Tips en venn på e-postTekst: Kari Flaata Halling
Ønsker du å studere nordlys, skal du reise til de nordligste deler av Nordland, Tromsø og Finnmark. Ingen andre steder i verden er mulighetene til å oppleve dette fascinerende fenomenet større. Spesielt er vintermånedene fra september til midten av april gunstige grunnet mørketiden.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Nordlyset ligger høyt over skydekket, så vi må ha klarvær for å få øye på det. Sjansene for å se nordlys er gode i timene før midnatt, en stjerneklar kveld med lite månelys. Dagene omkring fullmåne er ikke de beste dagene for nordlysobservasjoner. Da blir himmelen så lys at opplevelsene blekner. Mange tenker ikke over at man bør bort fra byer og tettsteder med mye lys for å få det rette utbyttet av en kveldshimmel full av nordlys.
Nordlyset og turismen
- Norge ønsker å ha ”eierskap” til nordlyset og etablere Norge som det beste landet i verden å oppleve dette fantastiske naturfenomenet, sier reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per Arne Tuftin til avisen Nordlys. Innovasjon Norge har lansert nettsider for akkurat dette i fem land så langt.
- I nordlyssonen er nordlyset et dagligdags fenomen. Fra et vitenskapelig synspunkt kan man godt påstå at det er nordlys hver natt, men en del er så svake at de neppe blir lagt merke til av folk flest. Sett fra et turistsynspunkt er det neppe noen overdrivelse å si at vi kan se nordlys minst hver annen klar natt i Troms og Finnmark. Går vi til Syd-Norge, vil det forekomme noen få ganger hver måned, og i Mellom-Europa vil det kanskje sees en gang i året, sier Truls Lynne Hansen, førsteamanuensis ved Tromsø Geofysiske Observatorium, der de har studert fenomenet siden 1928.
På Hurtigrutens vinterprogram er jakten på nordlyset en stor del av opplegget om bord. I 2007 lanserte Hurtigruten programmet ”Jakten på nordlyset”, en reise som skal lokke både utenlandske og norske turister til Nord-Norge i vintermånedene for å oppleve det mystiske naturfenomenet.
- Vi burde ikke snakke om mørketiden i nord. Det er mye viktigere å fokusere på det fantastiske lyset som finnes her på vinteren, sier kaptein på Hurtigruta ”MS Finnmarken", Jon Olaf Klodussen.
Så fort nordlyset viser seg på himmelen, annonserer han lysfenomenet i høytaleren, og passasjerene løper til lugaren for å ikle seg varmere klær. Deretter bærer det strake veien ut på dekk, der de kan oppleve det flotte nordlyset.
Folketro
I riktig gamle dager var det mystikk og myter forbundet med nordlyset. Folketroen sto sterkt blant folk, og uttallige historier har blitt fortalt opp gjennom årene. Riktig nok kunne en historie fremstå i flere ulike varianter. For eksempel ble ungene fortalt at de verken skulle plystre eller rope på nordlyset, for da kunne det komme å ta dem. En annen variant var at nordlyset kom og tok dem hvis de viftet med ett hvitt tørkle. Da ertet de nordlyset, slik at det ble sint. Nok en versjon av denne historien sier at hvis du vinker med et hvitt tørkle til nordlyset, så vinker det tilbake til deg.
 |
| Foto: Bjørnar G. Hansen - Destinasjon Tromsø as |
Folketroen i Norden knyttet ellers nordlyset til døde kvinners sjeler, og da spesielt til døde jomfruer. Samene regnet nordlyset som en Gud, som de påkalte når de skulle løse konflikter. I Finnmark sa man at barn unnfanget under nordlyset, fikk spesielle evner. I Kina ble det oppfattet som et varsel om nær forestående fødsler. I grønlandsk folketro var det åndene til dødfødte barn som spilte ball med hvalrosshoder.
Antagelig var det nordlys den greske filosofen Aristoteles så i år 344 f.Kr., da han beskrev synet som flammer fra hellige jordiske lyskilder. Profeten Esekiel oppfattet det han så som et tegn fra Gud. I norrøn mytologi kalles for øvrig himmelbroa mellom gudeheimen og jorda for Bifrost. Det kan ha vært nordlyset de tenkte på.
Ny kunnskap
Den aller første realistiske beskrivelsen av nordlys finnes i den norske krøniken Kongespeilet fra 1200-tallet. Her fremgår det at man allerede i vikingtiden anså dette som et naturfenomen, og til og med hadde et navn på det; Nordurljos, siden lyset kom fra nord. På denne tiden ble nordlyset sett på som et varsel om straff fra gudene og dårlige tider.
I Europa var man ikke så kjent med lyset og knyttet det til krig, sykdom og undergang. Etter hvert ble også folk i Norden overbevist om dette. Det skulle ta mer enn 500 år før man igjen begynte å se på nordlyset som et naturlig fenomen og dermed søkte etter vitenskapelige forklaringer.
Denne endringen hadde sitt utspring i et sterkt nordlys som gikk over himmelen i mars 1716, og som kunne observeres over hele Mellom-Europa. Det skapte stor frykt mange steder, men i England satt astronomen og vitenskapsmannen Sir Edvard Halley og fulgte skuespillet. Han forsto ut fra nordlysbuens krumning, og sin kunnskap om magnetfeltets geometri, at det måtte eksistere en forbindelse mellom disse, og lanserte etter hvert nye teorier basert på disse innsiktene. Det ble starten på det vi i dag ser på som morderne nordlysforskning.
#kampanje2#
Nordlyslyd
I ettertid har mange forsket på nordlyset. En av dem er Kristian Birkeland (1867-1917), som var den første til å komme med en naturvitenskapelig forklaring av fenomenet. Det var han som først fant ut at det var sola som dannet nordlyset. Det gjorde han ved å utføre et eksperiment i laboratoriet sitt, der han laget kunstig nordlys.
 |
| Foto: Bjørnar G. Hansen - Destinasjon Tromsø as |
Likevel er ikke mystikken helt borte. Vitenskapen kommer til kort, for det er mye ved nordlyset som ennå ikke kan forklares. Mange har hørt knitring og summing ved intenst nordlys, og lyden varierer i takt med lysets bevegelse. På samisk finnes flere navn på nordlys. Ett er guovssahas, som betyr det hørbare lyset. Naturfolk langt opp mot vår tid mente at kraftig nordlys kunne høres, som knitring av papir, et flagg som slår i vinden, eller suset av en foss.
Truls Lynne Hansen bekrefter at det finnes mange troverdige beretninger om at folk hører lyder i forbindelse med nordlyset, men det forblir et mysterium. Han forklarer at der nordlyset oppstår, er luften så tynn at den ikke kan lede lydbølger. Ingen forskere har klart å registrere eller måle lyd fra nordlys med instrumenter.
- Vi vet at nordlys er ledsaget av et kraftig elektrisk felt som kan registreres fra bakken. Antagelig er lyden et resultat av dette, enten som elektriske utladninger eller ved direkte påvirkning av våre hørselsnerver, sier Lynne Hansen.
Han mener at nordlyset ikke kan sammenlignes med noe annet på himmelen:
- Sol, måne, stjerner og planeter hører til det evige, regelmessige og forutsigbare i menneskenes liv. Nordlyset derimot er flyktig, skiftende og uberegnelig. Her demonstrerer kosmos sine elektriske og magnetiske krefter og frembringer farger og bevegelser enestående i naturen. Fotografier blir bleke, stillestående skygger av den virkelige opplevelse. Nordlyset må sees og oppleves ute under en kald, stille vinterhimmel!
Fakta om nordlys
Nordlys, polarlys eller Aurora Borealis (som betyr ”morgenrøden i nord”), forekommer når store mengder av elektrisk ladde partikler (elektroner og protoner) fra solvinden treffer jordas atmosfære ved planetens nordlige magnetfelt med stor hastighet. Kollisjonen får gassene i atmosfæren til å lyse. Det hele skjer om lag 90-180 km over bakken. Partiklene blir trukket mot jordas magnetfelter både på den nordlige og sørlige halvkule. På den sørlige halvkule kalles fenomenet Aurora Australis (den sørlige morgenrøden).
Fargene i nordlyset er som oftest grønngul, men kan også være grønn, rød og fiolett. Formen varierer mye, men buer, bånd, stråler og draperier er de mest vanlige.
Nordlyssenteret i Andøy er et eget vitensenter som sto ferdig i år 2000. Utstillingen her er produsert av Norsk Teknisk Museum og Andøya Rakettskytefelt og gir deg en inngående innføring i nordlysets hemmeligheter gjennom omvisninger og små forsøk du kan ta del i.
Visit the official travel guide to Norway