Tekst og foto: Kari Flaata Halling
I gamle dager var det ikke uvanlig å ha kontakt med småfolk, nisser og underjordiske vesener. Men så kom en tid der ingen våget å snakke om slike ting i redsel for å bli ”buret inne”. Margit Sandemo, som alltid har hatt kontakt med småfolk, ble sendt på sinnssykehus. Slik er det heldigvis ikke i dag. Mange såkalte klarsynte, og folk med litt åpnere sanser enn de fleste av oss, står frem og forteller om sin kontakt med småfolk. En av dem er Maj Kristin Tronrud Ringstad.
|
Naturlig del av hverdagen
Maj Kristin vokste opp her på Tronrud gård, og småfolket var hele tiden en naturlig del av hverdagen, selv om hun ikke pratet med dem i begynnelsen.
- Småfolka liker seg i fjøset, og de liker veldig godt energien til dyr. Småfolka var derfor litt grinete fordi det ikke lenger var noen dyr her på gården. Jeg svarte dem at det kom jeg ikke til å ha bortsett fra katten og hunden som vi hadde den gangen. - Men er det kaldt så er dere hjertelig velkomne i huset og varme dere på vinteren, sa jeg til småfolka. Jeg kan kjenne på kroppen når de kommer inn, for plutselig blir det kaldt til et sted midt på låret. Så små er de! De kan nesten minne om de syv dvergene. De er litt grønnaktige og har noe som ligner filtluer på hodet. De er litt eventyraktige i ansiktet, akkurat som om vi skulle ha tegnet dem. Jeg ser dem med det tredje øyet eller som indre bilder, sier den spesielle damen.
- Hvor mange er det snakk om?
- Jeg føler at de er ca. 10 stk. Jeg klarer ikke se forskjell om det er damer eller menn. Men noen er mindre, så de er antagelig barna. Småfolka sier at de er veldig unge, så hvem vet hvor gamle de kan bli? De har fortalt meg at slekta vår har vært her helt tilbake til 1300 tallet. Da kom også småfolka hit. Vi har alltid trodd at slekta vår gikk tilbake til 1600 tallet, sier Maj Kristin, som er veldig glad for å ha småfolkene rundt seg på gården. Hun føler seg veldig trygg og vet at de passer på henne og familien.
|
Hjelper med healingen
Maj Kristin fremstår som en jordnær, fornuftig og absolutt ”oppegående” dame. Til daglig driver hun med akupunktur og energimedisin, som inkluderer blant annet thetahealing, inkamedisin og sjelehenting. For det meste tar hun imot klienter i egnede lokaler i Hokksund, men det hender også hun behandler folk hjemme på gården.
- Når jeg har behandlinger her hjemme, er småfolket med. De som har fått behandling sier det er en helt annen energi her enn i lokalene mine i Hokksund. Ikke så rart, for her hjemme er småfolket med på hele healingen. Det hender også de er med på behandlingen i Hokksund, men ikke så ofte. Da skjønner jeg med en gang at her er det mennesker som er veldig knyttet til småfolk. Jeg føler at småfolket er jordiske, og at de er naturvesener, men har aldri tenkt på å spørre dem hvor de kommer fra. Jeg har også andre som hjelper meg med healingen, og de er ”utenfra”(lysvesener), sier Maj Kristin, som husker første gang hun skulle ha healing på dyr:
- Det var en hest jeg skulle heale, og jeg var redd hester. Da kom småfolka på gården meg til unnsetning, og de fortalte meg hva som feilte hesten. Den sto helt i ro, til og med mens jeg var under hesten og behandlet den. Om sommeren er det to hester som pleier å gå her. Da er småfolka i sitt ess. De flyr også rundt meg når jeg er i hagen. De elsker når jeg er ute, sier hun og ler.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
En morsom historie
Maj Kristin synes det er veldig koselig å ha småfolket rundt seg. De er skøyeraktige, morsomme, men kan også være alvorlige og seriøse. - Du har sagt at de er litt smårampete. Hva kan de finne på av streker?
- Det kan være å gjemme ting. Hvis du har gjort noe som de ikke liker, da kan de ta saker. Men det er ikke så mye av det nå. Vi har blitt vant til hverandre hvordan vi skal leve. Det virker nesten sånn!
Den følgende historien, som skjedde for en del år tilbake, er Maj Kristin litt betenkt over å fortelle, selv om den likevel er helt reell. Historien er så spesiell at hun ikke har pratet om den til folk flest:
- Småfolka kan være storforlangende og freidige når de prater. Det er spesielt en som prater til meg. – Ja, når du er den første som kan se oss som bor på gården her, så kan du jaggu gjøra litt for oss! Ja vel, tenkte jeg og mintes at helt fra jeg var lita jente, var jeg alltid ute med grøt til dem på julaften. Hva mer ønsket de av meg? Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være ei ordentlig bondekjerring og begynne å brygge øl til jul, for de ville ha hjemmebrygget øl, ikke ”kjøpeøl”, for det ble de så gælne av. Jeg ble litt oppgitt, for jeg har alltid jobbet mye inn mot jula og hadde ikke overskudd til å gjøre mer. Jeg hadde ei venninne som brygget øl til jul. Så ringte jeg henne og spurte om jeg kunne få litt øl. Det er helt sprøtt å tenke på, men da var småfolket med meg i bilen. De hoppa rundt i bilen mens de ropte: - Nå blir det øl, nå blir det øl!
- Så de godtok at du ikke brygget selv?
- Ja, de var kjempefornøyde bare de fikk hjemmelaget øl!
|
Er til stede
På gården er det stille og fredelig bortsett fra intenst fuglekvitteret fra trærne. Maj Kristin serverer kaffe og sveler med brunost. - Småfolka liker ikke bråk, for eksempel høy musikk eller motoriserte kjøretøyer. Men det er greit hvis jeg sier fra på forhånd, sier hun og ler. - Er de rundt her nå? - Ja, de holder på ute i hagen, hopper og spretter rundt. De har sine favorittplasser. Jeg kan vise deg litt rundt!
På gården er det mange gamle trær plantet i en ring, og inne i skyggen av trærne trives småfolkene. De holder også til i det største treet på gården, men de bor ikke der. Maj Kristin viser hvor hovedhuset på gården sto tidligere, i nærheten av det store treet. Huset brant da lynet slo ned i huset på slutten av 1800-tallet.
- Hvis det hadde begynt å brenne på natten, er jeg sikker på at småfolket hadde vekket oss, legger hun til. Maj Kristin har renset en del hus. Når hun kommer til stedet, er det veldig tunge energier, og da har hun mange ganger opplevd at småfolkene holder seg unna. Når hun er ferdig med å rense huset, kommer de tilbake.
|
Sjamanistisk bålseremoni
Maj Kristin inviterer meg til å være med på en sjamanistisk bålseremoni. Til denne bruker hun en tromme, Agua de Florida (blomstervann fra Peru) og mesaen, en medisinveske hun fikk på Inkaskolen:
- Når jeg fyrer opp bålet, åpner jeg noe som heter det hellige rom. Jeg bruker blomstervannet, som er veldig rensende for auraen. Blåser lys og kjærlighet tre ganger inn i flasken, heller blomstervannet inn i munnen og så spytter jeg det på bålet, forklarer hun og legger til at vi også må rense oss med blomstervannet før seremonien.
- Jeg tilkaller alle vindretninger, Moder Jord, sol, måne, Apur (fjellånder), inkasjamaner som er døde, lysvesener, hjelpere, men også småfolk og alver, (alle de jeg ønsker å ha med). Så kobler jeg meg til bålet med mesaen og venter til det brenner bra. Da er det veldig fint å bruke trommen. Som inkaindianerne sier: Bålet forstår ikke vårt språk. Det har sitt eget språk. Men sang eller tromme forstår de. Det høyner energien, forklarer hun videre. Hun ser på meg og spør:
- Du må bestemme deg om du vil ha et transformasjonsbål (som går ut på å fjerne vonde opplevelser, alle fryktene dine, fobier, smerter) eller et kjærlighetsbål, som forsterker kjærligheten til alt. For eksempel kan du sende lys og kjærlighet til alle du er glad i. Kjærlighetsbål er noe jeg har veldig ofte sammen med noen venner. Vi møtes gjerne oppe i skauen ved en foss. Jeg liker å holde de to tingene separat, for det er kraftfulle saker.
Transformasjonsbålet
Jeg bestemmer meg for å ha et transformasjonsbål, og Maj Kristin forklarer: - Det er en reise inn i deg selv. Det er som å skrelle en appelsin. Du tar vekk lag for lag som ligger der. Det som er viktig for deg der og da, det blir fjernet. Finn noen pinner, og så blåser du inn i pinnen det som du vil kvitte deg med, og kaster pinnen på bålet. Det er ingen andre som skal høre hva du putter på bålet. Det du kvitter deg med, kan ”slå tilbake” i form av at du kan bli dårlig noen dager, men så er alt ute av kroppen. Desto mer du renser ut, desto mer åpen blir du. Du skal kunne leve mer her og nå, og ikke ha forstyrrende tanker.
Jeg finner frem til mine fobier og frykter, kaster pinner på ilden og venter til bålet brenner ned. Ifølge Maj Kristin er småfolkene rundt oss under seremonien. - Alltid når bålet har brent ned, så vises noe i asken, enten et kraftdyr eller annet. Alle pinnene som brenner opp viser at problemene er løst. Pinner som ikke er brent opp viser at du må jobbe mer med saken, sier Maj Kristin og konstaterer at alle pinnene er brent opp. Hun ”leser” i det utbrente bålet: - Så mange ansikter har jeg ikke sett i en bålseremoni før. Det er lysvesener som har med deg å gjøre. Det kan være at du skal åpne opp for de universelle energiene!
Det blir spennende å se hva som skjer med meg videre, tenker jeg i mitt stille sinn.
- Det viktigste av alt er å takke etter seremonien, sier Maj Kristin, mens hun blåser inn blomstervann og lukker det hellige rom.
Det hender Maj Kristin lager bålseremonier for klienter. Da får hun indre beskjeder om hvem som skal være med og som har spesiell nytte av det. Hun har også fullmåneseremonier. Småfolket er alltid med. De elsker at det skjer ting, stuper kråke og springer omkring, fulle av energi når dag blir til natt.
Tips en venn på e-post