Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Monica Edland er fembarnsmor til Jan-Ove (18), Kristiane (10), Nathaniel (8), Maxmilian (6) og Emanuel (3). Hun er samboer med Jan Arve og bor i et trivelig hus i Sande, Vestfold. Det er en varm og solfylt sommerdag.
De yngste barna leker høylytt i hagen sammen med sine lekekamerater. For Monica er dette en fryd for øret og øyet, men det er ikke lenge siden det fortonet seg ganske annerledes. I mange år var hun syk av ME, kronisk utmattelsesyndrom. Hun lå for det meste hjelpesløs i sengen ute av stand til å bidra med noe i familien.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Svikt i tarmen
- Fibromyalgi, slitasje i ryggen og smerter i kroppen har jeg hatt siden jeg var ungjente. Hver morgen kjentes det ut som om jeg hadde fått juling. Klarte nesten ikke å røre meg når jeg skulle ut av sengen. Ble bare verre og verre. Men jeg klarte å leve med smertene og ha et tilnærmet normalt liv, sier den lille, vevre damen, som ser langt yngre ut enn sine 40 år.
Da Monica fikk diagnosen ME, hadde hun en travel hverdag med hus, hjem og barn. Hun hadde akkurat stått frem i et ukeblad med evnene sine, noe som resulterte i masse telefoner. Hun var klarsynt, drev med healing og kunne hjelpe mange mennesker. Nå hadde hun plutselig ikke muligheter til å fortsette med dette.
– Det startet med en kraftig forkjølelse/influensa. Etterpå ble jeg bare verre og verre. Jeg gikk til legen, som sa at det var ikke noe rart at jeg følte meg sliten, ettersom jeg hadde så mange barn. Men jeg var ikke sånn sliten. Jeg har alltid fått energi av barn. Nå var jeg helt utmattet. Det var vondt ikke å bli forstått av legen, sier Monica stille og får et ettertenksomt uttrykk i ansiktet.
- Jeg har vært ut og inn hos leger i mange år og prøvd en del alternative ting. Jeg så i synene mine hva som feilte meg. Gjennom kanalene mine fikk jeg beskjed om at det var svikt i tarmen, og det merket jeg, for jeg var oppblåst og stor i magen, hadde problemer med fordøyelsen, vondt i magen, var slapp da jeg spiste og enda mer slapp da jeg ikke spiste. Legene reagerte også på at jeg var syk til tross for at jeg spiste så sunt. I synene mine fikk jeg beskjed om at jeg trengte tilførsel av stoffer for å spalte og ta opp maten, men jeg fikk ikke vite hvilken medisin jeg kunne ta. Det har jeg fått i ettertid!
#kampanje2#
Nma Klinikken
Monica hadde vært deprimert lenge. Hun fikk god hjelp av kanalene sine til å tenke positivt, og det hjalp henne veldig. Etter mange år, og ved en tilfeldighet, kom hun i kontakt med Nma Klinikken i Drammen, hos en lege som er spesialist og forsker på mage og tarm:
- Jeg så på det som den siste utveien til å bli frisk, og dette ble redningen. Her fikk jeg endelig hjelp, og jeg fikk bekreftelse på synene mine. Tidligere brukte jeg mye vitaminer og mineraler, og jeg fikk vite at det er farlig å ta dette når kroppen ikke tar opp næring. Når slimhinnene i tarmen er ødelagt, så siver næringsstoffene tvers gjennom tarmen, går rett i blodet, og det blir forgiftning. Før jeg kom til denne legen, hadde jeg sluttet å ta vitaminer og mineraler, for jeg begynte å kaste opp av dem. Jeg sluttet også å ta alt som inneholdt tilsetningsstoffer. Da ble jeg litt bedre. Prøvde å spise litt mer grønnsaker, men tålte omtrent ingenting. Jeg hadde kroppen full av candidasopp.
På Nma Klinikken fikk jeg vite at jeg trengte enzymer og melkesyrebakterier, som tarmen egentlig skal klare å produsere selv. Jeg startet med åtte, ni forskjellige ting, sier Monica, som snubler litt i ordene. Det hender også at hun bruker feil ord eller må ta en liten pause når hun snakker. Hun unnskylder seg med at ME går på hukommelsen.
Døden nær
- Hvordan artet sykdommen seg? Måtte du ligge hele dagen?
- Ja, for jeg svimet av overalt. Ungene måtte rett som det var ringe faren sin og si at nå måtte han komme hjem, for nå ligger mamma på gulvet. Jeg fikk som regel et forvarsel og rakk å si fra på forhånd. Å være alene hjemme med en ettåring om dagen var vel kanskje litt uforsvarlig, innrømmer Monica, som stadig måtte ringe til samboeren å be han komme hjem.
- Jeg orket ikke lyder, måtte hysje på ungene, eller de måtte være mye ute. Det hendte også at jeg reiste vekk og var hos andre for å få ro. Så laget vi kjellerstue, og her kunne jeg være i fred, for nå tålte jeg verken lys eller bråk fra ungene. Alt dreide seg om meg og min sykdom, og jeg hadde verdens sletteste samvittighet: Ikke laget jeg mat, ikke vasket jeg hus, ikke tålte jeg lyden av ungene, ikke hjalp jeg dem med lekser, ikke orket jeg å være med på 17. mai eller avslutninger.
På det verste lå Monica i senga 18 timer i døgnet. Da fikk familien dagmamma til minstemann.
- Noen ganger var jeg så slapp at jeg verken orket å spise eller drikke. Da jeg lå i senga, kjente jeg at jeg fikk et trykk i lungene og nesten ikke klarte å puste. Da tenkte jeg: - Nå dør jeg! Jeg så at jeg fikk besøk fra den andre siden. På en måte godtok jeg at jeg skulle dø. Jeg tenkte at både mann og barn ville få det bedre med stemor i huset. Jeg lå jo her som en grønnsak. Men jeg tenkte også: Er dette meningen? Jeg hadde jo fått beskjed om at jeg skulle jobbe som healer og bli en gammel dame! Jeg ba til guidene mine at hvis jeg skulle overleve, så måtte de veilede meg, fortelle hva jeg skulle gjøre videre, og jeg ville stole på dem og følge den veien. Da fikk jeg hjelp. Jeg kjente det løsnet i lungene, og jeg fikk puste bedre.
Enestående samboer
Senere har Monica hatt mye kontakt med den andre siden og fikk veiledning. Det handlet blant annet om at hun måtte sette grenser og få hjelp. Hun kan ikke få fullrost samboeren. Han har stått trofast ved hennes side alle disse årene:
 |
| Monica er stolt av familien sin. Alle barna er synske og har evner |
- Jan Arve hadde full jobb, måtte hjem å lage middag i tillegg til å stelle meg. Han hadde også eneansvaret for fire barn og en tenåring. Jeg følte at jeg var en stor belastning for familien. Vi hadde ikke økonomi til at jeg kunne leie meg en hybel. Det hadde jo hjulpet at det hadde kommet noen og vasket huset, men det kostet også penger. Økonomien blir dårlig når mannen får minustimer på jobben og skal forsørge en stor familie! Han ble også utrolig sliten.
Da jeg ikke klarte å stille opp for ungene mine, ble jeg i en periode så bekymret for dem at jeg kontaktet helsestasjonen. Jeg spurte om de kunne komme hjem til meg og vurdere barna mine for å se om de trengte hjelp. Folk fra helsestasjonen kom hit og pratet med oss etter å ha tatt kontakt med skolen og barnehagen, forteller den hardt prøvende damen. Hun ble beroliget med at ungene led ingen nød, og de hadde klart å følge opp til tross for alle vanskelighetene.
Sønnen syk
- Vi fikk til en ordning om at barna skulle få komme til tante og onkel hver tredje helg, få lov til å bråke og være unger og ikke ta hensyn til mamma og storebroren sin, som også hadde utviklet ME. Han gikk på idrettslinjen på skolen, var kjempeaktiv og kjempesprek. Så fikk han kyssesyken to, tre måneder etter at han begynte på skolen. Han kom seg ikke på beina og lå to år i sengen, sier Monica og røper at hun synes det er svært vanskelig å snakke om sønnens sykdom.
- Fikk han den samme behandlingen som deg?
- Ja, vi reiste til Drammen begge to. Legen hadde gjennom forskningen oppdaget enda et enzym, som gikk på kokte grønnsaker. Han mente at jeg ikke tålte det heller. Jeg hadde så lavt blodtrykk at legen var bekymret for at organene kunne svikte. Kroppen gikk på tomgang. Etter å ha tatt medisinene til hvert eneste måltid i tre måneder, begynte folk å se forskjell på meg. Jeg var oppe og ute. I høstferien reiste vi på tur til Danmark. Jeg var sliten, men jeg var i hvert fall med. Jeg var et helt nytt menneske. Jan-Ove var ikke bra nok, så han måtte være hjemme. I dag fungerer han helt fint, forteller den sympatiske damen og skjenker te i store krus med ”helsesjokolade” og sunne kjeks som tilbehør.
Kosthold
- Mange tåler ikke kumelksprodukter på grunn av måten melken har blitt behandlet på. Det er viktig at man spiser ren mat som er syrlig og basisk. Mye grønt og rotgrønnsaker er bra. Vi har for mye søtt i kostholdet, hvetemel, melk, poteter. Vi ødelegger tarmfloraen, fortsetter Monica.
 |
| Nathaniel (8) healer kameraten Nicolas (9), som har hatt vondt på et bestemt punkt I magen. Etterpå føler han seg helt bra. |
- Men poteter har jo alltid vært i kostholdet til folk?
- Ja, men da spiste de ren, basisk mat og hadde en tarm som virket. Problemet er at det er vanskelig å få kjøpt ren mat, svarer Monica. Verken hun selv eller Jan-Ove klarte å gå på den dietten de ble henvist til:
- Vi ble friske uten å gå på diett. Det beviser hvor bra den medisinen vi fikk virket. Når jeg hører om ME syke, som ligger hjemme og er døden nær, da får jeg så lyst til å hjelpe dem!
- Hva kan du bidra med?
- Gi dem samme veiledning som jeg har fått. Jeg spør kanalen eller guiden min om hva som feiler den enkelte og hva de trenger hjelp til. Det er ofte i tarmen det svikter. Jeg healer dem fysisk og psykisk, for dette henger sammen. Jeg har fått redskapen
Endelig frisk
Monica er nå tilnærmet frisk av ME, men den beste ”bivirkningen” er at etter bare fem, seks måneder med medisiner, har hun også blitt smertefri:
- Kroppen får næring til å helbrede seg selv. Blodtrykket har blitt bedre, hukommelsen har blitt bedre, jeg går på dancegalla, går turer, har kjøpt meg sykkel. Nå mosjonerer jeg og føler meg snart helt frisk. Kostholdet inneholder ikke all næringen jeg skal ha, så jeg tar rimelig mye kosttilskudd. Det er ingen problem nå som tarmen fungerer bra. Det går mye penger til dette, men det er verdt det, for jeg hadde ikke noe liv, sier Monica og røper at familien måtte ta opp lån for å gjennomføre dette kostprogrammet.
Samboeren har kommet fra jobb, og de eldste barna har også dukket opp etter hvert. De stiller velvillig opp til fotografering ute på plenen. Men Jan-Ove, tenåringen i familien, trekker seg tilbake på rommet sitt.
- Jeg merker at det er veldig deilig å leve igjen og få være husmor og mamma. Jeg prioriterer det veldig nå. Men jeg vil også jobbe mer fremover, gå på kurs og lære mer. Jeg må være oppmerksom på ikke å gå i de samme fellene som tidligere, må være flink til å ta vare på meg selv, ikke stresse og lære å si nei, sier Monica og legger til:
- Jan Arve og jeg har vært samboere i 13 år, men har aldri hatt tid til å gifte oss. Vi har fått alle prøvelser som det går an å få i et forhold. Ettersom vi har greid å komme helskinnet gjennom det, så tenkte vi å feire det med et bryllup! 2. oktober 2010 ble de to smidd i hymens lenker.
Du kan ta kontakt med Monica på telefon 33 77 87 97.
Sjekk Nma Klinikkens hjemmesider for mer informasjon: www.nma-klinikken.no