Tekst: Kari Flaata Halling
Alle mennesker drømmer, enten vi husker det eller ikke. Når vi er i den lette søvnfasen, drømmer vi cirka fire til seks ganger hver natt. Vi husker den siste drømmen best. Grunnen til at vi tror vi ikke drømmer, er at vi våkner for brått. De fleste av oss våkner til en vekkeklokke og en så plutselig overgang fra søvn til våken tilstand får drømmen til å gli unna. Bare noen sekunder etter at vi våkner, har vi glemt drømmene.
Les også:
Hvordan sover du?
God søvn gir godt humør
Ca. 80 prosent av drømmene handler om bearbeidelser av hverdagen vår. I stedet for å leve ut det vanskelige, skyver de fleste av oss dette til side og tror vi har løst problemet. Men det har vi ikke. Følelser forsvinner ikke, de lagres i underbevisstheten. Følgen blir at du føler angst, nervøsitet og tretthet. Du mister kontrollen over livet ditt. Fortrengte følelser kan også forårsake fysiske sykdommer.
Har du følelsesmessige problemer, som hemninger og angst, kan drømmetilstanden utnyttes for å bearbeide dette. Du må lytte til dine drømmer. Drømmene kan således bli en veileder og rådgiver i livet. De kan hjelpe til å løse problemer, svare på spørsmål, gi inspirasjon og stoff til skapende virksomhet. Det er mange kunstnere, forfattere og oppfinnere som har latt seg inspirere av drømmene sine. Uansett hva du holder på med, kan drømmen hjelpe deg til å bli mer kreativ.
Drømmekontroll
Drømmekontroll innebærer at du påvirker underbevisstheten din til å skape de drømmene du helst vil ha. Det gjøres ved å ”programmere” underbevisstheten før du sovner om kvelden.
Slapp helt av i kroppen og steng ute alle tanker som kan forstyrre. Velg deg et bestemt tema, eller en spesiell hendelse, som du vil drømme om. Formuler så ønsket på en konkret, positiv måte. Ikke tenk: ”Kanskje jeg skulle forsøke å sveve i en drøm?” Tenk i stedet: ”I natt flyr jeg” og gjenta setningen om og om igjen. Forsøk samtidig å se drømmen for ditt indre syn, og forestill deg at du opplever alt dette nå. Gi ikke opp om du ikke får det til med en gang. Drømmekontroll er noe man oppnår gjennom iherdig trening.
Be drømmesinnet ditt om tips og ideer. Tenk på noe som interesserer deg. Fordyp deg i emnet like før du sovner. Formuler en setning som du gjentar for deg selv. For eksempel: ”I natt finner jeg ut hvilken farge jeg skal ha på kjøkkenet”. Om morgenen har du kanskje svaret.
Nysgjerrig på hva fremtiden bringer? Spør på e-post
Før drømmedagbok
Når du har tatt kontrollen over ditt drømmeliv, har du noe å se frem til hver kveld. Alt er mulig. I drømmen kan du møte hvem du vil, og du kan oppleve spennende ting, som du ikke har mulighet til å gjøre i våken tilstand.
Hvis du vil ha større kontroll over drømmelivet ditt, må du begynne å trene opp din evne til å huske hva du drømte. En forutsetning er at du tar drømmene dine på alvor. De fleste av oss har fått lære oss at drømmer er noe uvirkelig som man ikke trenger å bry seg om. Et menneske som betrakter sine drømmer som det rene dill, husker heller ikke hva det drømte.
Hvis du er interessert i å lytte til drømmene dine, bør du føre drømmedagbok
Kjøp to notisbøker. Legg dem på nattbordet. Skriv opp i den ene hva som har hendt dagen før du sovner. Når du våkner, skriver du opp i den andre hva du har drømt. Begynn gjerne med dette en helg når du vet at du kan bli liggende. Og steng vekkeklokken!
Når du skriver opp hva du har drømt, ta med alt, hver eneste detalj. For hver eneste person, hver eneste ting vi drømmer om, er et symbol for noe i vårt liv.
I begynnelsen, når du leser drømmedagboken din, kan alt virke umulig å tolke. Innholdet fremstår som kaotisk og ubegripelig. Men etter en stund kommer du til å være kjent med ditt eget, personlige drømmespråk og kan begynne å ane en rød tråd i drømmedagboken din. Da er det noe helt spesielt drømmen vil si deg.
Ulike drømmer
En måte å ta kontakt med underbevisstheten på, er å snakke med den. Bli liggende i sengen når du har våknet, og tenk gjennom det du nettopp har drømt. Analyser drømmen. Spør ditt drømmesinn hva de ulike symbolene betyr, og lytt til svaret. Før eller senere dukker det noe opp i hodet ditt.
Når du har vent deg til å kommunisere med underbevisstheten, kan du begynne å spørre og få svar allerede mens drømmen pågår. Virkelig nytte av drømmene dine får du hvis du bruker dem for å komme over hemninger. Det du ikke tør gjøre i våken tilstand, kan du trygt gjøre i drømme. Alt du oppnår av selvtillit, besluttsomhet, mot, velbefinnende eller innsikt kan overføres til våken tilstand. Bestem deg for hvordan du skal handle neste gang en bestemt situasjon oppstår i drømme. Tenk hardt på det hver kveld før du sovner. Målet er at du skal huske det mens du drømmer. Mareritt handler alltid om angst. De hjelper deg til å regulere det fortrengte du sliter med på en måte du ikke tillater deg om dagen. Faktisk kan marerittet fungere som en slags sikkerhetsventil.
Drømmer som gjentar seg både titt og ofte, har et spesielt budskap til deg og må tas alvorlig. De prøver å fortelle deg noe du ikke har forstått som er viktig for deg. Særlig gjelder dette drømmer som stadig gjentar seg i barndommen. Har du noen gang opplevd at du i en drøm plutselig blir klar over at du drømmer? I så fall har du opplevd en klardrøm. Det spesielle med denne drømmetilstanden er at man opplever alt nesten som i våken tilstand. Klardrømmer føles svært virkelige.
Husk stemningen
Men om jeg nå lykkes i å huske drømmene mine, hvordan kan jeg tolke det jeg husker? Er det ikke slik at alle mennesker har samme symboler? Og finnes det i så fall bøker hvor man kan lære seg hva de ulike symbolene betyr?
De fleste drømmeforskere er i dag enige om at det ikke går an å fremstille et drømmeleksikon. Ethvert menneske har sine symboler, selv om det riktignok finnes symboler som synes å være felles for de fleste. Men de aller fleste bildene betyr en ting for ett menneske, noe helt forskjellig for et annet.
Det viktigste for deg når du tolker drømmene dine, er å forsøke å huske stemningen i drømmen. Hvordan var den? Var den positiv? Trist? Angstfylt?
Det merkelige med drømmer er at de stadig vender tilbake inntil de har nådd opp til bevisstheten. Da slutter de å komme. Men også de gangene da vi ikke lytter til dem, har de en legende virkning, fordi de letter det indre trykket. De hjelper oss til å leve ut alt det vi aldri får leve ut i det virkelige liv. Dette vet man fordi man har undersøkt mennesker som er blitt hindret i å drømme. Og mange av dem har blitt deprimert.
Det finnes et folk, senoiene i Malaysia, som har gjort sin drømmekunnskap til en ren livskunst. Folket forteller drømmene sine til hverandre. Barna oppmuntres fra tidlig barndom til å forsøke å unnvike mareritt og i stedet drømme så behagelige og skapende drømmer som mulig. For eksempel kan de om natten drømme om malerier, sanger og danser. Om dagen gjenopplever de drømmene, maler, synger og danser. Interessant er også det faktum at dette er et av jordens fredeligste folk. Nevroser og psykoser synes ikke å eksistere blant dem.
Slik husker du drømmene dine:
• Før du sovner, kan du fortelle deg selv at du kommer til å huske hva du har drømt når du våkner.
• Det er lettest å huske drømmene hvis du våkner av seg selv. Unngå derfor, hvis mulig, å bruke vekkeklokke, eller at noen vekker deg.
• Stå ikke rett opp av sengen. Bli liggende i samme stilling som da du våknet, og hold øynene lukket. Konsentrer deg om å huske det du nettopp drømte.
• Klarer du ikke å få tak i drømmen, så gå i tankene gjennom personer eller problemer som opptar deg nettopp nå. Det pleier å lokke frem drømmebildene igjen.
• Ikke utsett å lokke frem drømmen. Så fort du våkner, bør du prøve å minnes hva du drømte, og skrive det ned i en såkalt drømmedagbok.
Tips en venn på e-post