Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Astrid vokste opp i Tennås, mellom Harstad og Narvik. Hun var eldste og eneste jenta i en søskenflokk på fire. Allerede som barn så hun syner og fikk glimt av en ukjent verden.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Les også: Når ånden fører pennen
Hun vokste opp i pakt med naturen som viste henne sine hemmeligheter og lot henne få møte småfolket og huldra. Hele livet har hun også hatt god kontakt med, og fått mye hjelp av, skytsengelen sin:
- Jeg har minner fra jeg var tre, fire år. Mamma sto og lagde middag, kjøtt, saus og grønnsaker. Jeg lekte med englene; klatra opp til englene på stige, hoppa fra sky til sky. Mamma sa jeg skulle spise. Englene sa at jeg måtte høre på mammaen min!
Astrid var en robust jentunge. En gang hun klatret i et tre, brakk greinen, og hun falt ned:
- I fallet var det akkurat som om to hender holdt meg og ”guidet” meg ned på et trygt sted. Det var skytsengelen min som passet på meg, forteller den lille, godslige damen, bare 152 cm på strømpelesten. Hun fyller 75 år i oktober, men er fortsatt sprek og frisk.
Foredragsholder
- Jeg har erfart at det nytter å be. Etter at Trygve, mannen min, døde for 25 år siden, ba jeg om styrke og fred til å komme gjennom sorgen, og det skal jeg hilse og si at jeg fikk. Jeg fikk en sånn ro inni meg og bekymret meg ikke for noe!
Bønn bruker Astrid også i forbindelse med healing. Hun tror på det gode og en universell kraft uten nødvendigvis å knytte den til Gud. For henne er alle religioner likeverdige.
Etter at Astrid ble enke, har hun vært alene, selv om hun ofte har besøk av ”de usynlige”. Hun har byttet bosted flere ganger, men åndene følger henne uansett.
- Det er også litt ”rørelse” her i huset, bekrefter den originale damen, som for tiden leier en leilighet sentralt i Mjøndalen utenfor Drammen.
- Jeg har et kontor borti gata, der jeg tar imot folk. Jobber med healing, rens av aura, veiledning og bruker ”kirurgisk kniv”. Dessuten renser jeg hus, og den jobben gjør jeg grundig!
Astrid er aktiv i Sagaforlaget, er med på messer og temakvelder rundt om i landet, deltar i spøkelsesjakt og holder foredrag som hun kaller: ”De usynlige blant oss”. Her snakker Astrid varmt om sine små venner, det såkalte småfolket.
Naturfolket
Jeg er litt forvirret, for jeg har hørt om mange ulike underjordiske skapninger. Jeg spør derfor Astrid hva som er forskjell på gråfolk, småfolk, små nisser, alver, huldra og underjordiske. Mener hun at alle disse skapningene eksisterer i virkeligheten?
 |
| Troll eksisterer ikke i Astrids fantasiverden, men er høyst reelle |
- Ja, og alle hører med til naturfolket, også trollene!
Ifølge Astrid er troll slett ingen fantasifigur. Hun har selv opplevd å møte et stort troll, som ”ut fra intet” dukket opp foran henne:
- Trollet var iført rutete flanellskjorte, bukseseler, belte med spenne, som skinte i sola, og gråe vadmelsbukser. Håret sto i alle himmelretninger. Han bar et knytte på nakken og var nok ute på vandring den karen der! Ettersom sola skinte, tenkte jeg at hvorfor i all verden ble ikke trollet til stein, slik jeg hadde lest om?
Jeg reiste på biblioteket og fordypet meg i flere bøker for å få visshet. Der leste jeg om dimensjonene og forsto at jeg så inn i en annen dimensjon. I denne dimensjonen skinte ikke sola på trollet.
Astrid forteller videre om da hun ble enke og skulle ”finne seg selv”. Hun bodde i ei lita hytte i to år. Hadde en hund med seg, og de to gikk stadig på turer:
- En kveld vi var ute, ble det mørkt før vi kom tilbake. Plutselig ble hunden urolig, virret frem og tilbake, og jeg undret hva hun så som ikke jeg så. Jeg ba henne komme og sette seg ved siden av meg, og det gjorde hun. Da så jeg noen svære bein som gikk forbi. Resten så jeg ikke. Det var helt klart et stort troll.
Jeg ser på meg selv som en person med åpent sinn, men enkelte øyeblikk har jeg litt vanskeligheter med å henge med. Historiene er så fjerne fra virkeligheten som det går an å komme. Før jeg får summet meg, fortsetter Astrid:
- Til og med julenissen hører med til naturfolket. Han er kjempestor. Jeg møtte ham en gang. Jeg hadde jo trodd at vi kledde oss ut som julenisser, men denne var virkelig, sier Astrid i fullt alvor og beskriver den julenissen vi kjenner så godt.
- Kanskje julenissens opprinnelse er at folk har sett ham i virkeligheten?
- Ja, jeg tror det. Akkurat som Ludvig, som jeg så en gang oppi fjellet. Jeg tenkte: Aukrust må jo ha sett ham. Det er jeg brennsikker på. For Aukrust har tegnet ham nøyaktig lik han jeg så i fjellet.
Mer om naturfolket
Selv om Astrid bare har sett julenissen en gang, så ser hun stadig vekk de små nissene, som visstnok følger med oss i hverdagen:
 |
| Småfolket kan være så små, men også mindre, viser Astrid som har sett det usynlige naturfolket mange ganger |
- Det har hendt at jeg har hatt besøk av de små nissene, som sitter i sofaen. De liker dyreprogrammene på TV, for de passer på og er veldig glad i dyr. En av gråfolket sa til meg:
-Jeg ser i lyset ditt (auraen) at du er et godt menneske, snill og god, en vi kan stole på
Jeg føler også at damen foran meg er et hjertegodt menneske. Hun har et levende ansikt som lyser godhet og utstråler varme og nestekjærlighet.
I regresjoner har Astrid også kommet i kontakt med tidligere liv. I ett av livene oppholdt hun seg i Nord-Amerikas dype skoger, der hun kom i kontakt med kvekerne. De har et motto: ”Alt av kjærlighet”. Alt du gjør, gjør du av kjærlighet, ikke for å skade, men for å hjelpe. Jeg ble fortalt at jeg selv hadde det lynnet, forteller Astrid, mens vi drikker te og spiser påsmurte rundstykker og ferske wienerbrød. Plutselig setter hun fra seg tekoppen, ser på meg med ivrige øyne, og sier:
- Jeg må fortelle deg om alvedansen, en av mine mest fantastiske opplevelser! Alvene hører til naturen og har vært her fra tidenes morgen. De gjør en god jobb, passer på blomster ute og inne. Jeg hadde alltid hatt lyst til å se alvedansen. Så fikk jeg vite om ei alvemyr oppi åsen her. Jeg vandra oppover, fant ei myr, satte meg ned og undret om dette var den rette myra. Det var stille og rolig. Så skjedde det: Først hørte jeg bitte små, klingende bjeller, og så kom de ut på myra, de små skapningene, hånd i hånd og dansa rundt omkring. Jeg turde ikke puste, - jeg var midt i eventyret, rett og slett!
#kampanje2#
UFO-folket
- Ånder og gjenferd, de hører vel også med til de usynlige?
- Ja, og UFO folket. De er stadig mer aktive her på jorden. De er her for å jobbe med menneskene. De arbeider ofte mens vi sover. De har også vært aktive hos meg. En kveld jeg satt og så på TV, så hørte jeg noen som kom utenfra og inn til tross for at jeg hadde låst ytterdøren. Jeg så skyggen av to høye og tynne skikkelser som gikk mot kjøkkenet.
”- Ja, vel,” tenkte jeg. ”- Da fikk jeg besøk, men de var jo ikke innom og hilste på meg!”
Plutselig hørte jeg lyden av ei sag. Så delte de veggen rett over døra mi. Hvorfor de gjorde det, vet jeg ikke. Jeg så til og med ”streken” ettersom de skar gjennom veggen!
 |
| -De som går rundt og tror at det bare er vår planet som er bebodd, må jaggu tru om igjen, humrer Astrid |
Astrid mener at ”de usynlige” tar kontakt med menneskene som er mest åpne. Selv er hun aldri redd og mener det er derfor hun har hatt så mange opplevelser.
- Gjennom tidenes løp har jeg sett UFO mange ganger, første gang som treåring. Jeg har sett de reise fra planet til planet. De kan ha stor hastighet, bråstoppe, og forandre retning. Har også vært med på reise, og husker å ha vært i et romskip. Jeg så tre små tasser med store hoder som sto og dirigerte et slags instrumentpanel i romskipet. Bak sto to lange, tynne. Det var sjefene som fulgte med.
Det som forbauset meg mest var det som sto midt på gulvet, en slags urne, og der var det forskjellige krystaller. Den var i bruk, så jeg, for det lyste og skinte fra krystallene i forskjellige farger. Forsto at de brukte kraften fra dem. Jeg har også sett UFOer som har undersøkt bakken, for så å fly til neste plass. De stopper og kikker, akkurat som de leter etter noe. Tror det er mineraler. De har en enorm viten og en enorm teknologi.
Renselsestid
- Så det eksisterer vesener på andre planeter?
- Ja, de som går rundt og tror at det er bare vår planet som er bebodd, må jaggu tro om igjen! humrer Astrid og forteller de mest fantastiske historier med detaljrike beskrivelser. Mye er hentet frem fra bevisstheten gjennom regresjon, blant annet hos Kristina Wennergren. I en av hennes bøker beskriver hun Astrids fantastiske reiser med UFO. Astri har også rapportert jevnlig til UFO Norge.
- Hvorfor viser ikke de utenomjordiske seg for folk flest?
- Vi skal se UFOer komme, og de skal komme i store flokker for å vise menneskene at de eksisterer. De dukker opp i byer. UFO-folket vil ha planeten vår opp i fjerde dimensjon. De ser på jorda som tung. De som lever på jorda, mennesker og dyr, som tåler overgangen fra det tunge til det lette, skal overføres til en annen planet. Den tiden vi går inn i, mot år 2012, er både negativ og positiv. Vi er i en renselsestid, derfor skjer ting rundt oss på alle plan. Det er store katastrofer, der mange mennesker dør samtidig. De sjelene som forlater oss nå, vil komme igjen etter 2012.
Evner går i arv
Astrid er glad for at vi lever i et mer åpent samfunn. I mange år kunne hun ikke fortelle om sine særegne evner. Folk som henne ble sett på som rare, mentalt forstyrret og i enkelte tilfeller ble de også sperret inne. Margit Sandemoe har opplevd dette.
Astrid har fire barn og åtte barnebarn, fire bor i nærheten av henne, fire i Tromsø. Hun har god kontakt med dem alle og har aldri lagt skjul på noe. Da barnebarna var små, syntes de det var spennende å høre bestemor fortelle.
- Jeg har fått vite av en tante at mor også kunne se ting, men hun har aldri fortalt det selv. Jeg vet at flere av mine barn og barnebarn også har disse evnene, sier den utrolige damen.
- En dag var jeg ute med minste jentungen, som da var fem år. Vi skulle forte oss over en trafikkert gate med høye brøytekanter. Vi så ingen biler der og da, men så snublet jeg og ramla midt i gata. To biler kom imot. Jeg tenkte at min siste time var kommet, men at det var verst for jentungen, som ville bli vitne til hendelsen. Mens jeg lå der, fikk jeg se en film som ble kjørt i rask hastighet. Da forsto jeg at alle våre hendelser gjennom livet blir tatt opp på film, og at det var dette jeg skulle erfare den dagen.
Gjenferd og spøkelser er dagligdags for Astrid. Hun har kontakt med sine kjære som har gått over til den andre siden. Andre sjeler finner også frem til henne, blant annet er Marcello Haugen innom av og til. Hun vet at han er der når hun kjenner en særegen lukt av pipetobakk. Astrid mottar også dødsvarsel. Før mannen hennes døde, følte hun at en tung ryggsekk ble hengt på ryggen hennes. Ofte kommer dødsvarselet med lukt av granbar.
Vil du ha hjelp til å kontakte de døde, snakk med et medium!
Et eventyrliv
Gjennom et langt liv har Astrid mange historier å øse av. Skulle hun ta med alle, ville det blitt ei bok, spøker hun og legger til at hun jevnlig gjør notater, så det er ikke usannsynlig at det blir realitet en dag. Hun tar en liten historie ”på tampen”:
- Ei dame jeg kjente, og som bodde et stykke unna, ba meg innstendig om å komme, til tross for at det var sent på kvelden og mørkt. Jeg tok bilen og kjørte et godt stykke gjennom en skog, da jeg følte at noen satte seg inn i bilen. Jeg tenkte at det var trivelig å få selskap og prøvde å få kontakt med mannen, som ikke var av denne verden. Han satt helt stille og stirret ut i lufta. Da jeg kom til en kirke, forsvant mannen ut av bilen og inn på gravlunden, for så å bli borte.
Mennesker som Astrid krydrer hverdagen. Det har vært et uforglemmelig møte med en helt spesiell person, som jeg aldri har opplevd maken til. Det er mange som er skeptiske til slike historier, og det har de lov til å være. Men husk at det finnes ingen absolutte sannheter, for det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår. Man må derfor møte mennesker med et åpent sinn. Astrid ser ikke på evnene sine som en forbannelse, snarere tvert imot:
- Jeg er takknemlig over å ha opplevd så mye. Det er ikke alle forunt! Jeg pleier å si at det livet jeg lever nå er et eventyrliv!
Astrid kan kontaktes på telefon 456 010 17