at jeg som karatelærer, og fremstår som tøff og sterk, kunne reagerte med å gjemme seg under teppet. Men jeg kunne fremdeles føle at han var der, og jeg kom ikke ut!
Neste natt gjorde han det samme igjen, og ettersom jeg ble skremt på nytt, sluttet han å vise seg for meg. I stedet begynte han å snakke til meg. Han kommuniserte gjennom hodet mitt hele tiden, så jeg begynte å tro at jeg var syk. Jeg tenkte å dra til legen på mandag.
Fredag satt jeg og spilte gitar. Så følte jeg meg kald, fikk kuldegysninger, og plutselig kom det i hodet mitt: -There was never any time to say goodbye. I didn`t say goodbye!
Jeg tenkte: Hva skjer? Hva er galt med meg? Mens jeg tenkte dette, husket jeg min oldemor, som var et fantastisk medium. Jeg følte hun var med meg nå, og jeg hørte så tydelig navnet Richard.
- Herregud, jeg har noen med meg! Da jeg tenkte dette, måtte min spirituelle venn ha grått, for det formelig rant av øynene mine.
Hjelp til å si farvel
- Når jeg først aksepterte at Richard var virkelig, så jeg ham stadig vekk, og han fortalte meg alt om livet sitt. Han var også en morsom person. Jeg tenkte at vi sikkert hadde kjent hverandre i tidligere liv, og det var forutbestemt at vi skulle møtes igjen.
Det første han fortalte meg om, var hans problemer og sorger her på jorden. Han var deprimert og tok livet sitt. En av de første beskjedene Richard ga meg, var at han var desperat etter å få sagt unnskyld til sin familie. Han hadde virkelig såret folk med det han gjorde. Han ville at jeg skulle gå tilbake til alle stedene han hadde elsket og hjelpe ham med å si farvel til sine kjære. Det gjorde vi, og det tok oss seks måneder. I denne tiden ble vi svært gode venner.
- Du sier alltid dere. Føler du at Richard er en del av deg, en slags sjelevenn?
- Vi er to separate personer. Jeg har funnet ut en del om Richard, som kommer fra Wales. Mange av hans familie og venner har sittet i salen og hørt på oss. Jeg vet når det er familie til stede. Jeg gjenkjenner dem, men gir dem ikke oppmerksomhet, vil ikke at de skal føle seg brydd.
De siste par årene, har vi arbeidet i hjembyen hans to ganger, en stor suksess med mange mennesker i salen. Har også vært i kontakt med tre av hans nære venner, men de forblir anonyme.
Hans mor og far er fremdeles i live, men har så langt ikke tatt kontakt med meg. Min guide sa til meg at de skal komme til meg, ikke omvendt! Så det er opp til dem!
#kampanje2#
Ønsket å bli guide
- Richard ønsket å bli en guide og spurte meg om jeg kunne hjelpe ham med dette. Han mente at hvis jeg svarte ja, kunne vi gjøre fantastiske ting sammen. Hvis jeg svarte nei, ville han forstå dette, gå tilbake til den åndelige verden og fortsette sitt arbeide.
Han arbeider med rådgivning på den andre siden, han hjelper unge mennesker som har hatt vanskeligheter før de kom over på den andre siden. Fordi han var slik en fantastisk person og en god venn, sa jeg selvsagt ja.
Etterpå har vi reist verden over, forteller Angie og legger til at Richard ikke er med henne hele tiden. Når hun ikke arbeider, mediterer hun kl. 15.oo hver dag. Da dukker Richard opp, hvis det er noe han vil si henne. Ellers legger han sin sjel og arbeide i å hjelpe hundrevis av mennesker.
- Richard sier at han kan føle mitt nærvær samme hvor han er i verden. Hvis jeg tenker på ham, han kan umiddelbart føle om jeg trenger ham eller bare tenker på ham, sier den utrolige damen.
Samtale med Richard
- Richard lærte meg å meditere på et mer dypere plan. Han forklarte meg også hvordan han var i stand til å kommunisere gjennom meg, sier Angie og vil gjerne gjøre en demonstrasjon.
 |
| Richard sier han kan føle mitt nærvær samme hvor han er i verden. |
Richard ber henne finne en komfortabel plass i sofaen, og hun setter seg til rette i et hjørne, omgitt av puter. Med lukkede øyne sitter hun rolig noen minutter, men plutselig begynner hun å snakke med walisisk aksent og en dypere stemme. Det er Richard som nå har overtatt kroppen hennes og snakker gjennom henne. Han ønsker meg velkommen til denne seansen og innrømmer at han noen ganger føler seg litt brydd når han prater ansikt til ansikt med en person. Han er langt mer i sitt ess når han kan snakke til store forsamlinger.
Mitt første spørsmål til Richard er:
- Kan du fortelle meg hva som skjedde etter at du ankom åndeverdenen. Følte du deg hjemme?
- Jeg hadde lest boken ”Den guddommelige komedie” av Dante Alighieri, som blant annet forteller om hva som skjer med folk som begår selvmord. Jeg trodde derfor at etterpå kom jeg til Helvete, eller så var det ingenting.
Da jeg våknet opp, hørte jeg vibrerende fløytemusikk, helt annerledes enn noe annet jeg tidligere hadde hørt. Jeg trodde først at jeg var på sinnssykehus. Jeg la merke til de fantastiske veggene, med prismer av farger som beveget seg mot hvit bakgrunn. Jeg var omgitt av familiemedlemmer, som jeg ikke kjente igjen, fordi de døde da jeg var barn. Til og med hunden min var der. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde kommet hjem!
Forskjellige plan
- Folk har mange teorier om hva som skjer etter døden med de som har begått selvmord. Vi blir tatt godt imot i åndeverdenen, men må fremdeles forholde oss til hva vi har gjort. Ingen kan rømme fra dette, men vi får god hjelp til å komme videre. Folk som tar livet sitt, føler seg nedfor og deprimert. Når de ”går over”, blir de værende i en såkalt ”healinghall” og blir tatt hånd om av åndevesener som har vært healere og doktorer i jordelivet, forteller Richard.
De siste seks årene har han fungert som guide på full tid og innrømmer at det betydde enormt mye at Angie hjalp ham med dette. Richard mener det var skjebnebestemt at han begikk selvmord. På en måte visste han at det ville skje helt fra han var ung. Han skulle ønske at familie og venner forsto at de ikke kunne gjort annerledes.
- Å begå selvmord er tabu for folk. Når jeg jobber med mange mennesker i salen, kan jeg fortelle dem at ingen blir straffet eller kommer til Helvete. Helvete er sorgen du føler for hva du har gjort ovenfor dine kjære.
De høyere plan er hva vi kaller Himmel. De midterste plan er mye likt på jorden, unntatt av at det er et veldig bra sted å være. Folk er vennlige og tar vare på hverandre. Mye av det vi gjorde i vårt jordeliv, kan vi gjøre her. Vi kan tenke hvor vi ønsker å være, og så er vi der på et øyeblikk. Folk som liker å lage mat, kan fremdeles lage mat. Folk som liker hagearbeide, kan fortsatt drive med dette. Her er musikk, kunst og undervisning. Vi føler oss lykkelige og tilfredse, sier mannen fra åndeverdenen.
Vil du ha hjelp til å kontakte de døde, ring Alva på telefon #tlf#!
2012
Angie sitter fortsatt i den samme stillingen. Ordene kommer på løpende bånd. Til slutt ønsker Richard å si noe om året 2012, som har vært så mye omtalt i det siste:
- Jeg har møtt mange folk som er redde for året 2012. Folk leser om negative ting, som at det blir krig og at folk skal dø. Jeg tror alvorlig talt at dette ikke vil skje, derfor må vi slutte å bekymre oss. Noen av bøkene som er skrevet om 2012 er spesielt skremmende. Jeg tror forfatterne ikke er ordentlig knyttet til Kilden.
Meningen er at året 2012 skal føre med seg noe vakkert, at folk skal komme nærmere hverandre og bli som en stor familie. Det er ikke tilfeldig at olympiaden arrangeres dette året. Alle rasene er samlet, konkurrerer sammen, og er venner!
Angie & Richard forteller til folk hvor viktig det er å finne sin egen guide. De anbefaler alle å meditere, for da er det lettere for guiden å opprette kontakt. Det er ikke nødvendig å meditere på en bestemt måte.
Å tenne lys, sette på beroligende musikk, slappe av, og la tankene komme og gå, er like god meditasjon som noe annet. Husk også på å be engler, eller andre gode makter, beskytte deg under meditasjonen, og ellers på din åndelige vei!
Angie Kruger har skrevet to bøker: Light in Darkness og A journey into Trance. Hun har også gitt ut en CD om hvordan man kan finne sin egen guide. Kan kjøpes gjennom Internett og bokhandlere.
For mer informasjon om Angie Kruger: www.angandrich.co.uk