Kristin hjelper deg å finne din livsvei

 Tekst og foto: Kari Flaata Halling

Da jeg tok kontakt med healer Kristin Slaaen på Kongsberg for et intervju, sa hun straks ja, til tross for at hun vanligvis holder seg beskjedent i bakgrunnen. Etter vår telefonsamtale, satte hun seg til å meditere for å finne ut hva som skulle være viktig å få frem under intervjuet. Svaret var at healingen ikke skulle være i fokus. Ved å snakke om egne opplevelser, og hvordan hun selv fant sin livsvei, ville det kunne hjelpe andre: Lytt til din egen indre stemme og se etter tegn som kan rettlede i livet.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

- Ettersom jeg var så rask med å si ja til dette intervjuet, føler jeg at det er noen som vil ta til seg noe av det jeg har snakket om. Jeg er spent på hvem dette er.

Nyter livet
- Jeg visste hele livet at jeg hadde evnene mine, men det var dette med å finne veien, og jeg fant aldri riktig tidspunkt å starte opp, sier Kristin.

Men så endret livssituasjonen seg, og januar 1999 startet hun å jobbe med healing. Til tross for at Kristin ikke markedsførte seg selv i vesentlig grad, fant kundene frem til henne. I dag har hun trappet ned på healingen: - Jeg healer innimellom når det passer. Deilig å ha tid til andre ting også, innrømmer den trivelige damen, som har barn og barnebarn, og jobber innen helsevesenet med psykisk utviklingshemmede.

Tidligere på dagen har hun vært på en god, lang tur i det fine vinterværet: - Jeg elsker å være ute i naturen. Liker å gå rolige turer. Det er godt for sjelen. Jeg brenner bål og koser meg. Nyter livet.  

«Jødelivet»
- Jeg lærte meditasjon for å roe meg ned. Jeg mediterte en time hver kveld i flere år. Da opplevde jeg veldig mye, også i bilder, forteller Kristin.

- Har du noen åndelige opplevelser å fortelle om?
- I dette livet ønsket jeg ikke å få barn. Så traff jeg en som hadde vært i en bilulykke og sannsynligvis ikke kunne bli far. - Det gjør ingenting, for jeg kan egentlig ikke tenke meg unger, svarte jeg. Så ble jeg gravid, nesten med en gang. Jeg tenkte at når jeg først ble gravid, så var det «meant to be». Etter at jeg fikk mine to barn, fikk jeg samtidig en veldig angst for ungene mine. Var veldig redd for at noe skulle skje med dem. Jeg prøvde å gå til behandlinger. En dag satt jeg og mediterte, og det var som en levende film begynte å rulle om «jødelivet mitt» under krigen. Jeg hadde jo hørt om tidligere liv, men hadde aldri reflektert over dette eller gått til noen for å høre om mine tidligere liv.

Kristin forteller videre om «filmen»: - Det første jeg hører er masse klikking i hæler bak meg. Jeg holder en gutt og ei jente i hånden. Kirken er foran oss, og det er brosteinsbelagte veier. Jeg ser kåpen min med knyting og med jødestjerne. Jeg vet at vi greier ikke å komme over plassen, skyver ungene mine foran meg og sier at de skal løpe. Så blir de skutt rett foran øynene mine.

Plutselig skjønte Kristin hvorfor hun hadde slik angst i sitt nåværende liv, og ting løsnet. I ettertid har hun kun hatt «normal» angst.

Sjamaner planlegger inkainnvielsen. Nazario Turp Condori til høyre.

Peru
I alle år hadde Kristin en søken inni seg, og følte at det var noe som manglet i livet: - Jeg var alltid innom Alternativmessen i Oslo. Her hørte jeg om en som het Bjørn Moseby, som bodde i Canada og som nå skulle komme til Norge og holde «work shop» i Gombu. Jeg kjente en veldig dragning mot denne og meldte meg på. Moseby hadde med seg en indianer som het Paul Richard. Det ble en utrolig fin «work shop». Siste dag sa de at de skulle ha en fellestur til Canada. Ingen respons, heller ikke fra meg. Men da de nevnte at de kanskje skulle ha tur til Peru, kjente jeg at «wow, dette var riktig».

Det ble ikke tur til Peru for Kristin i denne omgang, men interessen var vekket.
- Så ser jeg på Alternativt Nettverk at Willharu fra Peru skulle ha foredrag på messen. Jeg tenkte at dit skal jeg, reiste innover og hørte på foredraget. Willharu står der som et bittelite lys (mannen er liten), og jeg glemmer tid og sted. Synes det han pratet om var utrolig fascinerende. Vanligvis har jeg alltid gått ut og spist når jeg er på alternativmessen. Det er så mye mas å spise der inne, men denne gangen kjente jeg at jeg ville spise på vegetarrestauranten på messen. Det er stinn brakke. Jeg går for å kjøpe mat og er heldig å finne en ledig plass. Og hvem er det som sitter ved siden av meg? Det er selvfølgelig Willharu. Vi begynner å prate om Peru, at han har planlagt en tur til våren hvis han får med seg 17 personer. Dessverre ble det bare fire interesserte, inklusive meg. Et par uker før turen skulle gå, sa Willharu at hvis han går opp i pris til femhundre kroner, så skal han kjøre turen bare med oss fire. Slik ble det. Turen tok to uker, forteller Kristin, som faktisk ser ut som en indianer, og det har hun hørt fra mange andre også.

- Etter at jeg kom tilbake, leste jeg en bok om inkainnvielsen og Juan nunez del Prado. Da jeg ser at han skulle komme til Norge og holde kurs i Sandefjord, meldte jeg meg på. Han skulle arrangere en tur oppi fjellene i Peru for å møte Nazario Turp Condori, som har drevet med den over 500 år gamle inkatradisjonen. Dette måtte jeg være med på. For å møte Nazario, red vi langt inn i fjellene. Vi skulle ligge i telt i 4700 meters høyde. Det var litt yr da vi kom opp, men så satte Nazario seg ned, mumlet ett eller annet, og blåste bort regnet.

- Møtet med Nazario var ikke tilfeldig. Det var meningen at jeg skulle møte ham, sier Kristin, som i ettertid har vært flere turer for å besøke Nazario i fjellene.

Hjelp underveis
Et annet yndet sted å reise til for Kristin er Assisi i Italia. Her har hun vært to ganger. Hun reiser alltid utenfor turistsesongen, og har sittet og meditert en del i den lille kirken som Franz av Assisi har bygget.

Foto: Pixabay

– Jeg hadde planer om å gå pilegrimsturen Santiago de Compostela i Spania, men først ville jeg ta en 20 mils prøvetur. Etter den første dagen satte jeg meg ned på en uterestaurant, kjente jeg hadde vondt i kroppen og ryggen. Var ikke vant med å gå med tung sekk. Jeg nærmet meg herberget der jeg skulle overnatte. Da kom ei dame mot meg. Jeg prater spansk, så jeg forsto at hun spurte om jeg trengte massasje. Jeg takket ja og fikk massasje både den dagen og neste. Så fortsatte jeg turen. Etter et par dager begynte jeg å få gnagsår. Jeg satt i skogen og «pleide» gnagsårene mine. Så kom ei dame gående. Hun viste seg å være lege og hadde noe i sekken som kunne hjelpe. Jeg tenkte: - Første dagen får jeg massasje, og så får jeg legehjelp. Jeg får sannelig den hjelpen jeg trenger på veien!

- Ved ankomst i Santiago får du et sertifikat hvis du har gått over 10 mil. Jeg fikk mitt, men plutselig kom det en vind og tok tak i sertifikatet, som blåste over et gjerde. En unggutt gikk for å hente det, men det var borte. Da tenkte jeg at det var et tegn på at jeg skulle gå hele veien. Jeg fullførte ikke i denne omgang, men har tatt turen to ganger i ettertid.

Kristin er veldig opptatt av tegn hun får i forskjellige sammenhenger. Tegn som bekrefter om hun gjør ting riktig: - Hvis det er «meant to be», legger ting seg til rette. I motsatt fall, hvis ting alltid går på tverke, da er du på feil kurs.  

Fjær som tegn
- Har du flere historier?
Kristin konsentrerer seg og sier: - Skal se hva som kommer inn!

Over: Kristin ba om fargerike fjær som tegn fra sin avdøde venn Nazario, og fikk disse. Under: Nøtteskrike – en vakker fugl med fargerike fjær. Foto: Pixabay

Så fortsetter hun: - Greit. Da deler jeg noe som jeg vanligvis ikke deler med andre. Jeg mistet faren min, moren min og søsteren min i løpet av kort tid. Tegn fra dem er fjær: Faren min har svarte fjær, moren min hvite og søsteren min grå fjær. Nazario, som jeg møtte i fjellene, ble drept i en ulykke. Jeg følte veldig sterkt for ham og spurte om han kunne være så snill og gi meg fjær med farger. Jeg går opp i skogen her og vet at den veien jeg blir trukket inn mot fører til et myrområde. På en stein, på et skyggefullt sted, på mose som et alter, der ligger fargerike fjærer fra ei nøtteskrike. Jeg ble så ufattelig rørt og takket varmt.

- En gang var jeg utrolig lei meg. Hadde en tøff tid akkurat da. Lå over på Knutehytta, der jeg jobbet. Neste dag, før jeg skulle begynne å jobbe, hørte jeg nøtteskrika. Jeg tenkte: - Der er jo den fuglen med de fargerike fjærene, igjen! Jeg setter meg ut i glassverandaen, og der kommer fuglen og setter seg på rekkverket utenfor vinduet. Med øynene vendt fra meg. Så sier jeg i tankene mine: - Hvis det er deg, Nazario, så snu deg! Og så snur fuglen seg og ser rett på meg. Det ble så utrolig sterkt!

Kristin viser diverse kraftsteiner hun har fått av Nazario og andre, som hun bruker under healingen.

– Ser du på deg selv som kristen?
- Jeg har tro på at det er en kraft, men hva den kraften er, vet jeg ikke. Jeg har hatt kontakt med hjelperne mine og tror på Moder Jord og Great Spirit (Store Ånd). Jeg ber alltid om hjelp fra disse og Nazario. Før jeg begynner å behandle, åpner jeg opp ved å meditere og be om hjelp. Det er også viktig å takke, også for den harde lærdommen vi skal gjennom i livet, mener healeren, som avslutter med noen gode råd til andre.

Hvordan finne sin livsvei?

• Du skal være tro mot deg selv. Ha din egen energi på ting. Hvis du hører andre snakke entusiastisk om et kurs de har vært på, så er det deres energi, ikke din. Det er viktig å kjenne etter hva som kjennes riktig for deg, og ikke «hoppe etter» andre.
• Hvis du tar tiden til hjelp og ikke har hastverk, vil du kjenne en «dragning» mot, og bli ledet til, det som er rett og riktig for deg.
• Ha tålmodighet. Av og til tar det tid før ting endres. Ting skjer når tiden er inne.
• Spør konkret etter tegn og ha øynene åpne for det som kommer. Husk å takke.
• Finn hjelpemidler for å roe deg ned, for eksempler meditasjon og yoga. Det er viktig å roe ned, sitte i stillhet og lytte til de følelsene og tankene som kommer opp.

Tips en venn på e-post