Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Thon Hotel Høyers, sentralt beliggende i Skien, er et av de eldste hotellene i landet. Det har vært gjester her siden 1853, da dansken Nils P. Høyer kom til byen og kjøpte hotellet av den daværende eieren Madam Blom.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
I løpet av de 156 årene Høyers har eksistert, har hotellet huset mange personligheter. Blant annet Henrik Ibsen og krimforfatteren Sven Elvestad, som for øvrig døde her. Elvestad skrev under pseudonymet Stein Riverton og skapte i sin tid kriminalfiguren Knut Gribb.
Mange beskriver Elvestad som en stjernereporter, en mesterlig kåsør, og fremfor alt er han Norges mest betydningsfulle kriminalforfatter.
Les også:
Bli med på spøkelsesvandring
Åndelig nærvær på rom 208
Det spøker på Fleischers Hotel
I ettertid ble det opprettet en norsk, kriminallitterær forening kalt Rivertonklubben. Denne står bak Rivertonprisen, som utdeles hvert år til en betydningsfull forfatter.
Forutså sin død
- Det sies at Elvestad var en snill, men ulykkelig mann. Han levde alene, var homofil og sterkt alkoholisert. Han tjente masse penger, men levde over evne og betalte fester for diktervennene sine, forteller Signy Gjærum (63), daglig leder av Høyers. Hun har vært ansatt ved det gamle, ærverdige hotellet i nitten år og kjenner godt til historien om Sven Elvestad, som for øvrig var ansett for å være synsk.
 |
| Signy Gjærum, daglig leder av Thon Hotel Høyers i Skien |
I boken ”Angsten” (1910), en av hans 98 kriminalromaner, beskriver han en reisende som jages fra sted til sted av sin egen angst. Han tar til slutt inn på hotell ”den 2.kuldedag”, hvor det snør, møter angsten og dør. Elvestad døde 18. desember 1934, og det snødde!
Elvestad visste at han ikke hadde lenge igjen å leve. Sykdom og høyt alkoholforbruk hadde satt sine spor. Han ønsket å gjøre en pilgrimsreise før sin død. Planen var å ta båt fra Borgestad i Skien til Palestina. Kort tid i forveien hadde han feiret 50-årsdagen med venner på Bristol Hotel i Oslo, og hans gode venn Herman Wildenvey var hovedtaler. Det ble langt fra et lystig lag. Elvestad og diktervennene drakk, gråt og sørget, for alle visste at dødsdommen var nær forestående.
I påvente av reisen til Palestina, sjekket Elvestad inn på Høyers Hotell. Neste morgen ble han funnet død, bare to måneder etter 50-årslaget. Det verserer flere historier om hvordan og hvor han ble funnet. Lokalavisen Varden skrev at han døde ensom på rom 208. Også Signy fester lit til denne historien, som forteller at han ble funnet død, sittende i en stol på rom 208:
- For mange år tilbake traff jeg en dame. Enten var hun barn av, eller tantebarn til, en som hadde jobbet her på hotellet som stuepike. Den historien damen fortalte meg, var at de fant Elvestad død om morgenen da de kom for å stelle rommet. Visstnok hadde han sjekket ut av hotellet for å dra på båten, men så ble den forsinket, derfor kom han tilbake til hotellet. Det jeg har hørt, og som jeg synes høres logisk ut, er at ettersom han måtte bo her en natt til, så fikk han nøkkel til rommet, gikk dit og bestilte en flaske portvin.
Mystisk møblement
Det lå lenge et mystisk slør over dødsfallet på Høyers Hotell, men antagelig døde Elvestad av helt naturlige årsaker. I Bernt Rougthvedts biografi om Riverton (Elvestad), kan vi lese at krimforfatteren veide 150 kilo, drakk ei flaske konjakk til frokost, 12-14 liter vin per dag og røkte 120 sigaretter.
Det gikk 56 år før de uforklarlige hendelsene begynte. Første gangen Elvestads gjenferd viste seg på hotellet, var i 1990, bare uker etter at de fikk tilsendt et spisestuemøblement fra Bristol Hotel i Oslo:
- En stuepike kom opp i annen etasje for å rydde rommene. Idet hun kikket inn på rom 208, der møblementet var plassert, oppdaget hun en mann som satt ved langbordet. Mannen så gammel ut, og han må ha vært storvokst, for skuldrene hans gikk over den høye stolryggen. Stuepiken gikk bortover gangen, men skyndte seg tilbake for å spørre om det var noe han ønsket. Da satt ikke mannen der lenger, forteller Signy og legger til at stuepiken i ettertid har ønsket å være anonym.
- Hvorfor tror dere at dette var Elvestad?
- Møblene, og det faktum at forfatteren var hele 1,97 høy, ser ut til å knytte ham og gjenferdet sammen. Det spesielle var jo at han døde her i huset 56 år tidligere, men først da møblene fra Bristol kom på plass, markerte Elvestad sin tilstedeværelse. Kanskje Elvestads ånd identifiserte møblene som noe kjent og kjært fra sin 50-årsdag? undres hotellsjefen.
#kampanje2#
Flere uforklarlige ting
Verken Signy eller stuepiken tror egentlig på spøkelser. Likevel betviler ikke Signy det folk har opplevd på hotellet. Hun har selv opplevd uforklarlige ting:
 |
| Spisesalen på Høyers, som hotellet blir kalt på folkemunne |
- En kveld jeg satt ved sentralbordet, registrerte jeg en utgående samtale fra rom 208. Jeg synes det var merkelig, for jeg visste det ikke skulle være noen på rommet. Jeg skyndte meg opp for å undersøke, og det var selvfølgelig ingen der!
Våren 1995 var det en mann fra Wales som stiftet bekjentskap med den usynlige gjesten. Martin Rumbole våknet midt på natten og både følte og hørte at det var noen i rommet. Etter gjentatte ganger å ha slått lyset av og på for å sjekke hvem som var inne hos ham, ble han irritert. Det ble tydeligvis også ånden som var på besøk. Rumbole følte at noen tok hardt i beinet hans, hvorpå både mann og seng ristet så kraftig at han nesten falt i gulvet. Bevegelsen varte i 20-30 sekunder.
Det var på forfatterens dødsdag at gjenferdet ble observert for siste gang:
- En av servitørene våre sto og brettet servietter rett utenfor peisestuen i 1. etasje. Hun gløttet opp og så en veldig høy mann i gammeldags, brun dress. Han hadde akkurat satt seg i en av lenestolene der inne. Servitøren grep en meny og ville gå inn til gjesten for å spørre om han ønsket mat eller drikke. Da var det ingen der, forteller Signy.
Spøkelser hører på en måte til på et gammelt hotell. Det er et fåtall gjester som har hørt om dette og blir skremt. For noen år siden var det en svenske som sjekket ut i all hast. Han kom til resepsjonen tidlig om morgenen og ga uttrykk for at han ikke ville være her et sekund lenger. Han mente at det spøkte på rommet hans. For øvrig sies det at forfatter Sven Elvestad en gang ble lurt av en svensk forlegger, så det kan jo hende at han ikke likte svensker etter dette, sier Signy.
I dag er rom 208 brukt som møterom, men det er satt inn en seng der. Det hender at gjester, som har hørt historien om spøkelset, ber om å få overnatte på det aktuelle rommet. Signy derimot, vet med sikkerhet at hun selv ikke kunne tenke seg å sove der inne!
For spesielt interesserte, arrangerer Thon Hotel Høyers spøkelsesaftener i Elvestadstuen (rom 208). Da tennes levende lys, og historien om gjenferdet blir fortalt.
Slik blir 2025 for deg! Bestill et personlig årshoroskop
Første gang publisert juni 2010