Nickholas lever i fortid og nåtid

Tekst: Kari Flaata Halling
Foto: Kari Flaata Halling og private fotos

Nickholas tar imot i 1920-antrekk, en stilig herremann iført sjakett, hatt og vest med gullklokke. Han svinger elegant en spaserstokk når han går. Dette er bare ett av antrekkene han ifører seg daglig. Like gjerne kan han bære et skotsk antrekk fra 1700-tallet, et viktoriansk antrekk, en amerikansk borgerkriguniform, eller han kan fremstå som en vaskekte cowboy.

- Det er helt naturlig for meg. Jeg har alltid hengt fast i fortiden og fordypet meg i ulike kulturer, sier den originale mannen, som utvilsomt vekker oppsikt når han er ute blant folk.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Det er dagligdags for Nickolas å ikle seg et staselig 1920-antrekk.

Takk til Gunhild
- Jeg har vært klarsynt hele mitt liv. Jeg trodde alle så det samme som meg, helt til jeg begynte å oppdage at de ikke gjorde det. Da prøvde jeg å legge et lokk på klarsynet. Klarte det i mange år, men så flyttet jeg fra Stavanger til Larvik, og da formelig eksploderte det. Jeg begynte å se mer og mer, og «leste» alt og alle jeg kom over. Via Facebook har jeg blitt kjent med Gunhild hos Magic Circle. Vi fikk god kontakt, og hun anbefalte meg å begynne der. Jeg var først i tvil, men etter hvert ble jeg overtalt. Takket være Gunhild har jeg lært meg hvordan jeg skal håndtere bildene som kommer opp. Hun har også lært meg hvordan jeg kan kontrollere evnene mine, «skru av og på», noe jeg fortsatt sliter litt med, innrømmer Nickholas.

I skrivende stund har han jobbet hos Magic Circle et par måneder. Når han jobber på linja, synker han ned i den 200 år gamle myke sofaen og slapper helt av. Da kommer han i rette modus til å kunne hjelpe andre mennesker.

- På en måte henger jeg fast i 1880-årene. Jeg var glad da jeg fikk tak i denne sofaen med to stoler, sier Nickholas, som stortrives med å jobbe hos Magic Circle. Han jobber så mye han kan og har faste vakter.

Nickholas iført tradisjonelt skotsk antrekk fra år 1700.

Gode tilbakemeldinger
- Jeg har alltid likt å kunne hjelpe andre mennesker. Nå har jeg tatt et valg om å la evnene mine lede meg fremover i livet og til å veilede mennesker. Når jeg lukker øynene, får jeg opp bilder og følelser. Jeg kjenner på de følelser som mennesker har. Jeg ser bilder på fortid og fremtid, jeg ser energier, jeg får kontakt med døde mennesker og kan på en måte gå inn i åndeverdenen. Jeg kan se tidligere liv, oppleve erfaringer som er skapt i tidligere liv og som kan prege et menneskes liv i dag. Sjelen kan huske deler av sin fortid og tidligere liv, forklarer han.

Som regel kan Nickholas gi god beskrivelse av de som kommer gjennom fra åndeverdenen, og som gjør at kundene kan gjenkjenne vedkommende. - Jeg hadde «lesning» på en dame, og hun lurte på hvem det var som fulgte henne. Jeg svarte at jeg så begge oldeforeldrene hennes, og oldefaren var sikkert to meter høy, en svær kraftig bamse. Så kom det ei lita dame på siden av ham. Hun kunne ikke være mer enn 1.50 høy. Jeg fikk bekreftelse på at det stemte, sier Nickholas, som ofte får gode tilbakemeldinger fra kundene.

– Får du hjelp fra åndeverdenen?
- Jeg har kontakt med morfaren og farfaren min. De hjelper meg fremover og leder meg når jeg trenger det, svarer han.

Jeg er ganske sikker på at jeg har vært i borgerkrigen i et tidligere liv, sier Nickholas, her iført uniform fra Nordstatene.

- Er det noen som spør om kontakt med avdøde på linja?
- Ja, en dame spurte for eksempel om jeg kunne få kontakt med hennes avdøde mann. Da kom han springende rett på meg, så ivrig etter å få kontakt. For et par dager siden hadde jeg på telefonen ei dame som ble enke for ett år siden. Hun sa at det foregikk noe rart i huset som hun ikke kunne forklare. Det var mye bråk og lyder. Mannen døde av hjernesvulst. Han hadde hele livet vært en snill og rolig mann, men på slutten av livet var han sint og irritert. Den beskjeden jeg fikk var at han ønsket at kona kunne tilgi ham. Jeg så også at hunden i huset stoppet opp midt på gulvet og hadde kontakt med den avdøde. Det ble lettere og roligere i huset etterpå.

Et vondt minne
Nickholas har en litt brokete forhistorie: - Som 18-åring var jeg utsatt for en ulykke og tapte alle minnene jeg tidligere hadde. Det eneste jeg vet om barndommen min er det mor mi har fortalt. Jeg måtte på en måte begynne å bygge opp livet på nytt igjen. Jeg hadde språk, kunne lese og skrive, men det var alt. Ellers var det helt blankt, akkurat som jeg har hatt et stort hull i hodet gjennom 18 år.

Flere i familien til Nickholas er klarsynte, og enkelte ganger ser han på evnene som en familieforbannelse: - Jeg har et vondt minne fra tiden i Stavanger. I 2016 jobba jeg som miljøarbeider. Jeg og en kollega hadde lunsj på McDonalds etter å ha kjørt ungdommene på skolen. Mens jeg satt der, fikk jeg inn tankene til en pedofil. Da vrengte magen seg ganske kraftig. Av og til kan evnene være en forbannelse. Det samme er det når man ser alvorlig sykdom og død.

Nickholas har to sønner på 21 og 28 år, som han har god kontakt med. Hans egen alder vil han ikke ut med: - Jeg pleier å si at jeg er 251 år, for jeg er så opphengt i alt det gamle, svarer han og ler.

Navnet Blueberry
Nickholas er født og oppvokst i Norge, men han har skotske aner, derav navnet Nickholas Blueberry MacLergan.

For- og bakside på en sølvdollar fra 1865, lykkemynten til Nickholas.

- Navnet Blueberry, hvor kommer det fra? 
- Jeg er antirasist. Første krigen som ble ført mot rasisme, var faktisk den amerikanske borgerkrigen, som hadde som mål å frisette slavene. Nordstatene hadde blå uniformsjakker. De brukte blåbær som grunningrediens for å farge uniformene blå, derav navnet Blueberry. Så når jeg tar på meg jakken, er det på en måte et symbol mot rasisme, sier Nickholas og ifører seg en typisk borgerkriguniform: - Jeg pleier å si det på en enkel måte at jeg var med i en krig engang, og så likte jeg klærne og fortsatte å gå med dem, sier han og ler.

- Da tenker du på tidligere liv?
- Ja, jeg er ganske sikker på at jeg har vært i borgerkrigen i et tidligere liv. Jeg fikk sterke bilder. Jeg så borgerkrigen, jeg så husene, jeg hørte skuddene og ser mennesker dør. Jeg har vært med i utallige kriger. Av og til går jeg rett inn i regresjon uten at jeg kan noe for det. Jeg har sett meg selv som romersk soldat i det gamle romerriket.

- Hvor får du tak i alle antrekkene dine?
- Historical Emporium i USA har klær fra Victoriatiden og gamle Vesten, svarer Nickholas. Han viser en mynt han fant på nettet, en sølvdollar fra 1865, riktignok en reproduksjon, men likevel et kjært eie: - Under borgerkrigen hadde soldatene 115 dollar i måneden, så jeg pleier å si at dette er den siste mynten jeg hadde igjen av den siste lønna mi, derfor er dette lykkemynten min!

En av hovedsyslene til Nickholas er å lese. Her slapper han av i sin 200 år gamle sofa.

Mange interesser
Nickholas har ikke TV, men prosjektor og lerret. Han ser på en del serier og filmer, alt fra cowboyfilmer til klassiske dramaer. - Beste westernserie jeg har sett er «Hell on wheels». Den kan jeg anbefale. Den handler om byggingen av den transkontinentale jernbanen i USA, sier han med entusiasme.

Veggene i den lille leiligheten er dekket av bokhyller fulle av litteratur og filmer. Han henter frem «William Shakespeare, the complete works» på engelsk. - Det er snop, sier han, tydeligvis ett av hans yndlingsuttrykk. Rogalandsdialekten har han intakt. Nickholas leser mye. Kjøper bøker på brukthandlere og har arvet en del. Han er også god, gammel Donald-fan.

- Jeg er jo litt «stuck» i det attende århundret på den ene siden. På den andre siden er jeg skikkelig teknofreak. PC-tårnet mitt ser helt enkelt ut. Hvis du åpner det, skal jeg love deg at det ikke er slik. Jeg har bygget dataen selv. Denne PCen er såpass kraftig at du kan redigere og lage filmer selv.

Nickholas er i sitt ess når han viser hva han fyller dagene med. - Og så tegner jeg litt. For tiden lærer jeg meg frihåndstegning. Jeg elsker å danse. Det hender jeg får svingt meg i Westernbyen og på Countryfestivalen.

Besøk i Westernbyen på Ålgård ved Stavanger.

Spennende arrangementer
For å komme til Westernbyen må Nickolas kjøre seks timer vestover, litt forbi Stavanger. Dit reiser han en gang i måneden. - Westernbyen ble bygd når Kongeparken ble bygd. Etter at Kongeparken gikk konkurs, var det ei som kjøpte hele Westernbyen. For litt over ett år siden søkte jeg etter likesinnede, for å prøve å bygge opp et westerntema. Vi starta en klubb som heter Jæren Cowboys. Vi har stort fokus på det historisk korrekte, også bekledningen skal være autentisk. Det er som å komme tilbake til 1880, sier Nickholas og viser sitt velbrukte cowboyantrekk.

 Ikke langt unna der han bor, er Nickholas med å arrangere en årlig leir som relaterer til kolonitiden i USA fra 1700 til 1890. Her skrus tiden tilbake, og alle ikler seg de rette antrekkene og lever som de gjorde på den tiden. Både kjøpmenn, pelsjegere og handelsmenn er representert.

For øvrig er treningsbukse det mest moderne antrekket Nickholas har. Han har alltid likt å trene og holde seg i form. Sykling er en favoritt.

Om frihet og rikdom
Nickholas har drevet med hest i mange år og kan hestehvisking. Han har level II i hestepsykologi. Holder på å lære ennå. For tiden har han ikke egen hest. Det passer dårlig, ettersom han bor i en låve omgjort til mange leiligheter.

- Når folk snakker om rikdom, tenker de penger på konto og ting de eier. Det eneste du tar med deg i grava er kunnskapene dine, minner og erfaringer. For meg er rikdom å kunne legge seg ned i en sovepose på ei omtrent helt øde mark og se opp på en stjerneklar himmel. Du er helt alene. Det er deg og hesten din. Den roen, den stemningen! Høre lydene fra hesten når den står og tygger gras. Lage mat på et bål. Det er rikdom, sier han drømmende og legger til: - Siste gang jeg gjorde dette var i 2016. Da red jeg ut alene. Det er da du kjenner du er hestehvisker. Det er opplevelser som ikke kan kjøpes for penger. I stedet for å bare tenke utover, må folk lære seg å tenke innover. Utad eksisterer vi, innad lever vi.

Nickholas stryker gjennom det hvite kinnskjegget og fortsetter: - Filmen «Braveheart» handler om en skotsk frihetskjemper i 1350, som kjempet for Skottland og frihet. Han sa: Alle menn lever, men ikke alle lever et liv. Hva velger du? Friheten eller underkastelsen? Jeg velger friheten. Den friheten gir meg også ekstrem rikdom i livet. Den friheten gjør jo at jeg tør å sette grenser, jeg tør å søke opplevelser, jeg tør å kjenne på de følelsene det gir meg.

Buddhafigur.

Buddhist
- Du tror på reinkarnasjon?
- Ja. Bibelen er skrevet ned i papyrusform mellom 100-120 år etter Jesu død. I den bibelske troen er det også trukket inn historier fra andre religioner. Historien om syndefloden er ikke en kristen historie. Den er jo eldre enn selve kristendommen, sier Nickholas, som selv er buddhist. En liten buddhafigur står inne i hylla blant mange andre saker. Et par venner av ham kjøpte figuren med fra Thailand. - Det var faktisk Buddha som først sa at du skal vende det andre kinnet til, selv om det sto i ”De 10 bud”.

Nickholas har sitt fristed på et lite «fjell» i nærheten. Der mediterer han, slapper av eller går lange turer.

Vekterjobben
I 1996 jobbet Nickholas som vekter i Stavanger. Han kjørte rundt og sjekket blant annet kirkegårder. - Hver gang jeg var på kirkegården der morfaren min er begravd, stoppet jeg alltid hos ham, satt ved grava og prata litt med ham. Kunne også ha heftige diskusjoner, blant annet om hvilke retninger jeg hadde tatt i livet. Nå er han fornøyd med meg, sier Nickholas.

- En gang var jeg på graven til morfar sammen med min mor. Når jeg kommer dit, står han og venter på meg. Så ser han på meg og sier: Ja, ja, du begynner å se gammel ut! Han hadde god humor.

- Så du forandrer ikke personlighet etter døden?
- Nei, på ingen måte!

Nickholas har et par historier fra vekterjobben sin: - En kirkegård hadde en stor vanndam foran kapellet. Det var en gammel historie om at et par tvillinger som druknet i vannet. Husker en gang jeg hadde avsluttet min vekterjobb ved kapellet. Jeg hoppet inn i bilen, og idet jeg skulle ta igjen døra, ser jeg i speilet to skygger i baksetet. Jeg snur meg og kikker nærmere etter, men det er ingen der.

- En annen gang skulle jeg ha kontroll på en militærforlegning i Stavanger. For mange år siden hørte jeg en historie om ei dame som ble drept og partert og senket ned i et vann i nærheten. Bestefaren til en kompis av bror min var med og fant kofferten i vannet der. Måten de identifiserte liket på var ringen hun hadde på fingeren, forteller Nickholas. Som vekter kjørte han rundt på området, kom opp på en bakketopp, og plutselig så han en person komme springende oppover:
  
- Jeg tar i døra for å åpne den, for måtte jo snakke med vedkommende som hadde forvillet seg inn i leiren. Ved nærmere øyesyn ser jeg at det er ei dame med fillete klær, og ansiktet er helt fordreid. Jeg tenker at det sikkert har vært et voldtektsforsøk. Damen springer inn i hovedlykta på bilen og går gjennom halve panseret mitt. Da vet jeg at dette er en person som lever. Jeg ser hun fortsetter opp bakken. Det var et skremmende syn. Det var siste gang jeg var i den leiren.

I trappeoppgangen henger flere malerier, blant annet dette som morfaren har malt.

Setter ærlighet høyt
- Har du noe aktivitet i leiligheten din?
- Nei, jeg har renset her, så nå er det ingenting. Men jeg har sett at det har brent her, og jeg har sett folk som har jobbet på markene her, svarer han.

I løpet av noen timer føler jeg at jeg har blitt godt kjent med denne trivelige karen, som er lett å prate med. Han øser av en stor kunnskapskilde når han arbeider på linja hos Magic Circle. Nickholas setter ærlighet høyt. Han vil aldri misbruke evnene sine. Han driver også med healing.

- Jeg har «lest» mennesker som står ved en korsvei. De har et valg. Enten kan de gå videre på den veien de allerede går på, eller de kan velge å gå en annen retning. Det var ei som ganske tidlig tok kontakt med meg. Hun lurte på hvorfor hun ikke lykkes i kjærlighet. Så «leste» jeg henne og så på fortiden hennes. Jeg sa: Jeg forstår at du ikke har lykkes, for du har tatt helt feil valg. De menneskene du velger, er gjerne den typen du setter pris på og liker, men de gjør deg ingenting godt. Du må på en måte velge en som ikke er din type. Så «leste» jeg fremover og fortalte om en person hun skulle ta kontakt med. For ikke så lenge siden ringte hun meg og sa jeg hadde helt rett. Han var ikke hennes type, men var veldig kjekk og koselig, og de har det godt sammen.

Nickholas mener at skjebnen ikke er noe vi kan styre eller gjøre noe med: - Mine evner lar meg se mennesket som det er, hva det har opplevd i fortid, hva som venter i dagen, og hva som kommer i en fremtid!

Ønsker du å snakke med Nickholas?

Tips en venn på e-post