Eli’s spirituelle hverdag

Tekst: Kari Flaata Halling
Foto: Kari Flaata Halling og private foto 

Kraftdyret med ørnen. Blå bakgrunn står for følelser. Man ser livsenergiene går igjennom bildet. Ørnen er et klokt, vist dyr, full av kraft, løfter sjelen opp og gir styrke og visdom. Drømme-fangeren viser til drømmenes betydning og tolkninger. Spirituell vekst og utvikling.

Ti minutters kjøretid fra Fredrikstad, for det meste på smal landevei, og vi kommer til Skogen. Som navnet tilsier er det lille tettstedet omgitt av skog. – Er det ikke fint her? sier Eli Olsen (46) og røper at da hun kom hit første gang, visste hun at det var her hun skulle bo. Hun hadde sett huset for sitt indre øye.

Eli viser vei ut på verandaen med utsikt til et åpent jorde. – Her er det stille og fredelig, og det passer meg bra, fortsetter hun og legger ikke skjul på at hun har slitt med helsen og trenger regelmessig hvile og ro. Malingen er ren terapi. Rundt om i stua henger egenproduserte naturbilder og bilder av mennesker og dyr. Mest oppsiktsvekkende er hennes fargerike sjelebilder.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Dødsangst
Den alternative verden var ikke ukjent for Eli da hun var barn: - Fra vi var små, har det alltid vært snakk om oldefar oppi nord som var håndspålegger. Da jeg var ca. 10 år fikk jeg veldig dødsangst. Jeg kunne ikke begripe at alt ble bare svart etter døden. Vi hadde tatt over det gamle huset til mormor og morfar. En sommerdag sto jeg i stua og så plutselig i speilet at det brant på kvisten. Jeg snudde meg, men det var ingen brann. Jeg fortalte hva jeg hadde sett, men ingen ga meg noen forklaring. Jeg tenker i ettertid at det var et tegn på at det er noe mer mellom himmel og jord.

8-tallet er uendelighetssymbol. Engelen, spirituelle feminine, hjelper til med å løfte mannen. En kontakt, en sammenheng i fruktbar forening. Balanse mellom feminin og maskulin energi. Ny begynnelse og ny verden.

Eli forteller også om en annen opplevelse hun hadde i tiårsalderen: - Vi var ute og kjørte bil. Kornet hadde blitt modent på jordet. Jeg så at det duvet veldig fint, og da var det akkurat som om jeg kom inn i den energien som kornet var, en kjærlighetsenergi, som å komme over i en annen dimensjon. Det var veldig sterkt. For meg ble det som å beskrive hvordan det er å dø. Etter dette har jeg ikke vært redd for å dø. Jeg sammenligner hendelsen med å gå inn i en meditasjon. Hvis du går dypt nok inn, kan du bevege deg over på den andre siden og ha store opplevelser der.

Selv om Eli bare var ei lita jente, var hun veldig søkende. I bokhylla hjemme hadde moren astrologibøker, «Spåkonens hemmeligheter» og andre spennende bøker. Eli leste alt hun kom over. Etter hendelsen med kornet begynte Eli å lete på biblioteket etter bøker om nær døden opplevelser. - Da la ting seg til rette for hva jeg begynte å tro på, blant annet reinkarnasjon. Men jeg tror på Gud og Jesus også, og det har jeg ikke fått inn med morsmelka! legger hun til.

Spirituelt bilde av reinkarnasjoner. Kraft-dyret er ulven, og hjelperen er indianer-høvdingen i bakgrunnen. Tegnene fra urnen tilhører sjelen bildet tilhører. Tegnene er universelle, og noen indianske. Et barn fra Peru og en vis medisindame.

Introvert
Eli har fire barn. Hun ble mor i ung alder, som 17-åring. Ektemannen har også fire barn. Alle bor i Fredrikstad.
- Det er vel koselig å ha familien rundt seg? - Vi har nok ikke så god kontakt som andre har. Vi er litt introverte hele gjengen. Jeg har alltid vært introvert, eller «einstøing» som jeg ble kalt tidligere, svarer Eli. Svært overraskende, for hun fremstår som en sosial og utadvendt dame. - I trygge settinger, og når jeg snakker om ting jeg interesserer meg for, er jeg mer utadvendt, bekrefter hun.

Eli hadde kjent mannen sin lenge før hun ble sammen med ham. Hun innrømmer at det var litt utfordringer i begynnelsen av forholdet: - Jeg hadde trang til å gå i regresjon for å forstå meg selv, fordi jeg bestandig har vært opptatt av å skulle være like mye gutt som jente. Pappa ønsket seg en gutt. Det var litt sårt, så jeg prøvde hele tiden å kompensere for å være like bra som en gutt. Da jeg kom i regresjon, så fikk jeg på en måte sett meg selv fra utsiden og inn i «filmen», og der var jeg veldig feminin. Mens inni hodet mitt har jeg alltid følt at jeg var så maskulin. Har bestandig hatt masse interesse for gutteting.

Bildet symboliserer solen/ lyset/ kjærligheten og er inspirert av Munchs kjente bilde: «I en tid hvor vi skal rekke alt, er det viktig å tenke litt over hva som virkelig er viktig. Elsk deg selv. Da har du så mye gi andre.  Som strålene på solen er vi mennesker. Forskjellige størrelser og styrke. Like viktige og vakre på hver vår måte. Alle har sin hensikt.. Se lyst på livet og følg din drøm. Livet vil legge seg til rette, for du kommer på riktig plass. Du har sikkert ett talent. Du har fått det i gave for å bruke det. Eli»

Regresjon
Eli gjenkjente ektemannen i regresjonen. Også her var han mannen hennes. Den gang jobbet han som bryggeslusk: - I regresjonen kom jeg tilbake til gamle Skottland på 1500-tallet. Jeg kunne ingen ting om skotsk historie. Jeg ser et lite hus. Det var svart innvendig, fordi det var så mye sot. Jeg ser meg selv i brune, grove klær. Har brunt, langt hår. Jeg ser en peis midt i stua. Jordgulv. Ei seng. Jeg har utferdstrang og trang til å fly ute på heiene. Helt ærlig, så visste ikke jeg at det var heier i Skottland engang. Jeg bodde i en liten by og måtte gjennom byen for å komme ut på heiene. Da jeg kom ut på gata, syntes jeg det luktet så vondt. Så var det å fly ut på heia. Jeg elsket å kjenne blåsten. Jeg gruet meg til å komme hjem, for da visste jeg at jeg fikk kjeft av mannen min. Jeg elsket mannen min, men jeg fikk ikke lov å fly utpå heia, og det forsto jeg liksom ikke helt. Regresjonen endte med at jeg døde. Jeg bare steg opp til uendelig kjærlighet. 
 
Eli følte at hun måtte reise til Skottland, og da høsten kom, dro hun alene dit. I Glasgow var hun innom et museum og gjenkjente straks klesdraktene fra 1500-tallet. Under bussturen til Edinburgh fortalte guiden om gamle Skottland:  - Det var krig mellom England og Skottland, og hvis man gikk ut på heiene, kunne man bli tatt av dage. Guiden fortalte at i Skottland på den tida var det et veldig dårlig «dosystem». Folk skrek ut av vinduene at nå kommer doen, og så slang de bøtta ut på veien. Det var den vonde lukten jeg hadde kjent, så da fikk jeg enda en bekreftelse. Guiden fortalte at det var små hus med masse sot inni. Fattige barn ble brukt til å feie skorsteinen. Noen ganger satte de seg fast i skorsteinen og døde der.

- Senere tok jeg mannen min med til Skottland, og han syntes det var helt fantastisk der. Jeg er ganske sikker på at vi har levd et liv sammen her. For min egen del har jeg tatt litt av femininiteten tilbake etter å ha opplevd dette livet i regresjonen, men interessene og ferdighetene mine er der fortsatt. Jeg er veldig praktisk anlagt. Jeg synes det er veldig morsomt «å skru». Er vokst opp med motorsykler, men har ingen selv. Og så elsker jeg verktøy, sier hun med barnslig entusiasme.

«Pust»: Bildet viser dette med å strekke seg vekk fra mørket. Søke lyset og overlevelsen. Hendene symboliserer alt og alle som prøver å dra deg ned i mørket, og negativiteten som finnes.

Sjelebilder
De uttrykksfulle sjelebildene er malt i akryl på lerret: - Det startet egentlig for en god stund siden, men jeg har ikke tatt meg tid til å gå så dypt inn i det før de siste tre årene. Har aldri prioritert meg selv. Første gang malte jeg min skytsengel. Den kom inn i bildet mitt som masse energi. Jeg ser ingen ansikt. Det er slik at ting bare kommer til meg, og så blir bildet til av seg selv. Når jeg sitter og maler, blir det som å gå inn i en maleboble eller en type transe/meditasjon. Da føler jeg at her vil jeg være, for dette er en bedre verden.

Eli henter frem et bilde som betyr mye for henne: - Jeg gikk for å lære om pust og kom veldig dypt inn i den. Det blir som en dyp meditasjon. Jeg var helt euforisk i 14 dager etterpå. Først var jeg gjennom en del følelser, så fikk jeg se lys og et mønster inn mot lyset, som var perfekt geometrisk. Det som er veldig spesielt er at dette mønsteret ser jeg i ettertid overalt, blant annet i kirker og spirituelle bilder som andre har laget. Når jeg leser om hellig geometri, er det også en sammenheng her. For øvrig er Eli veldig engasjert og hjelper barn å male en gang i uka på et malekurssenter i byen.

Bildet er fra en tur sommeren 2017. Et objekt ble sett på himmelen. På forstørret bilde ser du en sigarformet gjenstand til venstre for åskammen.

Utenomjordiske.
Eli flyttet mye da hun var barn. Gikk på syv forskjellige skoler. Hun husker mye fra tidlig barndom. En hendelse fra hun var ca. fem år husker hun spesielt godt, til og med små detaljer:

- Jeg bodde i Slemmestad og hadde blitt kjent med ei jente som skulle begynne i klassen min. Jeg var med da hun skulle besøke pappaen sin. Vi fikk hvert vårt Kinderegg. Første gang jeg fikk det. Vi sto på en gangbro som førte opp til blokka der hun bodde. Så ser vi at på himmelen var det en ganske stor blank disk. Den lyste nesten som sola. – Se, en ufo, sier jeg. Folk som sto der tittet opp, men ingen brydde seg om ufoen som hang på himmelen, sier Eli, som husker at det irriterte henne litt at de ikke synes det var like spennende å se en ufo som hun selv. Heller ikke de hjemme reagerte da hun fortalte om den.

- Har du sett ufo i ettertid?
Eli viser bilder hun har lagret på telefonen, fra en tur til Nord Norge sommeren 2017: - Da jeg sto og så opp mot himmelen, så jeg en sigarformet gjenstand. Jeg tenkte jeg at det lignet ikke på et fly. Da jeg studerte bildene i ettertid, forsto jeg at det måtte være en ufo. På bildene så jeg at gjenstanden hadde forflyttet seg på himmelen.

- Hva tenker du om utenomjordiske?
- Jeg tror at det er massevis av forskjellige raser av utenomjordiske, og alle er ikke like gode. Noen, som er veldig høyt utviklet, er gode og hjelper oss. Jeg tror en del er fysiske, mens en del er ikke fysiske, etter våre begreper. De er på forskjellige energi-/tidslinjer, og de er i forskjellig utvikling.

Sjelebildet til en kraftfull og flott dame med masse visdom og store ringvirkninger.

Refleksjoner fra Bibelen
Så snart Eli har anledning, fordyper hun seg i bøker. Hun er vitebegjærlig og søker svar på livets gåter: - Jeg synes det er spennende å lese om eldgammel historie, for eksempel det som skjedde før syndefloden, og det de tror er gamle Atlantis. Så prøver jeg å finne ut hva som er virkelighet og hva som er «fiction».

- Har du tolket innholdet i Bibelen?
- Ja! Noe av det første som står i Bibelen er at i begynnelsen var det guder på jorden som blandet seg med mennesker, svarer Eli og siterer fra den hellige bok: - Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene, for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.

Eli legger boken fra seg et øyeblikk og tilføyer: - På den tiden var det kjemper på jorden, og kjemper er det etterlevninger av i dag. Du ser jo statuene på Påskeøya. De innfødte mener de som var der var kjemper. Det som er mytologi kan være historie. Poseidon kan ha vært gudesønn. Mange mener at vi kommer fra andre planeter. At vi ble «blandet inn». De som kom utenfra ble jo sett på som guder.

Hun fortsetter å lese: - Gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne. Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerte var onde dagen lang. Da angret Herren på at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Han sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt. Ikke bare menneskene, men også feet, krypdyret og fuglene under himmelen, for jeg angrer at jeg har skapt dem. Men Noa fant nåde i Herrens øyne. - Og så kom jo storflommen. Da ble jo mye av det som var skapt borte, legger hun til.  

Bildet fremstiller følelsen av å gi slipp.  Det være seg traumer eller handlingsmønstre, eller å gi slipp på en nær og kjær. Å gi slipp er viktig i din spirituelle reise.

Flere refleksjoner  
- Føler du at du er synsk?
- Jeg vet ikke, har i hvert fall hørt folks tanker, andre ganger får jeg inn hendelser. Jeg kjenner hvis det er noen åndevesener i rommet. Jeg har tenkt at når du føler en tilstedeværelse, så er det ikke nødvendigvis avdøde. Noen ganger kan det være den som har bodd der som kommer tilbake i tankene. Jeg hadde en opplevelse i går. Musikk er jo en veldig sterk energi. Jeg gikk tur, hadde musikk på øret. Det var en sang fra jeg var ungdom. Plutselig var jeg tilbake på rommet mitt i blokkleiligheten. Jeg så hvordan den så ut, jeg kjente omtrent lukta på leiligheten, og når det kommer så sterkt tilbake at du ikke ser det som er rundt deg, da kan jeg godt tenke meg at det gir avtrykk i det rommet akkurat der og da, sier Eli og legger til:

- Utenomjordiske som tar kontakt med oss sier at de ikke forholder seg til tid slik vi gjør. Hva hvis det er sant? Da kan vi jo faktisk forflytte oss i tid gjennom energi, som jeg gjorde da jeg hadde musikken på øret. Jeg var faktisk borte et øyeblikk. 

- Her i huset tror vi på alt. Her er hele spekteret, sier Eli og ler.

Småfolk
- Da jeg bodde i huset mitt på Kråkerøy, hørte både barna og jeg fotskritt i trappa ned til kjelleren, der vi hadde soverom. Vi følte tilstedeværelse og at vi ble iakttatt der nede. Venninna mi og jeg hørte barnegråt. Huset var fra 1970, og vi har ikke hørt at noe spesielt hadde skjedd her. De som har tatt over huset, har også hørt det samme, og de prøver å rense det, forteller Eli.

- Hva med huset dere bor i nå?
- Det er relativt stille her. Vi hadde katten vår Fillipi i 15 år. Da den døde, hørte vi den stadig i trappa, og bevegelsessensoren registrerte også katten. Lyset skrudde seg på. Sønnen min følte tydelig at katten la seg ved siden av ham i senga. Etter at ungene hadde sørget seg ferdig, ble det stille for katten!

Eli er ikke fullt så glad for å ha småfolk boende i kjelleren: - Veldig ofte merker jeg dem når jeg går ned dit. Ting blir borte innimellom. Jeg ser dem for meg i mitt indre. De er veldig grå, og de har ikke behagelig energi. Hårene reiser seg på hodet, og jeg sier til dem at jeg vil ikke se dem. Jeg innfinner meg med at kjelleren er deres plass. Men de har en tendens til å komme å vekke meg om natta, og det er guffent. Da sier jeg at dette er min plass. Her får dere ikke være!

- Så her i huset tror vi på alt. Her er hele spekteret, sier hun og ler.

Tips en venn på e-post