Mitt liv som medium, klarsynt og healer

Tekst og foto: Kari Flaata Halling

- Jeg har alltid visst at jeg hadde disse tingene i meg og at jeg var litt annerledes enn andre. Hjemme snakket vi åpent om dette. Selv om jeg har hatt evnene mine siden jeg ble født, kommer det en tid i livet da de er klare for å hentes frem. For meg skjedde det i 1995/-96. Fra da av jobbet jeg aktivt som medium. Den ene uken kom healingen veldig frem, og uken etter var det automatskrift. Fra da av var det fullt kjør. Jeg liker å kjøre bil og reiste rundt i landet i mange år, renset hus og tok imot klienter, forteller Eva, som fra første dag har vært åpen om det hun holdt på med:

- Jeg har aldri gjemt meg bak noen ting. Har stått frem med fullt navn i annonser o.a., og det var ikke vanlig da jeg startet opp.

Utfordringer
- Jeg har aldri gått på kurs for å hente frem healingen, mediumskapet eller klarsyntheten. Det har ikke vært nødvendig. Det var en som leste meg i hendene og sa: Hvis det er noen som lurer på om du er klarsynt, kan de bare se i hendene dine, for der står det.

Eva har utdannelse innen hotell- og restaurant, og jobbet der i en del år. Hun er utdannet biopat, coach og hypnoterapeut. Dette lar seg fint forene med klarsynet, healingen og mediumbiten: - Når jeg «skanner» kroppen til folk, får jeg indikasjoner på hvor det er ubalanse. Jeg er veldig klar på at jeg ikke har lov å gi en diagnose. Det er det kun legene som kan gjøre, sier Eva, som er godkjent healer i Norge og England.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Eva er en sterk healer, og hun healer både dyr og mennesker. Mange får fjernhealing.
- I min verden er healing healing. Du kan kalle det hvilket navn du vil: Universell healing, Nordlyshealing, Guds healing osv. Man er en kanal for energi som kommer utenfra.Energien går gjennom healeren, inn til den personen eller det dyret som behøver den, og energien finner veien til der den har et arbeid å gjøre, enten det fysiske-, psykiske- eller auralegemeet. Jeg kan kjenne det på min kropp, sier den erfarne healeren.

Til tross for at hun har hjulpet utrolig mange mennesker, har hun selv måttet tåle smerter og lidelser på sin egen kropp. Men en ting har Eva gjort klart for meg. Hun vil IKKE ha fokus på sykdom i artikkelen. Likevel synes hun det er greit å nevne at alle helseproblemene har vært en utfordring, blant annet har hun hatt MS i mange år. Hun fikk hjerteinfarkt i 2015, brystkreft i -17, og i -18 fikk hun problemer med hjertet igjen. I løpet av de siste årene har hun også hatt lårhalsbrudd og diverse andre brudd.

- Var du syk da du tok utdannelse innen alternativ behandling?
- Nei, men da jeg fikk disse utfordringene, hadde jeg bøkene mine å slå opp i for å prøve å finne ut hva jeg måtte gjøre og ikke gjøre, svarer Eva og legger til at det var helsen som gjorde at hun gradvis trappet ned på virksomheten. Hun la ned firmaet sitt for en del år tilbake. I noen år hadde hun kontor på blant annet Det Alternative Huset, Midtun i Fana.

- Å se engler, hjelpere og avdøde er like dagligdags som å drikke Farris, sier Eva.

Kanaliseringer
I 2004 traff jeg Eva på Kongsberg. Hun var regelmessig i byen for å ta imot klienter og rense hus. Jeg var med henne på en husrens og hadde en kanalisering hos henne. Jeg minnes at hun gikk i en transelignende tilstand og snakket tirader av sammenhengende ord på et annet språk.

- Det er ikke min stemme. Jeg setter meg på siden av meg selv. Det er en slags transe, som er styrt utenfra. Ofte kommer ordene på engelsk. I kanaliseringer kommer det ofte ting frem som man ikke skjønner der og da, men som man får svaret på lenge etterpå, sier Eva og legger til: - Det er ikke mitt ego som jobber med dette her, men det er mitt system som er kanalen for energien.

Jeg glemte aldri Eva. Den karismatiske og sympatiske damen gjorde sterkt inntrykk på meg, derfor er det ekstra hyggelig å møte henne igjen i hjembyen Bergen. Kanaliseringen jeg fikk i 2004 viste seg i ettertid å være utrolig treffsikker.

- Å se engler, hjelpere og avdøde er like dagligdags som å drikke Farris, og jeg ser dem like tydelig som jeg ser deg, sier Eva, som ikke ser på seg selv som spesielt religiøs. Hun har hatt mange opplevelser mellom våken og sovende tilstand: - En gang da jeg var på vei til å våkne, ble jeg løftet opp. Jeg begynte å kjempe imot, men skjønte at det var ikke noe å være redd for. Det var bare godt. Så ble jeg satt forsiktig ned. Jeg kom til meg selv og spurte inni meg hva dette var for noe. Var det Gud? Jeg fikk nei til svar. Jeg spurte: – Var det Guds hjelper? Svaret var bekreftende.

Døden
- Jeg har hatt en del opplevelser og har jobbet en del med døden. Har fulgt mange over terskelen. For en del år tilbake satt jeg hos en venninne, og så ble det iskaldt i rommet. Som i en fryseboks. Husker at det var en spesiell melodi på radioen, som jeg har forstått i etterkant at hadde noe med dette å gjøre. Jeg fikk se at en dame døde, at hun var ferdig med livet her på jorden. Hun var en ung mor, som døde plutselig fra sin mann og sine barn. Så fikk jeg se hennes vei videre og hennes hjelpere på denne veien. Jeg fikk veldig tydelige bilder. Det som også kom til meg, var om jeg kunne være så snill å hjelpe familien hennes. Selvfølgelig sa jeg ja til det. Hver gang jeg sendte healing til familien, så var damen tydelig tilstede, forteller Eva, som har holdt mange foredrag om døden.

- En klient av meg var veldig syk. I perioder fikk han healing hos meg, hver eneste dag. Healingen virker både på det fysiske og det psykiske. En dag så jeg dødsannonsen hans i avisen. Da hadde jeg ikke vært i kontakt med ham på en liten stund. Jeg sitter på kontoret mitt og har en liten meditasjon. Da kommer han frem og sier takk for hjelpen. Det syntes jeg var veldig fint.
   - I terminalfasen er det veldig fint hvis man har anledning til å gi healing, eller være til stede, på den måten som føles riktig for en selv, men det er ikke et «must». Det er i dag veldig fokus på at man ikke skal dø alene. Jeg opplever at av og til har noen mennesker dårlig samvittighet for ikke å ha vært til stede, men det er nok ikke meningen at man skal ha det.

Foto: iStockphoto

Automatskrift
- Jeg føler at døden bare er en overgang. At det er noen/noe som tar imot deg er jeg overbevist om. Min far døde i 1984. Jeg satt ved dødsleiet hans sammen med familien. Det er den fineste opplevelsen jeg har hatt. Satt ved sengen hans på Haukeland sykehus. Da han døde, strakk han seg mot noe der fremme som han kunne se som vi andre ikke så. I ettertid har jeg ofte hatt kontakt med min far gjennom automatskrift. For å være helt sikker på at det var ham jeg hadde kontakt med, ba jeg om å få hans underskrift, som er veldig spesiell. Det fikk jeg. Hvis jeg trenger råd, kan jeg spørre blant annet min far, så vi har skrevet mye sammen. En sen kveld jeg satt og skrev, sier han plutselig: - Nå er det på tide du går og legger deg, Eva.

- Har du mange åndevesener hjemme hos deg selv som kommer og går?
- Ikke annet enn de jeg inviterer inn. Dette er min plass. Uvedkommende åndevesener har ingenting her å gjøre. Men hvis jeg har lyst til å snakke med familien eller andre nære og kjære, så er det fritt frem!

- Jeg hadde tatt meg en dusj en kveld. Satt i stolen min og så mot altandøren. Der sto det en stor skikkelse, en mann, og han var kledd i blått. Da jeg ble observant på ham, forsvant ham fra mitt synsfelt, men han var jo der allikevel.

Eva kjenner på energiene.

Regresjoner
Tidligere deltok Eva på messer og holdt også storseanser.
- På en alternativmesse i Grieghallen traff jeg en dame. Hun spurte meg om litt forskjellig, og jeg så en del ting om henne. Hun var ikke gravid der og da, men jeg så at hun ville få en liten jente. Poenget var at hennes far var død, og at hennes far og dette nye barnet, som skulle komme inn i livet hennes senere, var sammen energimessig på den andre siden.

Eva har vært til en del regresjoner, blant annet hos en regresjonsterapeut i Florø: - Disse regresjonene var helt spesielle. Her opplevde jeg å dø flere ganger og ble hentet tilbake. Den ene gangen var jeg en flott dame med langt, svart hår, som bodde i Versailles, Frankrike. Jeg var ikke enig i alt som skjedde og ga beskjed om det. Da ble jeg halshugget. Jeg ble hengende fast i denne opplevelsen med halshugging. Da måtte jeg ha hjelp av terapeuten for å komme ut av det.

- En gang bodde jeg i England. Jeg var heks og ble brent på bålet. Jeg kjente at det brant nede på føttene, og så fløy sjelen min ut. - En annen gang var jeg en dame i Italia fra en veldig velbestående familie, og var gift med en som familien ikke likte. Jeg hadde langt, mørkt hår og høye hæler på skoene, sier Eva, som tenker at hun nå går mot avsluttende inkarnasjoner.

Prøvd det meste
- Har evnene dine blitt mindre etter all sykdommen?
- Nei, de har blitt sterkere.
- Hva gjør du pr. i dag for å holde sykdommen i sjakk?
- Alt det jeg vet om, og det er mye. Jeg har funnet min måte som passer for meg når det gjelder kost, vitaminer, trening etc. Jeg har gått gjennom bistikk-behandling i England, trykktank, stamcellebehandling. Selv om jeg ikke har blitt frisk, har det hjulpet for noe, og det er ting som har blitt borte som ikke har kommet igjen.

- Så det har ikke vært helt bortkastet?
- Nei, ingenting har vært det. Jeg har lært mye underveis og får ta utfordringene på strak arm.
- Tror du at det er en grunn for at du har gjennomgått alt dette?
- Jeg har gjort veldig mye for å prøve å finne ut på forskjellige plan hvorfor jeg fikk MS, blant annet ved regresjoner, men jeg har ikke fått det hele og fulle svaret. Det får bli opp til enhver om man mener sånn eller sånn, og det er jo en grunn for alt som skjer i livet ditt. Svaret får vi nok en eller annen gang. Da skjønner vi hvorfor livet måtte bli som det ble.

Et godt liv
Tross alt synes Eva hun lever et godt liv. Innimellom skriver hun dikt og maler for sin egen del.
- Jeg er veldig takknemlig og ydmyk som har fått lov å jobbe med det jeg har gjort i alle disse årene. Tidligere har jeg jobbet over telefonen, og noen har kommet hjem til meg. Jeg har ord på meg for å være ærlig. I og med at jeg har jobbet med folk hele tiden, er det ting som sitter i ryggmargen: Det er respekten, etikken og taushetsplikten. Det er det dessverre ikke alle som har forstått.
   Eva er opptatt av at man normaliserer dette, ikke gjør det til noe fjernt og mystisk.
   - Jeg vil ikke si at jeg har rett i alt jeg sier. Jeg kan bare dele mine erfaringer og kunnskap. At det er mange tanker om dette, er bare flott. Det skaper diskusjoner og samtaler. Og skeptikere finnes, de er nødvendige, og de må få lov å finnes, mener Eva og gir noen kloke ord på veien:

• Vi har alle hjelpere rundt oss. Det er nok å sende ut en tanke at du trenger hjelp, så blir ønsket ditt mottatt.
• Du kan godt leve i nuet! Det er det som gjelder!
• I ditt liv er det du som er sjefen. Sett kapteinluen på ditt hode, ikke naboens, for naboen lever ikke ditt liv. Det er det du som gjør.
• Det er ikke det dummeste du gjør å følge intuisjonen og magefølelsen din.
• Den eneste bivirkning vi kjenner til når det gjelder healing er at du risikerer å bli bedre.

Tips en venn på e-post