Våren 2008 fikk jeg et kort vikariat som pleier på et pleiehjem, noe jeg trivdes godt med. De som bodde der var for det meste hyggelige og gode mennesker som jeg likte å stelle for. En dag kom det et ektepar som skulle bo der, vi kan kalle dem Jon og Kari. Jon var en rødsprengt, kontrollerende og høyrøstet herremann, som stort sett klaget på alt og alle. Han bannet og svor, spyttet på gulvet, og var i det hele tatt en ubehagelig person som var vanskelig å gjøre til lags. Kari derimot var en liten, nett, stille og kuet kvinne som nærmest bad om unnskyldning for at hun eksisterte. Et umake ektepar var de, og vi var mange som syntes synd på Kari som hadde levd, og fortsatt levde, under Jons kontrollerende styre. Det ble faktisk snakket om muligheter for å skille dem på forskjellige avdelinger for at Kari skulle få oppleve litt fred og ro på sine eldre dager, noe som styret ikke gikk med på.
Så skjedde det uunngåelige. Jon døde plutselig av hjerteinfarkt, og jeg må si at det var mange av oss som trakk et lettelsens sukk. Ikke minst ble det sagt at nå ville endelig Kari få litt fred. Etter begravelsen ble Kari enda mer stille og innesluttet enn før. Hun trakk seg inn i seg selv, så vi tenkte at selv om mannen hennes hadde vært en prøvelse for noen og enhver, så sørget hun sikkert over ham i alle fall.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Så en dag da jeg kom på jobb, det var en mandag etter frihelg, fikk jeg se Kari sitte i en stol på tv-rommet. Først tenkte jeg ikke så mye over at hun så annerledes ut. Hun satt nemlig bredbent som en mann, og med albuene på knærne, og den ellers så glatte og lyse huden hennes var blitt rødlig og ru.
Jeg hilste blidt på henne, men det var da hun sjokkerte meg, med en grov raspende mannsrøst, som gav meg frysninger nedover ryggen, hun bannet og svor som en bryggesjauer og spyttet på gulvet. Jeg ble stående som paralysert og bare stirre, for det var ikke Kari som satt der, men Jon i Karis kropp, så sterk var hans makt over henne at hun hadde veket plass for hans sjel og latt han overta. Han eide henne virkelig!
Kari kom aldri tilbake, og i flere måneder fikk vi slite med "Jon" og hans krasse høyrøstede banning og humørsyke, helt til Karis kropp gav opp, og hun døde. Det var skremmende å være vitne til at selv etter døden så var det Jon som bestemte over Kari, og til og med overtok hennes plass her på jorden. Dette er en sann historie, og jeg kan bare håpe at Kari nå endelig har fått fred for sin mann og er fri og lykkelig der hun er. Denne opplevelsen glemmer jeg aldri, og tankene mine går iblant til Kari og den gang jeg fikk bevis for at det fortsatt finnes mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forklare.
Tips en venn på e-post