Tekst: Kari Flaata Halling
Går vi tilbake til 1500-tallet, satte Martin Luther og Reformasjonen fart i produksjonen av julesalmer på morsmålet. Det ble også mer vanlig med juletre og julesanger i hjemmene. Denne tradisjonen spredte seg fra Tyskland til Danmark, og siden til Norge, men det var først på 1800-tallet at julesangene og gangen rundt juletreet ble vanlig her hjemme. Da satte M. B. Landstad, Hans Nielsen Hauge og Elias Blix norsk tekst til utenlandske julesanger. Et viktig innslag i julestuene var sanglekene, og på 1700-tallet samlet studenter seg i Norske Selskab i København og diktet blant annet muntre drikkeviser for å hylle julefesten. Sangleker ble etter hvert populære både i norske hjem og på juletrefester. I vårt århundre skapte Margrethe Munthe den kanskje mest kjente julesangleken: På låven sitter nissen. Andre populære sangleker er: O jul med din glede, Så går vi rundt om en einerbærbusk og Reven rasker over isen. Hvilken opprinnelse har julesangene våre? Vi tar her for oss noen av våre mest kjente og kjære julesanger:
Glade Jul er verdens mest kjente julesalme, og kanskje den som er mest kjent også her i landet. Det er en spesiell historie bak denne sangen: Kirkeorgelet i den østeriske landsbyen Oberstdorf var blitt ubrukelig like før jul i 1818. En musefamilie hadde nemlig spist på orgelbelgen. For å glede menigheten satte den unge hjelpepresten Joseph Mohr seg ned og skrev teksten Stille Nacht, heilige Nacht, mens organisten Franz Gruber skrev melodien. Sangen ble første gang fremført på selveste julaften. Den ble spilt på en enkel gitar, mens hele menigheten deltok med sang og prosesjon. I dag klinger tonene av Stille Nacht i alle kristne land over hele verden. I landsbyen Arndorf i Tyrol, er sangen endatil så populær at den har eget museum. Den norske teksten stammer fra dansken Bernhard Severin Ingemanns oversettelse fra ca. år 1850.
Jeg er så glad hver julekveld På ettermiddagen julaften i 1858 satt 26 år gamle Marie Wexelsen på Øvre Sukkestad gård og skrev teksten til Jeg er så glad hver julekveld. Mens snøfillene dalte ned på jordene på Østre Toten, og husfolk og tjenerskap kledde seg til fest, strømmet minnene på fra barndommens jul. I barnslig glede og forventning diktet hun juleevangeliet om til ni små vers, og til tonene av en gammel salme. Marie ga ut tre barnebøker, og i En Julegave for De Smaa, introduseres denne nydelige sangen, som hun den gang kalte Barnas Julesang. Det skulle gå mange år før sangen nådde ut til det brede lag av folket, men på 1900-tallet kom den til å bli en av de aller kjæreste, norske julesangene. Da hadde den fått sin egen, nye melodi av Peder Knudsen fra Vågå. Han var organist i Ålesund, og i 1859 satte han toner til sangen. Men først i 1948 kunne notearkene fortelle at det var ham, og ikke en ukjent komponist, som hadde skrevet melodien. Marie var lærerinne alle sine dager og må ha vært en elsket lærerinne: Da hun døde i 1911, samlet skolebarn over hele landet inn 10 øre hver. For disse pengene ble det reist en kleberstein på graven hennes i Trondheim. Der er første vers av Jeg er så glad hver julekveld risset inn.
Et barn er født i Betlehem har sine røtter tilbake til 1300-tallet, i vekselsangen Puer natus in Betlehem. Den danske dikterpresten Nicolai F.S. Grundtvig kalte sin utgave: Julesang for Christne Børn. I dag synger vi sangen etter en tysk melodi fra 1600-tallet. Komponisten er ukjent.
O jul med din glede Gustava Kielland, prestefrue i Lyngdal, var en av de første som tok juletreet i bruk her til lands. Tanken på de åtte barna som snart skulle feire jul, fikk henne til å skrive O jul med din glede og barnlige lyst ca. år 1840. Hun tjenestejentenes sang i prestegården da de kom fra lørdagsdansen og tenkte at denne melodien ville egne seg til barna som gikk rundt juletreet. Antagelig var melodiens opprinnelse fra en svensk sanglek, og klappingen og svingningen kom også derfra, men det syntes ikke Gustava gjorde noe. For norske barn er dette en av de morsomme julesangene, som skaper aktivitet og glede rundt treet.
Deilig er den himmel blå skrev den danske presten Grundtvig i 1810, opprinnelig som en lang fortellende sang om De tre hellige konger, som han laget for barna i sognet hvor han var kapellan. Formen sangen har i dag, fikk den først i 1846.
Deilig er jorden er en av våre mest populære julesanger. Opprinnelig er dette en tysk korsfarersang fra middelalderen. Den ble gjendiktet til dansk av dikterpresten Bernhard S. Ingeman. I dag blir denne sangen ofte brukt i begravelser. Julekonserter blir også ofte avsluttet med denne sangen.
Jeg synger julekvad Dikterpresten Magnus B. Landstad vakte forargelse da han presenterte denne sangen, som var forarbeid til den nye salmeboken han fikk i oppdrag å lage i 1848. Kritikerne mente det var for mange særnorske ord og uttrykk i den tyske
vekselsalmen som Martin Luther hadde omarbeidet i året 1533. I dag er dette en av våre mest kjære julesanger.
Julekveldsvisa er den av de nyere julesangene som er aller mest brukt. Alf Prøysen traff tydeligvis noe i oss da han skrev de enkle linjene: Nå har vi vaske golve og vi har børi ved. Foranledningen til denne sangen var da Nils Johan Rud, redaktøren i Magasinet for Alle, ba Alf Prøysen lage en julevise til julenummeret i 1951: - Vi har så mange julesanger, men ingen julevise. Kan du ikke forsøke å bringe himmelen ned i ei gråstue? spurte Nils Johan Rud, og Prøysen satte seg ned og skrev visen mens han tittet bort på sin lille, sovende sønn. Han tenkte også på barndommens fattige jul i Prøysenstua, da moren samlet ungene ved vinduet for å lete etter julestjerna. Samtidig nynnet han på en melodi som vennen Arnljot Høyland hadde skrevet under krigen. Melodien var blitt brukt til en revyvise Prøysen hadde skrevet teksten til, og som var fremført på Sem Småbrukerlærerskole i 1944. I oktober 1952 gikk Prøysen i platestudio, og julen samme år tonet Julekveldsvisa ut fra radioapparatene for første gang.
Kling no, klokka var trolig den første nynorske julesalmen. Diktet i 1889 av professor og salmedikter Elias Blix. Salmen ble godt mottatt. Den kom i en periode da interessen for både kristendom og norsk språk var stor.
Det lyser i stille grender er laget av en annen ”nynorsk dikter”, lyrikeren Jacob Sande, en person som vi ikke vanligvis forbinder med julesanger. Det lyser i stille grender skrev han som ung mann en sommerdag i 1931, da han var på ferie hjemme i Dale i Sunnfjord. Under julisolen i hagen satt han og drømte om en kald og klar vinternatt, da ungene i tunet tente lys til ære for gutten som ble født i en stall i et fremmed land. Der låg han med høy til pute, skrev 25-åringen mens han selv lå i det nyslåtte gresset. Et halvt år senere sto diktet på trykk i Jul i Sunnfjord. Musikklæreren Lars Søraas i Bergen oppdaget teksten i et barneblad flere år senere. Ved pianoet i stuen sin, ved foten av Fløifjellet, satte han melodi til versene. Både tekst og tone til Det lyser i stille grender ble trykket i skolesangboken hans, som kom ut i 1948.
KILDE: ” Julen i norsk og utenlandsk tradisjon”