Tekst: Kari Flaata Halling
Allerede som barn viste Knut Lunde at han hadde spesielle evner. Da han var seks, sju år gammel sa han til familien sin: « - I dag får vi besøk av…» Han nevnte navnet på de som skulle komme, og det var personer som ellers var svært sjelden innom. Før kvelden var omme, kom disse navngitte personene.
|
Knut giftet seg med Henriette Andrea Martinsdatter fra Storlia i Dyrøy kommune. De var husmannsfolk på gården Storli frem til 1905. Da fikk de kjøpe en parsell av hovedbruket for kr. 500.-. Denne gården ble kalt Lunde. Knut og Henriette tok gårdsnavnet som familienavn. De fikk fem barn, hvorav tre døde i ung alder.
Knut ble tidlig oppsøkt av mennesker som søkte råd for helsemessige problem. Det foreligger dokumentasjon på at han tok imot folk både fra inn- og utland. Folk søkte hjelp for alle slags sykdommer. Spesielt betennelsessykdommer, blodforgiftning og å ta bort smerter var han god til å helbrede. Og han kunne stenge (stemme) blod. Det hadde han oppdaget mens han var på fiske.
Nedtegnelser viser at han i perioder tok imot 10 til 20 hjelp-søkende daglig. Noen kilder viser til et langt høyere antall. Når Knut Lunde hadde et slikt ekstremt arbeidspress, hendte det at familien fant ham sovende og utslitt på kontoret sitt i 2.etasje av våningshuset.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Omfattende arkiv
Dag Erik Lunde i Moss er sønnesønnen til Knut Lunde. Dag Erik vokste opp på den samme gården som den kjente helbrederen og bidrar gjerne med å fortelle om sin sagnomsuste farfar:
|
- Knut Lunde hadde et utrolig overskudd og en vilje til å hjelpe andre. De siste ti årene av hans liv var viet til helsehjelp. Det er mulig at de fleste hjelpsøkende kom fra Nord-Norge. I alle fall var det slik at både lokalbåt og Hurtigruten brakte reisende som ble transportert til Brøstadbotn og videre til Lunde. De mer «kortreiste» kom med biltransport, hest, sjøveien i mindre båter og til fots. I «Gards og slektshistorie for Dyrøy» anføres at folk kom fra Norge, Sverige, Russland, Amerika og Canada. I brevarkivet finnes brev fra både Sentral-Europa, Skandinavia, USA og Syd-Amerika. Hans virksomhet var så omfattende at Hurtigruten la om sin seilingsrute i disse årene, slik at de kunne betjene hans pasienter. Etter Knut Lundes død, endret Hurtigruten sin seilingsrute. Hans virksomhet hadde ringvirkning av betydning for utviklingen av lokalsamfunnet. Det måtte legges til rette for de tilreisende i form av kommunikasjon, overnatting etc.
- Hvor omfattende var hans virke?
- Det helt spesielle ved Knut Lundes virksomhet, var at han førte nøyaktige opptegnelser over hver eneste konsultasjon. Konsultasjonsarkivet er ivaretatt og foreligger i dag ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Konsultasjonsarkivet gir en helt spesiell mulighet til innsikt i Knut Lundes virksomhet. Arkivet gir en kronologisk nedtegning av dato for besøket, navn på den hjelpsøkende, alder, hvor vedkommende var hjemmehørende, aktuell problematikk, vurdering/tiltak, medisin og mottatt honorar, sier Dag Erik og legger til:
- Det er hittil ikke foretatt en systematisk gjennomgang av hele det omfattende materialet. Men, ut i fra et forsiktig anslag regner en med at materialet omfatter 30.000 til 40.000 konsultasjoner. Nedtegnelsene belyser hans virksomhet fra ca. 1915 og avsluttes ved hans død i 1937,70 år gammel.
I tillegg bekrefter Dag Erik at det foreligger et omfattende brevarkiv med flere tusen brev, men ingen fra Knut selv. Dette arkivet inneholder brev og telegram fra inn- og utland og er henvendelser enten fra hjelp-søkende som hadde hatt kontakt med Knut Lunde eller personer som gjennom andre var blitt kjent med Knut Lundes virksomhet og søkte hjelp. Brevarkivet inneholder også pakksedler og detaljerte kvitteringer fra Sjøvegan apotek og Apoteket Nordstjernen i Tromsø. Sammen med konsultasjonsarkivet, er også brevarkivet i dag ivaretatt ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Så vidt vi kjenner til finnes det ikke noe lignende arkiv tilgjengelig i verden.
|
Gode tilbakemeldinger
Dag Erik Lunde forteller videre: - Knut Lunde fikk mange gode tilbakemeldinger fra mennesker som oppsøkte ham. Det foreligger en rekke beretninger og pasient-historier som i ettertid vekker undring.
Det foreligger ingen vitenskapelig gjennomgang og analyse av hans bidrag i forhold til folkehelsen. Det som foreligger er først og fremst «vitnesbyrd» fra enkeltpersoner. Slike beretninger er av interesse i den forstand at all mytedannelse rundt ham som person, kan være en bekreftelse på hans plass i samtiden. Den store pågang av hjelp-søkende vekker undring. Kanskje må det vektlegges at Knut Lunde levde i en tid hvor allmenn-helsetjenesten ikke var utbygget etter dagens standard. Dette var en tid uten penicillin og tilgang på moderne utrednings- og behandlingstilbud knyttet til skolemedisin. Tiden var dertil preget av økonomiske vanskeligheter. Kommunikasjonsnettet var heller ikke tilrettelagt som i dag. I tillegg var dette en tid preget av møtet mellom flere kulturer. Knut Lunde hadde sterke røtter i den samiske kulturen. Bosettingen i landsdelen var preget av både samisk og finsk kultur. Kunne det være slik at Knut Lunde, med sin bakgrunn i den samiske kultur og tradisjon, for noen hjelp-søkende, representerte et bindeledd inn mot skolemedisinen? Det sies at han ivaretok klare etiske prinsipp ved at han overlot til skolemedisinen pasienter han vurderte var bedre tjent men tradisjonell medisinsk behandling.
|
Samarbeidet med lege
I et utdrag fra: «Knut Lunde-mirakeldoktor, helbreder og medmenneske», skrevet av Harald Nermo i Salangen Historielag, beskrives hvordan Knut Lunde helbredet sine pasienter:
Knut tok på den syke delen av kroppen, følte på den. Om han samtidig ba, er usikkert, men han var meget konsentrert og sa ingenting under behandlingen. Når pasienten hadde framlagt sine problem, pleide Knut å si: «- Jo, jo, vi får gjøre et forsøk, så kommer det an på hva den høyere makten har bestemt.» Sa han dette, så var det gode utsikter for at pasienten skulle bli frisk. Men det hendte også at han sa: «- Nei, her kan jeg ikke gjøre noe». Sa han dette, så visste folk at da var det bare en utgang, døden.
I tillegg ga Knut Lunde medisin til pasientene sine. «Lundemedisin» var viden kjent, og visstnok svært effektiv. Han fikk medisinen sin fra et apotek i Tromsø og fra Sjøveien Apotek. Medisinen kom enkelte ganger ferdig fra apotekene, men Lunde blandet også egen medisin av de stoffene han fikk fra apotekene. Dessuten samlet han urter og legemiddel ute i naturen som han brukte i medisinen. Når Lunde ga ut medisin, journalførte han nøye hvert glass eller krukke han leverte ut. Dette førte han inn i en tykk protokoll.
Knut Lunde samarbeidet godt med Brynjulf Melbye, distriktslegen i Dyrøy. Distriktslegen pleide ofte å si: «- Søk Lunde, han er meget god!» Knut Lunde henviste også pasienter til Melbye og andre leger. Knut ble beskyldt for kvakksalveri, blant annet av overlege Borchmann ved Harstad sykehus, men denne anklagen førte ikke frem, og Knut fikk fortsette sin virksomhet. Det sies at Knut aldri tok betaling, selv om det hendte at folk ga ham penger eller naturalier for konsultasjonen. Det eneste pasientene betalte for, var medisinen de fikk.
|
Søkte kunnskap
Dag Erik stiller seg spørsmål som følger: Hva med Knut Lundes personlige forutsetning i forhold til hans virke som alternativ behandler? Var det av betydning at han hadde sterke røtter i den samiske tradisjon? Hadde han en så sterk personlig utstråling, og var mytedannelsen rundt ham så sterk, at dette dannet grobunn for suggesjon, plasebo-effekt og overtro? Eller hadde han en så sterk empatisk-, kontakt- og tillitsskapende evne, at dette i seg selv hadde en grunnleggende positiv/beroligende betydning for den hjelp-søkende?
Av utdannelse hadde Knut bare folkeskolen, men han var kjent som en person som søkte kunnskap:
- I dag vet vi at det er en klar sammenheng mellom kropp og sjel både hva gjelder sykdomsutvikling og helingsprosess. Vi vet at Knut Lunde skaffet seg tilgang til datidens litteratur om «læge og sundhedspleje», naturlegemetoden, som hadde et sterkt oppblomstring i Europa i begynnelsen av 1900-tallet. Lunde etterlot seg en dansk oversettelse av jubileumsutgaven (1906) av det tyske bokverket til Friedrich Eduard Biltz (1842-1922), «Den Nye Naturlægemetoden». Bokverket er rikt illustrert. I tillegg til sykdomslære og behandlingsmetoder inneholder bokverket også illustrasjon og beskrivelse av anatomi. I denne sammenheng er det viktig å legge vekt på at bokverket både er en lærebok og handbok i den naturlige «læge og sundhetspleje». Naturlægemetoden fikk betydelig gjennomslag i Europa. Bokverket, som er på 2000 sider, ble oversatt til 12 språk. Opplaget var på 3,5 millioner. Biltz er i ettertid blitt omtalt som opphavsmann til «naturopatien», en tilnærming som preges av et holistisk fokus på pasienten. Sentralt her står teorien om kroppens selvlegende kraft. Virkemiddel er bl.a. vektlegging av ernæring, urtemedisin, ulike omslag, frisk luft, fysisk aktivitet og hygiene. Ved naturlegeanstalten, som ble etablert i Dredsen, ble det bl.a. lagt vekt på urter, ernæring, varme- og kalde bad, massasje og treningsopplegg.
Knut Lunde var bl.a. opptatt av hygiene og tilgang til frisk luft. Dette var av betydning i en kultur preget av betydelig trangboddhet.
|
Siste reis
Knut Lunde ble 70 år gammel. På en tur til sin kjære hytte på Tuvenes en junidag i 1937, falt Knut om og døde av slag. Bare noen timer før sin bortgang, hadde han sagt til familien at noe kom til å skje den dagen, men at de ikke måtte bli redde.
Sagnet vil ha det til at Lunde hadde forutsett sin egen død og hadde gjort noen grep på hytta si. Han var selv tømmermann og hadde fått laget ei luke i veggen, stor nok til at man kunne bære en kiste gjennom den, for ellers måtte man passere en knapp vinkel for å komme ut i bislaget. «Det kunne jo skje et dødsfall her» hadde han uttalt da han laget luken.
Det ble også fortalt at Knut på sin vei til hytta stoppet nedenfor huset til Bernhard Sæbbe i Bjørkebakken og ba ham komme til Tuvenes om kvelden. Bernhard hadde vært med å bygge luken i veggen, og da han kom innover, skjønte han hvorfor han var blitt tilkalt: For å vise de andre hvordan de skulle få Lunde ut av stua.
I boka «Knut Lunde- Fra folkelege til folklore» av Arne Ivar Hanssen er følgende myte-historier knyttet til mirakeldoktorens død: Fra Bjørkebakken ble to tjenestejenter sendt innover for å vaske rundt etter at Lunde var tatt derifra. De hadde hørt at han var blitt «urven», men ikke at han var død. Mens de holdt på å vaske, veltet en av bøttene. Vannet flommet ut over gulvet og bort innunder loftstrappen. Nederste trinnet i trappen var hengslet og kunne løftes opp, og der under hadde Knut Lunde verktøykassen sin. De tok verktøyene frem, tørket av dem og la dem tilbake i kassen.
|
Da de ble ferdig med huset den dagen, så bestemte de seg for å overnatte inne på Tuvenes. De sov på loftet, og om natten hørte de at det hamret og slo nedenunder. Da de neste dag kom ned til Bjørkebakken og fikk høre at Knut Lunde var død, sa den ene: «Ja, ja, vi hadde vel ikke tørket godt nok av verktøyene hans.»
Mer enn 600 mennesker skal ha fulgt han til graven på Brøstadbakkens kirkegård. Sitat fra boken: Lundes familiegravsted er lett kjensbar. Det ligger rett innenfor porten på kirkegården og er omkranset av knappe halvmeteren høye kvadratiske søyler som det er strukket kjetting mellom. Og så fortelles det at hver vinter er det en av disse kjettingene rundt Knut Lundes gravsted som smeller av. For Lunde er så stor, at han ikke vil være gjerdet inne. Sier folkesnakket!
- Personlig liker jeg ikke denne myte-historien. Slik jeg kjenner Knut Lunde gjennom de som levde tett sammen med ham, var han ikke en person som ville fremstå som «stor» i betydning større enn andre. Tvert imot var han en lite selvhevdende person. Dette bør fortsatt være hans ettermæle, mener Dag Erik Lunde om sin berømte farfar.
Tilrettelegging for forskning
Universitetsbiblioteket (UB) i Tromsø har overtatt journalarkivet og brevarkivet etter Knut Lunde. Arkivene går samlet under begrepet Lundearkivet. UB har forpliktet seg til å oppbevare arkivet for fremtiden samt å tilrettelegge arkivet for forskning. Dertil vil UB stimulere til at materialet blir knyttet til forskningsopplegg. Materialet egner seg for forskning både innenfor alternativmedisinske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger.
UB har tatt kontakt med både forskningsmiljø og andre samarbeidspartnere i den hensikt å realisere målsettingen.
Det er utelukkende gjennom forskning, at spennende problemstillinger knyttet til Knut Lundes gjerning, kan avklares. Bare gjennom systematiske studier, kan hans livsgjerning bringes ut av mytenes slør.
Dag Erik Lunde
Kilder:
Kopi av Dag Erik Lundes skriv om Knut Lunde: "Knut Lunde, historien om alternativ behandling i Nord-Norge i perioden rundt 1930 til 1937."
"Årbok for Salangen" fra 1994. Artikkel av Harald Nermo: "Knut Lunde - mirakeldoktor, helbereder og medmenneske".
«Knut Lunde- Fra folkelege til folklore», forfatter: Arne Ivar Hanssen
Tips en venn på e-post