Tekst og foto: Eva-Marie Brekkestø
Tidlig i juli er jeg endelig på plass i Sør-England for å tilbringe fire uker i ”Kornsirkelland”. Som vanlig er jeg både forventningsfull og spent. Man vet aldri hva disse fire ukene vil bringe. Hvor ofte vil det bli rapportert kornsirkler, vil det bli lang reisevei for å se på dem, og ikke minst, hvordan vil været bli?
Dette er min tolvte sommer i Wiltshire, og det er bare én ting jeg vet helt sikkert; man kan aldri forutsi hvordan et slikt opphold blir!
Gjennom disse tolv årene har jeg opplevd steikende hete somre med tørkerammede åkre, somre med styrtregn, oversvømmelser og gjørmete jorder, uker med kornsirkler på løpende bånd, og ukevis nesten uten rapporter.
Noen ganger kommer det flest kornsirkler når været er varmt og tørt. Andre ganger kommer de like gjerne i øsregn.
Mikrofly
Det har kommet flere flotte kornsirkler de første dagene av juli dette året. Langtidsvarselet ser temmelig vått ut, så da været er brukbart neste dag, bestemmer jeg meg for å ta en lang flytur tidlig på morgenen for å fotografere de formasjonene som allerede finnes i området.
Det er en herlig å sitte i det lille mikroflyet igjen og gli over de kjente landskapene! Vi flyr over Avebury (verdens største steinsirkel), Silbury Hill (en 4500 år gammel ”trappepyramide”), ”de hvite hestene” og talløse gravhauger. Innimellom alt dette dukker kornsirklene opp. Hvordan har jeg kunnet glemme hvor spennende dette er?
Høydepunktet er pyramideformasjonen på Wanborough Plain! Den er et slående syn der den ligger på det intenst grønne jordet like ved motorveien M4. Det kjennes nesten uvirkelig at alle bilene på motorveien tilsynelatende uanfektede kjører forbi noe så vakkert. Men sannheten er at formasjonen ikke kan sees fra veien. De tusenvis av bilene som suser forbi hver dag er helt uvitende om hvilket underverk de passerer!
Etter morgenens flytur bestemmer jeg meg for å se flest mulig formasjoner på bakken mens været enda er bra. Først tar jeg turen opp til Waden Hill. Den 1. juli ble det oppdaget en nydelig liten trekant-formasjon med et ”livets blomst” mønster. På spaserturen opp på høyden nyter jeg utsikten til Avebury på den ene siden og Silbury Hill på den andre. Selv om den lille trekantformasjonen har blitt besøkt av mange på de fire dagene siden den ble oppdaget, er den fremdeles interessant på bakken. Noen steder er kornet helt flattrampet og dødt, men andre steder bukter det seg fremdeles dynamisk og luftig rundt i mønsteret.
Et mysterium
Den neste kornsirkelen jeg vil se er verken stor eller har et spesielt spennende mønster. Den ligger på høyden Knoll Down like ved flystripa i Yatesbury. Grunnen til at jeg prioriterer å se denne er det faktum at den oppsto i løpet av maksimalt 30 minutter:
Morgenen den 26. juni hadde pilotene Julian Midder og Tony Hughes gjentatte ganger flydd over Knoll Down-området uten å se noen kornsirkel. Jordet ligger bare noen hundre meter fra Yatesbury Airfield. Klokka 11.10 tok den nederlandske kornsirkelentusiasten Bart Klein Beernink av i et av mikroflyene med pilot Julian Midder. Like etter at de hadde tatt av kom de over jordet på Knoll Down. Både Bart og Julian bekreftet at det på dette tidspunktet ikke var noen kornsirkel på det aktuelle jordet. Klokka 11.40 kom de inn for landing over det samme jordet og oppdaget en ny kornsirkel. Få minutter etter at Bart hadde landet, kjørte han sammen med foreldrene sine den korte distansen bort til Knoll Down og gikk inn i den nye kornsirkelen. Kornsirkelen lå i en grønn, umoden byggåker og besto av en rekke med enkle sirkler. Formasjonen hadde en nydelig legde med elegante virvelsentra, og overalt var leddknutene på det liggende kornet bøyd slik at stråene ligger i vinkler langs bakken. Ingen har hittil kunnet svare på hvordan det kan oppstå bøyde leddknuter i en helt ny formasjon. Ingen har klart å frambringe dette ved å dytte korn ned mekanisk, for eksempel ved hjelp av en planke. Denne horisontale mystiske bøyingen av leddknuter må ikke forveksles med fototropisme. Fototropisme er når den øverste halvdelen av nedlagte kornstrå etter noen dager strekker seg opp igjen mot sollyset. Dette skjer også ved at kornstrået bøyer seg i en leddknute, slik at øverste delen av strået igjen står i en opprett stilling.
Interessant geometri
Neste dag har det varslede regnværet begynt. Jeg bestemmer med likevel for å ta turen opp til Wanborough Plain for å besøke den vakre pyramideformasjonen. Jeg har avtalt å møte en norsk kornsirkelvenn, Nils Kenneth, som har ankommet Wiltshire samme morgen. Vi ifører oss klokelig gummistøvler, regnjakker og tilhørende bukser, og før vi har kommet oss ut på jordet, høljer det ned. Det er ganske trist å tråkke rundt på gjørmete åkre i øsregn. Men er man på kornsirkeljakt så nytter det ikke å klage! Vi har ikke tenkt å la oss stoppe av været selv om kornsirklene fort blir et ganske trist syn når alt det liggende kornet blir innsmurt med gjørme fra sølete støvler.
Heldigvis blir det noe bedring i været et par dager, og vi benytter anledningen til å ta turen ned til Hampshire, fylket sør for Wiltshire. Den 1.juli ble det nemlig oppdaget en formasjon med et spesielt tredimensjonalt mønster ved byen Winchester. Turen viser seg å være vel verdt et par timers kjøretur, for denne formasjonen har heldigvis ikke hatt for mange besøkende og ser derfor fremdeles frisk og ”ren” ut på bakken. Det samme gjelder en formasjon som oppsto ved byen Frome midt i juni. Det ganske enkle mønsteret viser seg å inneholde en interessant geometri, som frambringer tallene 22 og 7, -altså Pi (se diagram).
Når været er dårlig er det ingen som flyr mikrofly og få som går tur på høydene i området. Derfor blir eventuelle nye formasjoner ofte ikke oppdaget før været bedrer seg. Vi trøster oss imidlertid med å treffe andre kornsirkelentusiaster på kaféen The Silent Circle, og til middag om kvelden på de mange hyggelige pubene i området.
Nyoppdaget formasjon
Medlemmer av det store internasjonale nettstedet Crop Circle Connector kan abonnere på tekstmeldinger med tidlige rapporter på nye kornsirkler. Om kvelden den 9. juli er Nils Kenneth og jeg på vei til puben for å spise middag, da telefonene våre ”plinger”: et rykte om en ny formasjon ved høyden Picked Hill ikke langt fra landsbyen Alton Barnes.
Himmelen er mørk grå, så det er bare å iføre seg støvler og regntøy igjen. Heldigvis tar regnet en pause, men på veien opp til Picked Hill, vandrer vi flere steder i gjørme helt opp til støvlekantene. Ganske slitsomt! Endelig, etter en times spasertur, oppdager vi den nye formasjonen helt på andre siden av høyden. Den ser ut som en rekke sirkler i et spiralmønster. Det er spennende å være de første inn i en ny formasjon. Det nedlagte kornet er helt friskt og uskadd og ligger i luftige virvler og buktninger. Vi har varslet noen venner. Og de rekker så vidt å ta formasjonen i øyesyn før bonden og datteren kommer kjørende i jeepen sin. De antar at vi har laget formasjonen, og er først ganske aggressive og ubehagelige. Etter litt godsnakking, forstår de imidlertid at vi bare er besøkende, og gir oss 15 minutter til å fotografere formasjonen før vi må forlate området.
Det er alltid vanskelig å forestille seg hvordan mønsteret i en ny kornsirkel er. Jeg gleder meg til å fly for å fotografere den fra lufta, allerede neste morgen hvis været er ok. Neste dag viser det seg imidlertid at bonden ødela formasjonen tidlig på morgenen. Heldigvis hadde andre flydd så tidlig at de fikk tatt noen bilder av mønsteret, som viste seg å minne om en sammenkrøllet drage.
Flere formasjoner
Det går tre dager helt uten nye rapporter. Været er fortsatt elendig, og selv om vi har det hyggelig sosialt, er det ikke fritt for at ventingen begynner å tære på tålmodigheten. Så endelig, den 12. juli, tikker en tekstmelding med en ny rapport inn. En liten sirkel er oppdaget på toppen av Etchilhampton Hill. Dårlig vant som vi er, høres selv en liten enkel sirkel forlokkende ut. Jeg kaster meg i bilen og kjører spent av sted. Etter litt vandring rundt på høyden, får jeg øye på sirkelen. Den er som varslet en helt enkel sirkel, og ikke mer enn rundt 10 meter i diameter, men svært interessant på bakken. Kornet ligger på kryss og tvers i et ”vevd” mønster. I sentrum ligger kornet i et nydelig tvunnet senter, og det liggende kornet har overalt bøyde leddknuter.
Samme ettermiddag legges det ut en rapport om en nydelig ny formasjon i Warwickshire. Vi skulle gjerne dratt av gårde med en gang. Siden det er to, tre timers kjøretur hver vei er vi imidlertid tvunget til å vente til neste dag. Det store, vakre mønsteret viser seg å ligge midt i et delvis ødelagt Hill Fort, et 2500 år gammelt ringvollanlegg. Dessuten er det oppholdsvær, og jordet er fritt for gjørme, så vi for en gangs skyld kan nyte besøket i formasjonen.
Det er ikke uvanlig at eksisterende kornsirkler utvides eller forandres, og dette skjedde med to formasjoner i 2012. I slutten av juni oppsto det en formasjon ved landsbyen Stanton St.Bernard. Den hadde et uvanlig mønster bestående av elementer som minnet om vinduer og spir og ble derfor kalt ”Katedralen”. Den 16. juli kom det en melding om at denne formasjonen hadde fått et tillegg i den ene enden, bestående av sirkler, halvmåner og ruter. En del tolket denne delen av formasjonen som en stilisert gudinne. Også den elegante pyramideformasjonen på Wanbury Plain utviklet seg. Den 21. juli ble flere felter i mønsteret lagt ned, slik at pyramidemønsteret framsto som mer tredimensjonalt.
Godværsdager
Den 20. juli er det fremdeles ustabilt vær og mye regn. I to våte uker har jeg nå sjekket værvarselet flere ganger om dagen for å kunne benytte meg av de få timene med opphold. Det har også vært mye vind og dermed uaktuelt å fly med mikrofly. Jeg sjekker også langtidsvarselet flittig for å se om det kan være bedring i vente. Nå ser det ut til å gå mot en endring. Både Yr og de engelske nettstedene er enige om at det er godvær på gang.
Og endelig, den 21. juli slår det om! Sola skinner fra skyfri himmel, temperaturen blir behagelig, og jordene tørker opp. Vekk med gummistøvler, regntøy og varme jakker, og fram med shorts og korterma trøyer! Nå blir det behagelig å være kornsirkeljeger. Mikroflyene går på vingene igjen, og nye kornsirkler rapporteres. Daglig vekkes jeg i åttetiden av at meldingene tikker inn på mobilen. Det er bare å komme seg ut av loppekassa, hive seg i bilen og kjøre av sted. Det er slik det skal være! Skikkelig action! Dette er moro!
Første godværsdagen er det ved landsbyen Bishops Cannings det skjer. Mønsteret, som består av kvadrater inni en sirkel, er godt synlig fra en trafikkert vei, og før vi har kommet oss inn i formasjonen, er veikanten full av biler og busser med kornsirkelentusiaster og nysgjerrige forbipasserende. Alle peker, diskuterer, fotograferer og koser seg i det flotte været. Senere på dagen møtes vi på kornsirkelkaféen The Silent Circle der samtalene om den nye sirkelen fortsetter. Kornsirklene bringer nysgjerrige mennesker fra hele verden sammen. Jeg pleier å si at hvis du er redd for å være ensom i ferien, så dra på kornsirkelferie! Der er det vanskelig å føle seg ensom og lett å få nye venner.
Flere høydepunkter
I dagene som følger rapporteres ny kornsirkler som perler på en snor. De er av varierende kompleksitet og kvalitet. Et stort, klassisk mønster på Oliver’s Castle, et merkelig blekksprutliknende mønster ved West Woods og, den mest oppsiktsvekkende; ”sverd”-formasjonen på Windmill Hill den 25. juli.
Det er et fantastisk syn som møter meg når jeg kommer inn i den helt ferske formasjonen. Kornet strømmer i elegante buktninger gjennom hele det avlange feltet. I disse buktningene flyter kornet på flere steder sammen i vakre stående og liggende virvler.
I den ytterste ringen i mønsteret ligger kornet ikke som vanlig langsetter ringen, men på tvers av den. De to timene jeg tilbringer i denne utrolig vakre formasjonen blåser fullstendig vekk frustrasjonen jeg hadde følt gjennom de foregående ukene med regn, gjørmete åkrer og få spennende formasjoner. Å få oppleve en slik kornsirkel er verdt hele det nesten månedslange oppholdet i England denne sommeren.
Den 28. juli, siste dagen av oppholdet mitt i år, rekker jeg et tidlig morgenbesøk i den vakre, nyoppdagede Etchilhampton-formasjonen før jeg må kjøre til flyplassen. Når jeg står i sentrum av det svære mønsteret og betrakter den elegante virveloppbygningen av stående aks, er det ikke tvil i min sjel:
Kornsirklene er verdens vakreste mysterium!
Eva-Marie Brekkestø driver nettstedet www.kornsirkler.org
Der kan du også se oversikt over norske kornsirkler og melde deg på for å motta gratis nyhetsbrev. Brekkestø driver også Facebook-gruppa KORNSIRKLER.
Norsk kornsirkelgruppe skal ha stand på Alternativmessa på Lillestrøm. Der kan du kjøpe bøker, filmer og mer. For flere detaljer, se Aktiviteter på kornsirkler.org.
Billedtekster:
Formasjonen ble oppdaget like ved M4 den 1. juli 2012.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Bart Klein Beernink i den nyoppdagede kornsirkelen på Knoll Down.
Foto: Bart Klein Beernink
De tre mindre sirklene i mønsteret ved Frome definerer tallene 22 og 7.
Illustrasjon: Michael Glickmann
Formasjonen ved Bishops Cannings.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Silbury Hill med Waden Hill og trekantformasjonen i forgrunnen.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Kornsirkelen på Oliver´s Castle.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Blekksprutmønsteret ved West Woods.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Sverdformasjonen på Windmill Hill.
Foto: Eva-Marie Brekkestø
Kornsirkelen ved Etchilhampton
Foto: Monique Klinkenbergh
Den elegante virveloppbyggingen i Echilhamptonformasjonen.
Foto: Eva-Marie Brekkestø.
Bildet av Eva-Marie Brekkestø.
Foto: TVNorge.