Christines verden i lys og kjærlighet

Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling

I England er det mange spiritualistkirker. Stadig flere søker dit for å få kontakt med sine kjære avdøde og for å finne sin spirituelle vei.  Christine Argent har viet sitt liv til kirken og er en meget opptatt dame. Hun reiser til en ny kirke hver helg for å drive mediumvirksomhet og er fullbooket i lang tid fremover. Etter hvert har også mange nordmenn blitt kjent med det utrolige mediet fra England. Hvert år, siste uken i mai, besøker Christine Norge og Unitysenteret i Oslo, der hun har enkelttimer (”readings”) for en del mennesker.

”Readings” er forøvrig det engelske ordet for seanser, hvor en klarsynt forteller en person om dens egenskaper og tankemønstre, gir råd om livssituasjon, problemer og fremtid. På norsk kaller vi det lesning. Men kontakt med avdøde er også en viktig del av readingen.

Healer og medium

Christine og Dave er begge i 70 årene og har vært gift i 47 år. Dave var bare 15 år da de møttes og siden har de to vært uadskillelige. Ekteskapet har resultert i tre barn og tre barnebarn. De bor i Essex utenfor London hvor Christine arbeidet som søndagsskolelærer.

Ifølge Christine Argent dør vi ikke. Døden er bare en overgang til den spirituelle verden, som er vårt egentlige hjem.

Tidligere har begge jobbet i skolevesenet, men etter som årene gikk, ble ekteparet mer og mer involvert i åndelig virksomhet.

Det hele startet en trist og deprimerende dag tidlig på året. En telefonsamtale forandret dagen for Christine:

- Jeg fikk forespørsel om å ha en helg med såkalt ” divine service”i Christchurch Spiritual Church i Dorset, noe som jeg så på som veldig gudommelig og spiritiuelt. Jeg svarte automatisk ja, for det føltes så riktig. Jeg følte meg veldig priviligert og takket ”the spirits” ( åndene) for å ha valgt meg. Dave foreslo at vi tok en ukes ferie samtidig og leide en stor campingvogn. Vi elsket å feriere på den måten. Det ga en fantastisk frihetsfølelse.

Christine praktiserer både som healer og medium. Hun har alltid vært en sann kristen og finner mening i å hjelpe andre mennesker. Fire ganger i året leier ekteparet en hall og driver ” charity evenings”. Pengene gir de til veldedige formål. Hver onsdag har ekteparet healing kvelder hjemme hos seg selv. Da praktiserer de begge healing. Alt er gratis. Det hender også de arrangerer noe som heter ” Flower Clairsentience”, som er veldig populært i England. Det er en spesiell blomsterseremoni, der hver og en som deltar har med seg sin favorittblomst, og så er det et rituale rundt dette.

Invitasjon til Norge

Første gang Christine fikk muligheten for å komme til Norge var for fire år siden:

- Etter en seremoni i Chelmsford Spiritualist Church snakket jeg med endel folk, da jeg plutselig ble oppmerksom på en ung dame som sto ved siden av meg, kledd i orange. Jeg sa til henne at ikke bare kledde fargen henne, men jeg hadde fått beskjed om at det var den fargen hun trengte akkurat nå. Med en sjarmerende aksent takket hun for de vennlige ordene og sa at hun hadde hatt stort utbytte av seremonien. Hun presenterte seg som Lisa fra Norge og spurte om jeg reiste utenlands for å arbeide. Jeg svarte, litt spøkefullt at nei, det gjorde jeg ikke, for det var ingen som hadde spurt meg. Lisa fortsatte: - Hvis du hadde blitt spurt, ville du gjort det? – Hvem skulle spørre om det? svarte jeg. Tydeligvis Lisa! Jeg ga henne mitt telefonnummer og sa at hvis hun mente alvor, kunne hun ringe meg, og vi kunne avtale noe. I bilen hjem, sa jeg til mannen min Dave: 

- Jeg håper virkelig ikke ”the spirits” (åndene) vil drive meg i enda en retning. Jeg vet ikke om jeg er helt klar for det! Han lo og minnet meg om alle de gangene jeg hadde sagt til folk: - Hvis åndene trenger deg et sted, vil de ta deg dit!

Tiden gikk. Christine var opptatt med å feire jul med familien. På nyåret ringte Lisa:

- Jeg hadde nesten glemt hele greia. Lisa nevnte for meg at hun hadde en venn som het Einar som drev et stort alternativt senter i Oslo og han ville kontakte meg for å få i stand en avtale. Etter noen telefonsamtaler og e-poster, ble vi enige om et program for mitt arbeid i Norge. Fem måneder senere satt min mann og jeg på flyet til Oslo. Jeg hadde flere sommerfugler i magen enn jeg noen gang har sett i min bakgård, sier hun spøkefullt og legger til at det ble en fantastisk start på et langt og fruktbart samarbeide. De fant tonen med en gang, og både Christine og Dave følte seg svært velkomne.

Allerede neste dag begynte arbeidet. De to skulle være i Oslo en uke med to ”workshops”, to demonstrasjoner, og innimellom var det ”readings” med en og en person.

Christine innrømmer at hun var kjempenervøs og hadde prestasjonsangst. Alt var så nytt og fremmed. Men Dave beroliget henne og sa at han hadde en god følelse ovenfor det arbeidet som ventet henne i Norge. På slutten av uken sa hun seg enig med ham. Det hadde vært en fantastisk uke både for henne selv og guidene hennes. De hadde fått mange nye norske venner som var interesserte i å lære mer om ” the spiritual way of life”.

Unitysenteret

For ” Little Chris Argent”, som Christine blir kalt i England, ble Norgesturen en fantastisk erfaring. Hun er sikker på at det hjalp henne videre på den spirituelle veien.

Det er sagt mang en gang at spirituelt arbeid knytter vennskap, og det gjorde det virkelig for Christine. Senere har hun regelmessig vært i Norge, invitert av Unitysenter, alltid med sin kjære Dave ved sin side. Han er en uvurderlig støtte og hjelper henne med alt det praktiske, kjører henne rundt og oppmuntrer henne på beste måte.

- Chris og Dave er to veldig koselige, positive mennesker. De er veldig opptatt med å hjelpe meg med senteret. De bor på senteret når de er i Norge. Selv om det er ganske primitive forhold, er de alltid like fornøyde. De er utvilsomt knyttet til hverandre, og det er så koselig å se to gamle mennesker gå hånd i hånd på gaten, sier Einar Sørbye, som er ekteparet Argents kontakt i Norge.

Da jeg som journalist fikk æren å hilse på ekteparet, var det samme dagen som de skulle reise tilbake til England. Etter en uke på Unitysenteret med mange ”readinger”, var Christine tydelig sliten, men likevel tok hun hjertelig imot med et varmt smil og et fast håndtrykk.

Først fikk jeg en ”reading” med henne. Den var ganske treffsikker, men for personlig til å ta med her.

- Vi har alle guider som beskytter oss og er med oss fra den dagen vi blir født til vi forlater denne jorda igjen. Jeg har to guider, en indianer og en kineser, forteller Christine og henvender seg til meg:.

- Du har en nonne som ”main guide”. Når du ”dør”, vil hun føre deg til en stor sal hvor du får se livet du levde her på jorden. Så vil du analysere livet ditt, eventuelt velger du på et tidspunkt å gå tilbake til jordelivet for å forbedre deg. Du kan være i åndeverdenen så lenge du ønsker, men hvis du vil lære mer, må du tilbake til jorden igjen.

Livet etter døden

- Apropos åndeverdenen, kan du fortelle litt om denne og livet etter døden?

Christine er rask til å svare:

- Vi dør ikke. Det er bare en overgang til den spirituelle verden, som er vårt egentlige hjem!

Vår spirituelle verden er den virkelige verden, et fantastisk sted. Vi er bare på jorden en liten stund, og da ”låner” vi kroppen vår mens vi er her. Vi har mange liv på jorden. Vi er her for å lære. Vi er alle ansvarlige for å åpne døren til lærdom. Når vi er her på jorden, jobber vi for det livet vi får etterpå, og alt det gode sendes tilbake til ”spirit world”( åndeverdenen). Når du ”dør”, vil du ha et hjem som venter på deg, forhåpentligvis går du et nivå opp på ”den åndelige stigen”.

- Den aller første plassen vi kommer til ”på den andre siden” er astralverdenen, spesielt de som har hatt en rask død kommer dit. Da får de vent seg til at de er døde før de går videre til den spirituelle verden. I astralverdenen er alt identisk med livet her på jorden, og du kan gjøre de samme tingene. Her blir du til du ikke vil ha et materielt liv mer. Da reiser du til den spirituelle verden. Det er forskjellige plan etter døden, men intet helvete. De lavere plan er for kriminelle, mordere og likesinnede. De må ikke være der for alltid. De kan fortsatt bli hjulpet av sine guider til å komme videre. Så er det slik at ”likt tiltrekker likt”. Hvis jeg er en person som ikke liker å hjelpe andre, så vil jeg gå dit hvor jeg treffer likesinnede.

Christine har en herlig, utpreget aksent når hun snakker:

- Det hender at vi sørger så dypt over en som har gått bort, at vi holder vedkommende fast i vår verden, slik at det hindrer personen i å gå videre i åndeverdenen. Et medium kan gi oss det rådet at vi slipper taket, slik at den ”døde” kan komme inn i lyset. Det vil også hjelpe oss selv i sørgeprosessen. Vi må tenke på at vår kjære er trygg i åndeverdenen og har antagelig møtt noen av slektningene som har gått bort tidligere.

Be om hjelp

- Når vi trenger hjelp, må vi ikke være redde for å be våre kjære som har forlatt denne verden om hjelp. De vil gjøre hva de kan for å hjelpe oss, faktisk er det slik at de venter på beskjed for å få mulighet til å hjelpe. De vet av erfaring hvor hardt jordelivet kan være. Men husk at vi er her for å lære. Den viktigste leksen er å lære å elske, også deg selv. Hvis du kan fullt og helt elske deg selv, kan du også elske andre mennesker, sier Christine og legger til: 

- Når et barn blir født på jorda er alle lykkelige. Når noen dør, sørger vi, men det er velkomstfest i den spiritulle verden. Det er godt å tenke på at når det er min tur til å forlate jorden, vil alle som har reist til den spirituelle verden før meg, komme for å møte meg, sier Christine.

Unitysenteret:

Unitysenteret, Norges største senter for alternativ medisin, ligger ved Youngstorvet, midt i Oslo. Senteret har samlet over 60 terapeuter innen forskjellige former for komplementær og alternativ medisin, med tilbud til alle som vil forbedre sin fysiske og psykiske helse.

• I annen etasje er det senterkontor, bruktbokmarked og kantine.
• På hjemmesiden finner du oversikt over alle terapeuter og arrangementer.
• For mer informasjon: http://www.unity.no/ - Einar Sørbye telefon 22 20 30 99, 932 81 353