Mysteriet Ingeborg Køber

Tips en venn på e-postTekst: Kari Flaata Halling Foto: fra boken ”Mysteriet Ingeborg Køber”

Da hennes egen far, byfogd Ludvig Dahl, døde i en tragisk drukningsulykke, tok livet en ny og dramatisk vending for Ingeborg.

Familien til byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad fremsto som en harmonisk og lykkelig embetsfamilie frem til i mai 1919, da byfogdens eldste sønn Ludvig jr. druknet i en seileulykke. Interessen for spiritismen var på denne tiden godt etablert i familien, men byfogdens datter Ingeborg, som var gift med Alf Køber og bodde i Ålesund, hadde ikke deltatt i familiens nye hobby.

Først ved juletider, da Ingeborg var på besøk i hjembyen, fikk hun sjansen til å bli med. Det viste seg snart at hun hadde store talenter som medium. En dag lykkes det å få kontakt med den døde broren.

Budskap fra det hinsidige

Julaften formiddag skjedde noe merkelig. I dagligstuen hadde blomstene på skrivebordet til byfogd Dahls kone Dagny bøyd seg over portrettet av Ludvig jr. Ingen i familien kunne huske å ha arrangert dem slik. Da de fant enda en blomst, som denne gangen var bøyd over et portrett av Ludvig jr.´s venninne, ønsket byfogdens barn en seanse. Ingenting oppsiktsvekkende hendte under seansen. Senere sto Ingeborg og støttet seg til bordet, mens hun pratet med tvillingbroren Fritjof og yngstebroren Ragnar. Idet hun skulle løfte hånden, fulgte bordet med som om det var limt til hånden. Ingeborg gråt, mens de andre prøvde å få henne fri.

Først etter at de hørte en sammenhengende rekke bankelyder, som på mystisk vis kom fra bordet, fikk hun hånden fri. Bankelydene fulgte den enkleste koden; antall bank for tilsvarende bokstav i alfabetet. Like enkelt var budskapet: Ludvig hilste dem fra det hinsidige og fortalte hvor usigelig lykkelig han var og at han fulgte med dem. Han ba dem snarlig ta kontakt igjen. Til slutt ba han Ingeborg tørke tårene og oppmuntret dem alle til å være glade. Familien Dahl var dermed igjen samlet, fem levende og en død!

Her kan du kjøpe den spennende boken som fikk terningkast 6 i VG:
Mysteriet Ingeborg Køber

Med plansjett og ouija-brett

I 1920 flyttet Ingeborg og Alf til Halden. Hver helg og i alle høytider reiste de til hennes foreldre i Fredrikstad, noe Alf fikk problemer med etter hvert. Han var tydelig sjalu, ikke bare på Ingeborgs levende familiemedlemmer, men også på de døde. Han mente hans hustru hadde sine plikter å skjøtte, ikke bare som hustru og husmor, men etter hvert også som mor.

Ingeborg Køber og hennes far Ludvig Dahl ved seansebordet

Familien Dahl var nå glødende opptatt av spiritismen. Byfogd Dahl, som tidligere var en skeptiker, hadde fordypet seg i spiritismens verden og holdt etter hvert egne seanser. Selv om han oppnådde kontakt med åndeverdenen, følte han at seansene ikke ga gode nok resultater, og etter hvert som Ingeborg utviklet seg som medium, ble han avhengig av henne. Familien hadde daglige seanser med Ingeborg som naturlig midtpunkt.

I løpet av 1923 gikk familien bort fra bordbankingen og begynte å eksperimentere med plansjett og brett. Ouija-brettet var en standard spiritistisk innretning med bokstaver og tall, der tilsynelatende hånden går av seg selv over brettet og staver ord og tall med en peker av tre (plansjetten).

Ludvig jr. var en ”kontrollånd”, som styrte seansen fra den andre siden og bestemte hvilke ånder som skulle slippe gjennom. ”Kontrollånden” garanterte også for identiteten til de døde. Ved seansene gikk Ingeborg som regel umiddelbart i transe. Som regel satt hun med venstre hånd foran ansiktet, mens den høyre førte plansjetten over brettet, tilsynelatende uten hennes kontroll.

Ny tragedie

Familien Dahl var en sammensveiset familie inntil tragedien rammet på nytt. Ragnar døde i tuberkulose 31 .mai 1924. Ånden Ludvig jr. meddelte til Ingeborg at det ville ta litt tid før broren kom gjennom til henne, men 24. juni var han klar og ga følgende beskjed til sin mor: - Jeg ogsaa her, Skat. Men Mams maa ikke graate. Det gaar nok bedre; etterhånden helt udmerket. Det skal bli lettere nå, Mams. Jeg skal komme saa ofte som jeg faar lov!

Ingeborgs to brødre Ludvig jr. og Ragnar, som hun kommuniserte med etter at de døde.

Denne beskjeden lettet et mors hjerte. Hun hadde fått igjen gutten sin og svarte med få ord: - Jeg kysser deg, Skat!

26. desember 1924 opplevde Ingeborg sin første ”clairvoyance”. Hun så inn i de dødes verden, mens den jordiske forsvant fra bevisstheten hennes. Hun utvidet sin virksomhet som spiritistisk transemedium, og nå fungerte begge brødrene som hjelpere på den andre siden. Ingeborg hjalp sørgende mennesker over hele landet å komme i kontakt med sine nære og kjære avdøde, og hun imponerte mange ved å lese innholdet i lukkede brev og å få gjenstander til å sveve rundt i rommet.

Byfogden låste hver kveld inn i sitt nattbord seanseprotokollen, der hvert ord som ble sagt under seansene, omhyggelig var skrevet inn. Til slutt lå det 21 protokoller der, alle fylt med historier fra de dødes verden. Ludvig Dahl skrev totalt fem bøker hvor han skildrer de mange fenomener knyttet til datteren, blant annet perkusjon eller raps (bankelyder) og levitasjon (oppheve tyngdekraften/få noe til å sveve). Han forteller også om møter med andre kjente medier, som søstrene Fox og danske Einer Nielsen.

Forutså farens død

Ingeborg tilbrakte nå omtrent all sin tid i barndomshjemmet. Mellom alle besøkende og seansene, måtte hun besvare hundrevis av brev. Ekteskapet hennes, som hadde resultert i to barn, var nå definitivt over. Samtidig som hun begynte å kaste opp blod, begynte hun også å forutsi dødsfall, først for et par gamle tanter, deretter for sin egen far. Det første dødsvarselet for faren kom 8. august 1933 under en spiritistisk seanse.

På dagen ett år senere, 8. august 1934, druknet faren utenfor Hankø med Ingeborg som eneste vitne. Først så det ut som en badeulykke, men samme dag ble det kjent at Ingeborg flere ganger hadde forutsett farens død. Ettersom hun hadde gitt disse forutsigelsene i transe, påsto Ingeborg at hun ikke kjente til dem. Allerede torsdagen etter bisettelsen fikk de kontakt med avdøde Ludvig Dahl. En sovende Ingeborg satt ved plansjetten. Byfogdens bror Nils Dahl førte pennen.

- Vi tre her!

Så var det skjedd. Byfogden var gjenforent med sine to sønner i det hinsidige. I transe førte Ingeborg en samtale med faren. Hun spurte om han hadde ant dagen han skulle dø. Faren svarte at det hadde han ikke, men han hadde hatt en følelse av at det ble hans siste sommer på Hankø. Til slutt hedret han Ingeborg for den hengivenhet og kjærlighet hun viste ham hele livet.

Så sier han plutselig: - Og nu skal barnet se os!

Ingeborg slår øynene opp og blir henrykt når hun ser sin far i lys dress, omgitt av de andre døde hun kjenner.

De sørgende i familien vendte tilbake til sitt daglige virke, men for Ingeborg var noe forandret. Hun fortsatte mediumvirksomheten som før, men det hadde falt en tung og mørk skygge over henne. Nå ville hun helst være hos de døde, spesielt hos faren. Han hadde vært hennes ”forbannelse”, men også hennes største kjærlighet og veileder. Det var han som hadde gjort henne til medium, det var han som nesten alltid hadde sittet hos henne når hun var i transe, som hadde motivert henne og forsvart henne mot spiritismens motstandere. Nå måtte hun møte dem alene.

#kampanje2#

Debatt og avisskriverier

Da fysiker og parapsykolog Thorstein Wereide i sin minnetale i Norsk Selskap for Psykisk Forskning fortalte at fru Køber hadde forutsett farens dødsfall, førte det til enorme avisskriverier langt utenfor Norges grenser. Reaksjonene var delte, men stort sett ble Købers mediumskap ansett som ekte og et bevis for den spiritualistiske sannhet. Dette ble også innledningen til en voldsom debatt om spiritisme, og snart også en langvarig rettsprosess der Ingeborg ble siktet for drapet på faren.

Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, Ludvig Dahls fetter, tok til kraftig motmæle. I en avisartikkel omtalte han fru Købers mediumskap som en samfunnstrussel og ønsket å sette en stopper for denne type virksomhet gjennom ny lovgivning. Samtidig mente han at hun hadde handlet i god tro under sine seanser.

Under forhørene ble det avdekket en rekke forhold. Det kom blant annet frem at byfogdens livsforsikring på 60 000 snart ville ha utløpt, og at kona Dagny hadde begått underslag i byfogdkassen på omtrent samme beløp. Underslaget skal ha pågått i en periode der en av sønnene hadde vært i økonomiske vansker. Riktig nok hadde fru Dahl betalt tilbake ”lånet”, dels ved hjelp av lån fra venner, dels med forsikringspengene som ble utbetalt i forbindelse med mannens død.

Også dette får en tragisk ending. Dagny tar sitt eget liv. Hun skal ha etterlatt seg et brev hvor hun innrømmer underslaget, men understreker at datteren og den avdøde ektemannen ikke kjente til dette. Videre skal hun ha skrevet at verken hun eller barna kjente til at byfogd Dahl var forsikret før etter hans død. Siden beløpet var tilbakebetalt, og den skyldige hadde avgått med døden, krevde flere aviser at saken skulle henlegges en gang for alle, men langt fra alle var enige i dette, deriblant Thomas Bonnevie.

Siktet for drap

Det var mange ubesvarte spørsmål knyttet til dødsfallet: Var det riktig at Ingeborg hadde forsøkt å redde faren? Kunne Ingeborg ha drept faren for å dekke underslaget til moren? Tok byfogden sitt eget liv? Ble han hentet av sine sønner i det hinsidige? Eller var byfogd Dahls død rett og slett en tragisk ulykke?

Her sitter Ingeborg Køber ved siden av forsvareren sin Sven Arntzen i rettssal seks i Oslo Tinghus.

Obduksjonsrapporten slo fast at byfogden hadde en brist i nakken som ikke kunne forklares ved stuping. Dette ble et vendepunkt i saken, og det var nærliggende å tro at Ingeborg hadde drept sin far ved å bøye hodet hans kraftig tilbake og holde ham under vann til han druknet.

Ingeborg, som hadde giftet seg igjen og tatt navnet Segelcke, gikk til rettssak for å renvaske seg fra beskyldningene om at hun kunne ha forvoldt sin fars død. Det endte med at hun selv ble satt på tiltalebenken. 23.april 1936 ble Ingeborg arrestert og siktet for drap. Professor og rettpsykiater Ragnar Vogt konkluderer blant annet med: Hennes trancetilstander synes å ha vært ekte som sådanne. Det har sannsynligvis foreligget en gjensidig suggestiv påvirkning mellom fru Køber og hennes far som kan ha bidratt til at byfogden ikke bare har holdt seg beredt, men at han også så å si har stillet sig til disposisjon for en eventuell overgang.

Etter fem måneder i varetekt ble Ingeborg løslatt i mangel på håndfaste bevis, men hun ble avslørt som svindler når det gjaldt synskheten og å lese lukkede brev. De såkalte bevis for svindel kunne riktig nok, etter manges syn, diskuteres.

Spørsmålet er om Køber-saken var en heksejakt i moderne tid? Mange mente at Ingeborgs mediumskap aldri var gjenstand for seriøs undersøkelse. Til tross for iherdige forsøk, ble hun likevel aldri renvasket for anklagene.

Slik blir 2025 for deg! Bestill et personlig årshoroskop