Tekst: Kari Flaata Halling
Over hele verden snakker barn spontant om tidligere liv. Ved University of Virginia i USA har de undersøkt nærmere 3000 slike tilfeller. Fra barna begynner å snakke, forteller de om folk og begivenheter fra fortiden.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
I hinduistiske og buddhistiske land som Burma, India og Sri Lanka aksepterer folk reinkarnasjon som et fenomen, og små barn blir tatt på alvor når de begynner å fortelle om tidligere liv. I vår vestlige kultur blir slike historier som oftest avfeiet med at barnet fantaserer. Det lærer seg raskt å tie med sin historie, for så å glemme den.
De fleste barna begynner å prate om sine tidligere liv i to til fireårsalderen og fortsetter til de er fem til åtte år, uavhengig av om foreldrene prøver å stoppe dem eller ikke. De har kjennskap til steder der de har levd før de ble gjenfødt på jorden, og de har et spekter av evner som langt overskrider grensene for våre fem fysiske sanser. Men gradvis venner barna seg til de jordiske omgivelsene og tilpasser seg de begrensninger som følger med livet i en menneskekropp. Naturen har innrettet oss slik at vi ikke skal gå rundt å huske våre tidligere liv. Vi skal leve vårt liv her på jorden og skape våre egne erfaringer.
Shanti Devi
For en tid tilbake leste jeg boka om Shanti Devi, skrevet av svenske Sture Lönnerstrand. Den gjorde et uslettelig inntrykk. Hvis man skal snakke om et tidligere liv som vel kan anses som dokumentert, må det være livet til Shanti Devi.
 |
| Boken om Shanti Devi "I have lived before" skrevet av Sture Lønnerstrand |
Shanti forsto ikke hva hun gjorde i en barnekropp når hun følte at hun egentlig var gift med Kedarnath og bodde i den indiske byen Mathura, eller Muttra, som hun og folk flest kalte byen. Hennes navn var da Lugdi Devi Chaubey.
Lugdi Devi ble født i Mathura 18. januar 1902. 25. september 1925 fikk hun en sønn, og noen dager senere døde hun i barselseng. Drøyt ett år senere, 11. desember 1926, ble hun angivelig gjenfødt i Dehli og fikk navnet Shanti Devi.
Den lille jenta sa mye rart, noe familien bortforklarte som fantasier, men etter hvert forsto faren at hun antagelig husket sitt tidligere liv. Foreldrene prøvde å få henne vekk fra disse idiotiske tankene, men Shanti holdt på sitt, og da hun var ni år kom selveste Mahatma Ghandi hjem til dem og sa at hun måtte få reise til Mathura, og slik ble det.
Selv om Kedarnath prøvde å lure henne til å tro at broren hans var ham, bet hun ikke på det og kjente hele sin forrige familie ved navn og familiehemmeligheter.
Sture Lönnerstrand har hatt mange samtaler med Shanti Devi og har snakket med familiemedlemmer og slektninger fra hennes to liv. Han har også intervjuet personer som har innsikt i Shanti Devis liv og med medlemmer av undersøkelseskommisjonen, nedsatt etter initiativ fra Mahatma Gandhi.
Ian Stevenson
Reinkarnasjon er ikke lenger bare teori. Det finnes håndfaste beviser på dets eksistens. Det finnes også mye seriøs forskning på feltet. Psykiater og forsker Ian Stevenson (1918-2007) har blitt kalt ”Reinkarnasjonsforskernes far”. Han var knyttet til University of Virginia, og i nærmere 40 år reiste han verden rundt, fra Midtøsten og Asia til småbyer i USA, for å undersøke og dokumentere 3000 tilfeller av barn og tidligere liv.
 |
| Psykiater og forsker Ian Stevenson (1918-2007) reiste verden rundt i nærmere 40 år for å undersøke og dokumentere 3000 tilfeller av barn og tidligere liv. |
Dette arbeidet var lenge ukjent før det ble lagt frem for den amerikanske, prisbelønte journalisten Tom Shroder. Han har fulgt Stevenson i hans feltarbeid og vært med inn i livene til barn og familier som er berørt av dette fenomenet. Shroder var tidligere skeptiker, men da han fikk konkrete bevis som ikke kunne bortforklares, ble han overbevist.
Med bakgrunn i Stevensons ”research”, kom to bøker, som begge ble bestselgere. Tom Shroder utga i 1999 boka ” Old Souls: The Scientific Evidence for Past Lives”, eller ”Gamle sjeler, barn som husker tidligere liv”, som den het på norsk. I 2005 kom Jim B. Tuckers bok: ”Life Before Life: A Scientific Investigation of Children´s Memories of Previous Lives”. Stevenson har også selv skrevet mange bøker om reinkarnasjon, deriblant bøker om barn som husker tidligere liv.
Fødselsmerker og misdannelser
Ifølge Stevenson blir opptil 40 % av barna i India som erindrer tidligere liv hysjet ned av foreldrene. Det skaper ofte problemer både for foreldrene og barnet dersom barnet husker at det i sitt tidligere liv tilhørte en lavere eller høyere kaste. Ofte har moren til barnet hatt en varseldrøm før barnets fødsel om hvem som ville komme. I 51 % av tilfellene av barn som erindrer sitt tidligere liv, var denne inkarnasjonen knyttet til et voldelig eller dramatisk dødsfall.
I tillegg til at detaljene fra barnas fortellinger har latt seg kontrollere, har Stevenson som vitenskapsmann også lagt vekt på tilfeller hvor barn har fødselsmerker eller misdannelser som stemmer overens med skadene de ble påført da de døde i sitt forrige liv, skader som senere har latt seg verifisere. Dermed fikk man noe håndfast og biologisk å forholde seg til, noe som gjorde vitenskapelig dokumentasjon enklere. I mange tilfeller var fødselsmerkene fra forrige inkarnasjon relatert til slangebitt, kuttsår fra kniv eller øks, eller operasjonssår. I 35 % av tilfellene utviklet barna fobier etter å ha husket den traumatiske dødsårsaken. Det kunne være fobier knyttet til ild, vann eller slanger.
I noen kulturer merker man lik for at personen skal kunne gjenkjennes i sin neste inkarnasjon. Tibet har siden 1100-tallet hatt som tradisjon at lamaer på sitt dødsleie gir eksakte instrukser for hvor deres neste inkarnasjon vil finne sted.
#kampanje2#
Barna av ”i går”
Jenny Cockell var aldri i tvil. Allerede som barn mente hun å ha levd tidligere og at hun var Mary Sutton, som døde på et sykehus i Dublin en oktoberdag i 1932. Sorgen Jenny følte knyttet seg til barneflokken Mary etterlot seg da hun døde.
 |
| Jenny Cockell opplevde seg selv som Mary Sutton i et tidligere liv. |
Jenny var bare en jentunge da drømmene begynte å komme til henne. Natt etter natt opplevde hun Marys død. Hun kunne våkne av at hun hadde sterke smerter i brystet og ikke fikk puste. I årevis drømte hun den samme drømmen.
I 1980 fikk Jenny den første bekreftelsen på at drømmene ikke var et fantasiprodukt. Hun fikk tak i et kart over Malahide-området, landsbyen der hun mente Mary bodde, og sammenlignet det med et kart hun hadde tegnet som åtteåring. Tegningen var forbløffende lik det virkelige kartet. Jenny var nå overbevist. Hun sendte brev til de hun trodde kunne hjelpe henne og sto frem i Dublin Press. Utrolig nok kom det flere svar, blant annet fra en mann som husket familien Sutton i Swords Rod i Malahide. Han husket Mary og hennes mann John. Han kunne også fortelle at Mary døde ung, og at seks av de syv barna ble sendt til forskjellige barnehjem. Bare eldstegutten Sonny ble boende hos faren.
Historien om at Jenny Cockell til slutt greide å gjenforene de fem gjenlevende søsknene, hennes barn ”av i går”, gikk som en farsott verden over. Historien ble også filmatisert.
Gutten som har levd før
På TVNorge ble det tidligere i år vist en oppsiktsvekkende britisk dokumentar: ”Gutten som har levd før” (Original tittel: ”The boy who had lived before”). Seks år gamle Cameron Macaulay snakket stadig om sin tidligere familie, og han likte å tegne bilder av huset han bodde i. Mamma Norma fikk frysninger på ryggen, for Cameron snakket om en mamma som var hans ”gamle mor”, og på det stedet han stadig fortalte om, hadde familien aldri vært.
Den bemerkelsesverdige dokumentaren forteller om Cameron, som sammen med familien drar til øya Barra for å bli konfrontert med sitt tidligere liv.
- Helt siden Cameron begynte å snakke, har han fortalt historier om sin barndom på Barra, om sine tidligere foreldre, hvordan faren døde og om søsknene. Han fortalte også om et langstrakt, hvitt hus i en bukt og at han savnet å leke på stranden, forteller mamma Norma.
– Til å begynne med oppfattet vi historiene hans som livlig fantasi. Men Cameron begynte etter hvert å utvikle sorg over å være borte fra familien sin på Barra. Det var vondt. Han var utrøstelig. Til slutt måtte vi reise dit med ham for å se hva vi kunne finne. Det var en forbausende opplevelse, forteller den 42 år gamle kvinnen.
Filmatisert
Det var Camerons førskolelærer som opplyste Norma om at et filmselskap var på jakt etter personer som mente de hadde levd før. Familien Macaulay hadde store motforestillinger, men Norma tillot likevel filmselskapet å ta dem med til øya på kysten av Skottland.
- Som alenemor til Cameron og hans ett år eldre bror Martin var jeg vitne til hvor hardt det mystiske fenomenet rammet. Derfor tillot jeg reisen, sier Norma.
Med på turen var barnepsykolog dr. Jim Tucker fra Universitetet i Virginia. Han har forsket i over 40 år, blant annet på barn og tidligere liv. Tucker ble vitne til Camerons umiddelbare reaksjon etter å ha landet på Cockleshell Bay: Med armene i været roper den lille pjokken: ”- Jeg er tilbake!” Deretter snur han seg til mor og bror og spør: ”- Tror dere meg nå?”
På vei mot inngangsdøren i et hvitt hus i en bukt, forsvinner all farge fra Camerons ansikt, og han blir veldig stille. Han går sitt tidligere liv i møte.
Kan døde virkelig bli født på ny? Dr. Jim Tucker mener ja.
Neste gang du snakker med det lille barnet ditt, vær åpen og lytt etter tegn som kan relatere til tidligere liv. Ikke mistro barnet ved å si at det lyver eller fantaserer. Still gjerne spørsmål, så kanskje du får oppsiktsvekkende svar. Det er utrolig hvor detaljerte minner barnet kan ha fra tidligere liv.
Nettsider om barn som husker tidligere liv og Ian Stevensons arbeid:
http://www.childpastlives.org
Fikk du ikke sett dokumentaren på TVNorge, kan du se den igjen her (Engelsk versjon): www.youtube.com (Søk på: ”The boy who has lived before”).