Tips en venn på e-post Tekst og foto: Kari Flaata Halling
Det er en varm og deilig sommerdag, perfekt for en reise til Eda Glasbruk, Charlottenberg i Sverige. Mina hos Magic Circle henter meg på hotellet og unnskylder seg med at bilen er på verksted, men hennes venninne Gunn Bjerknes er sjåfør og kjører oss til sitt hjem, en trivelig enebolig ute på landet. Her har Mina et rom i huset der hun tar imot kunder.
Vi benker oss på en trivelig uteplass, og Gunn disker opp med kaffe og kaker.
- Jeg kaller henne Magica fra Tryll, sier hun spøkefullt. De to har blitt gode venner. I utgangspunktet var Gunn pådriveren og overbeviste venninnen om at hun har eksepsjonelle evner, både som medium og som god, gammeldags spåkone.
Medfødte evner
Praten går lett, akkompagnert av livlig fuglekvitter i Savebakgrunnen. - Jeg er født med evner, så jeg vet ikke hvordan det er å være uten. Da jeg var liten, hørte jeg stemmer i hodet, men det fikk man jo ikke lov å ha. Da var man syk. Da jeg fortalte at jeg hadde stemmer i hodet, begynte søsknene mine å si at da kommer menn i hvite frakker og henter deg. Det var min barndoms største skrekk, og i barndoms- og ungdomstiden stengte jeg av og sa ikke mer om dette. Man fikk jo også følelsen av skam, at man var annerledes enn andre, minnes Mina, som var et stille barn i oppveksten. Hun ville heller ikke fortelle andre at hun så ting:
- Jeg så disse åndevesenene mest som en skygge eller noe tåkeaktig. I blant kunne jeg skimte noen ansiktstrekk, men de forsvant fort igjen. Jeg prøvde et par ganger å si det til mamma, at jeg hadde noen på rommet mitt som kom og gikk. Hun svarte at det finnes ikke spøkelser og at jeg måtte gå og legge meg. Men jeg visste at hun selv hadde sett dem, en gang da hun var åtte år og en gang som voksen.
Sverige er hjemme
- I 1992 var jeg arbeidsledig. Arbeidskontoret sendte meg til en dame som behøvde hushjelp. Det viste seg å være Åse Vestli, en veldig kjent spådame fra -90 tallet. Det gikk ikke så mange dagene før jeg begynte å kikke i tarotkort.
 |
| - Jeg kaller henne Magica fra Tryll, sier Gunn spøkefullt om venninnen med de eksepsjonelle evnene. Hunden Chiquita er aldri langt unna matmor Gunn. |
Hun spurte hva jeg så i kortene, og jeg fortalte en historie, hvorpå hun sa: - Du skal jo ikke være hushjelp. Du skal jobbe på teletorg slik som jeg. Hun hjalp meg å komme i kontakt med evnene mine. Vi var fire personer som satt og jobbet på teletorg. Jeg jobbet der ett år, deretter hadde jeg vanlige jobber, men fortsatte å spå venner og bekjente. Ble mer åpen igjen for åndelige ting.
For ca. 11 år siden, flyttet samboeren min og jeg hit til Sverige, for vi ville bo landlig og ha en gård, og det var billigere i Sverige. Det var merkelig, men så fort jeg kom over grensen, følte jeg at jeg ikke ville hjem igjen. Etter at vi flyttet hit, har Sverige vært hjemme for meg. Jeg har hatt problemer med å reise over grensen til Norge, men hver gang jeg reiser tilbake til Sverige, føler jeg en slags lettelse, sier Mina, som er helstøpt nordmann og kommer fra Nannestad.
I begynnelsen var det håpløst å få jobb i Sverige.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
- Jeg satt og tenkte: - Hva gjør jeg nå? Da var det en stemme som sa til meg: - Gjør det du er best på! Så slo det meg: - Du skal spå! I begynnelsen var jeg skeptisk til dette, men det er jo slik at åndeverdenen tar ikke nei for et svar, så de stengte alle utveier og dyttet meg bare en vei. Gunn oppmuntret meg også hele veien, forteller den sjarmerende damen.
Magic Circle
 |
| Mina bruker tarotkort som hjelpemiddel når hun arbeider på linja hos Magic Circle. |
- Jeg tok kontakt med Elisabeth Vinje Haugen, som driver spålinjen ”team-eth”, og jeg fikk jobb der med en gang. Hun hadde en avtale med Eksperthjelp, så jeg kom også med der. Således hadde jeg to linjer for å ha muligheten til å tjene litt penger. Siden det har det bare gått i spådom. Jeg sluttet på eth av ulike grunner, men fortsatte på Eksperthjelp i tre år. Da kom jeg i kontakt med Magic Circle og et par seriøse svenske foretagner. Men jeg hadde Magic øverst på listen, understreker Mina.
- Hvorfor?
- Jeg vet ikke. Det var bare en følelse av at dit vil jeg! Etter at jeg begynte hos Magic Circle, har det blitt så mye bedre. Det er et helt annet konsept enn det jeg var vant med, svarer Mina, som bruker tarotkort og speil som hjelpemidler under spåingen. Hun driver også med husrens og kanalisering.
Spår i speil
- Det er utrolig mange mennesker som sier de har evner, og jeg kan ikke få meg til å tro at alle er seriøse. Jeg har et veldig snevert arbeidsområde, men jeg vil ikke begi meg ut på noe som jeg ikke føler meg sikker på, og som jeg ikke helt tror på selv. For meg er det veldig viktig med bevis.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke vil bli kalt en humbugmaker. Jeg vil fremstå som seriøs, sier Mina, som gir kundene klar beskjed om hva hun kan og ikke kan:
- Jeg ser bilder og kan høre ord og setninger. Ofte er det slik at det kan komme til meg på en gammelmodig måte. Slik som: En mann som ikke passer sitt hus! Jeg snakker ikke med engler, og jeg snakker ikke med Gud, dvs. jeg vet ikke hvem jeg har kontakt med. Og ikke snakker jeg med dyr.
Mina spår i speil, en gammel spådomskunst, som hun behersker til fulle:
 |
| God, gammeldags spåkone. |
- Når jeg jobber på linja, bruker jeg tarotkort, og mine evner til å se og høre, for det gir et raskere svar enn å bruke speil. Dessuten forventer kundene at jeg skal bruke tarotkort. Speil er en ting jeg faktisk kom på før jeg visste at det gikk an å bruke det. Jeg så alltid mye rart i speil, har alltid hatt stor respekt for speil, og jeg har alltid dekket til speilet på soverommet når jeg skal legge meg til å sove, for jeg orker ikke all ”speiltrafikken”. For meg er speil en portal til andre dimensjoner, der jeg kan se andre bilder enn mitt eget speilbilde. Det er kanskje litt utradisjonelt, for de fleste ”gammeldagse” spådamer bruker jo krystallkule.
Portal på soverommet
– Alle er så opptatt av at vi bare skal ha kontakt med gode ånder, snakke med engler, Gud osv. Men ondskap finnes også, og den må være der for å balansere verden. Det finnes ikke noe godt uten noe ondt, og det finnes ikke svart uten hvitt. Jeg ser ikke bare det som er bra. Jeg får inn alt. Når jeg får inn en dårlig energi, får jeg en ekkel følelse, føler meg ikke bra og kan bli deprimert. Tiden jeg føler meg dårlig kan være veldig kort, eller den kan vare litt lengre i tid. Den er der for å vise oss noe, sier Mina og legger til at man skal ha respekt for de energiene man tar inn.
 |
| I dette hjørnet av soverommet fant Mina en portal med masse åndelig aktivitet. |
- Når mennesker leker seg som medium og har kontakt med åndeverdenen, uten å vite hva de holder på med, så kan de slippe inn dårlige energier, for det finnes portaler der de kan komme gjennom.
Mina har vært med å flytte en portal, som eksisterte på soverommet til Gunn. Hun roper til venninnen, som holder på å male en uthusvegg, om det er OK å fortelle historien. Det er det. Vi går inn på soverommet, og Mina starter å fortelle:
- Gunn hadde problemer med å sove, fordi hun hele tiden følte seg betraktet, og det var mye aktivitet her inne. Vi fant en portal i ene hjørnet på soverommet, hvor det kom og gikk veldig mye rart. Hun ønsket at jeg skulle stenge portalen, men jeg visste at jeg kunne ikke stenge den uten å åpne den et annet sted. Jeg hadde ingen aning om hvordan jeg skulle gjøre det.
Men før jeg reiste hit, pakket jeg automatisk ned flere telys og et speil og tegnet også noen symboler på et papir med de fire elementene. Da jeg kom hit, satte jeg telysene i en sirkel og la speilet i midten der portalen kom ned. Så jeg fanget på en måte portalen i speilet, tok den med bort i skogen, hvor vi knuste speilet og grov det ned. På denne måten løste vi opp portalen. Siden da har det vært stille på soverommet til Gunn, som har bodd i Sverige siden 2002.
Kanaliserte tegninger
 |
| Ondskapen |
Mina spår og får inn kontakt med de døde. Det er ikke noe hun styrer. Hun er bare en mottager.
- Har du kontakt med dine egne avdøde slekninger?
- Ja, mamma døde for snart 12 år siden. Når hun kommer, lukter det veldig sigarettrøyk, og hun sier alltid: Jenta mi. Jeg vet det er henne, svarer Mina og legger til at det er mye rart som skjer hjemme hos henne. Det er to åndevesener som har skremt folk som har vært på besøk. Radioen skrur seg av og på. Telefonen ringer, uten at det er noen der. Hun har følelsen av at noen stirrer på seg.
Mina henter en perm full av kanaliserte tegninger, som hun har laget opp gjennom årene av åndevesener hun har hatt kontakt med.
- Iblant tegner åndene gjennom meg, og da kan tegningene komme opp ned og i ulike stilarter. Det er ikke jeg som styrer pennen. Jeg vet ikke alltid hva eller hvem jeg har kontakt med, men det har hendt flere ganger at personene i tegningene har blitt gjenkjent. Det er ikke alltid en død sjel som tar kontakt gjennom tegningene. Det kan også komme som en beskjed til noen, og da kommer tegningene noen ganger i symbolikk eller det kan komme tegninger av dyr.
Hun viser noen tegninger av spøkelsesaktige skikkelser:
- Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg tegner disse ”gammeldagse” spøkelsene. Den ene spøkelsestegningen er akkurat som et gammelt minne for meg. Det er en historie hun føler hun må fortelle:
 |
| Mina med bildet av damen som ropte at hun skulle gå til tannlegen. |
- Jeg hadde vært dårlig i nesten et år med veldige smerter i nakke og arm. Hele tider kom betennelser tilbake. Til slutt var jeg så ille at jeg nesten ikke hadde lyst til å leve lenger. En dag, mens jeg satt ved bordet og tittet ut av vinduet, så jeg et kvinneansikt og hørte jeg en stemme som ropte i øret mitt: - Gå til tannlegen! Jeg tenkte at det var jo ikke i tennene jeg hadde vondt, men gikk likevel til tannlegen. Han fant en stor cyste, som hadde spist opp nesten hele kjevebeinet mitt. Jeg fikk operert bort denne, og ble helt bra!
Mina viser en tegning hun i ettertid har laget av damen som ba henne gå til tannlegen.
En kjærlighetshistorie
Mina har en bok der hun skriver ned alle bekreftelser hun har fått:
- Alle har jo dager hvor man begynner å tvile på evnene sine, føler seg mislykket, eller er litt utafor. Da leser jeg i boken min og får tilbake selvtilliten.
- Denne damen behøver aldri tvile på evnene sine, bekrefter Gunn, som har tatt en pause i malingen. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun traff mannen sin Peter. På den tiden bodde hun på Gardermoen og hadde blitt alene etter et lengre forhold. Det var en mann som gjerne ville flytte inn til henne, men hun vegret seg, for i øyeblikket var hun lei alt som het menn. Hun kontaktet Mina og ba om råd:
- Hun sier til meg at det er en som venter på meg der ute. Jeg spør: - Er han høy, mørk og med brune øyne? (Idealmannen). Hun begynner å le. – Nei, han er ikke høy og mørk, men han er i hvert fall høyere enn deg. Hun beskriver at han ikke er tjukk, men har litt mage. Lite hår, men veldig god og snill. Hun forteller at han har barn og akkurat har kommet ut av et annet forhold. Hun sier at jeg har truffet ham allerede, men at jeg ikke vil komme nærmere ham før jeg har blitt kvitt han jeg har rundt meg.
 |
| Mina har en bok der hun skriver ned alle bekreftelser hun har fått. |
Jeg var ute nesten hver helg og danset med en som het Trond. En helg var vi på Lillestrøm, der et svensk band som heter Sandin spilte. Vi danset hele tiden, og han ene som spilte i bandet kom bort etterpå, tok meg i hånden og bukket så fint.
Han sa: - Va roligt at se en mann som tycker om at dansa! Dagen etter var vi der igjen. Da jeg kom inn døra, reiste bandmedlemmene seg, bukket og kalte meg ”våran egen princessa”, for jeg var så ivrig etter å danse. I pausen kom de bort til oss. Neste gang de skulle spille på Lillestrøm, hadde de en dag fri. Da ble jeg invitert på fest. Jeg ble sittende å prate med Peter hele kvelden og fikk hans telefonnummer og mailadresse på en rosa ”post it” lapp. Snart var vi et par.
Først i ettertid tenkte Gunn over hva Mina hadde sagt. Peter passet til beskrivelsen på alle måter, og han hadde 3 barn.
En historie (spådom)
Dette er bare en av mange historier som vitner om stor treffsikkerhet. Vi tar med noen av Minas historier fra boken:
En ung dame ringer og er fortvilet. Hun tror selv hun er gravid til tross for at to graviditetstester er negative. Fire medier sier at hun er med tvillinger. Det første jeg får opp er at hun blir lurt. Jeg vet ikke om det er hennes egen kropp eller hjerne som lurer henne eller om det er graviditetstestene. Jeg får også opp tydelig tvillinger, men dobbelt opp.
Jeg forteller derfor til damen at to tvillingjenter blir født i Tvillingenes tegn. Jeg hører et hyl i telefonen: - Ja, jeg har termin i Tvillingenes tegn. Det er du den første som har sett. Men tvillinger har alle sett. Hun spør: - Jeg har noe på min venstre skulder. Kan du se hva det er? Jeg svarer at jeg ser en tatovering, noen farger og et stort anker. Hun ler og sier at tatoveringen er til minne om hennes mormor, som var et anker i livet hennes.
Så spør hun: - Jeg har en tatovering til, hva er den, og hvilken farge har den? Jeg svarer at jeg ser noe grått og hvitt, som ikke har med et menneske å gjøre, men et dyr. Jenta roper: - Du er fanken meg creepy. Tatoveringen er grå og hvit og er av min avdøde hest. Ser du virkelig det?
En historie (spådom)
En ung mann ringte og spurte om en dame han var interessert i. Vi snakket litt om hennes personlighet og lignende. Da han spurte om jeg kunne se hvordan hun ser ut, svarer jeg at dessverre kan jeg ikke det, for alt jeg ser er en hvit kjole. Hele damen er hvit. Jeg tolket dette som at damen snart skulle gifte seg, men at det ikke var med ham. Han svarte at damen het Bianca og at hun i det siste hadde pratet veldig mye om at hun skulle gifte seg med en annen mann. Da tenkte jeg at navnet Bianca betyr ”den hvite”, en melding i dobbelt betydning.
En historie (medium)
Jeg hadde en sitting her i huset. Det var en forferdelig snøstorm, og damen skulle kjøre helt fra Göteborg, en tur som normalt tar nesten fire timer. Så jeg tenker at det er galskap. Dette må da kunne vente. Damen ville ha kontakt med sin avdøde mann. Jeg ber om at han må komme gjennom, noe han gjør. Han forteller at han døde så plutselig at han ikke rakk å fortelle noe viktig, at det finnes papirer som kan sikre hennes fremtid økonomisk, og at hun må lete etter disse. Papirene ligger i en brun eske eller skuff. Damen bekrefter det mannen sier. De bodde i utlandet, og han døde plutselig. Etter hans død oppdager hun at han hadde investert store pengesummer i et firma. Selv flytter hun tilbake til Sverige, men papirene på alle investerte penger er vekk. Hun sier at det finnes esker som ennå ikke er helt gjennomgått og et stort, brunt møbel som har skuffer. Uten disse papirer kan hun ikke bevise at hun har rett til pengene. Jeg viser henne åndetegningen av den personen jeg ser. Hun sier at det ligner hennes mann slik han så ut som yngre og hadde litt mer hår. Damen har nå fått to bekreftelser fra meg på at jeg har kontakt. Likevel sier hun: - Men hvordan kan jeg vite at du ikke bare finner på ting? Kan du be ham si noe mer privat? Jeg føler meg litt oppgitt, men spør mannen. Han smiler og ber meg si at han ga henne et halssmykke med blå steiner. Da jeg forteller dette til henne, bryter hun ut i voldsom gråt og sier: - Han kjøpte det smykket til meg i 50-års present, og jeg har aldri brukt det, for det er så verdifullt. Og det er riktig at det har blå steiner!
En historie (medium)
Noen ganger kan Mina få opp navn på den personen hun har kontakt med. Mina leser videre i boken og tar med nok en historie, denne gangen fra 4. juli 2013:
Jeg holder på å ordne meg, for jeg har avtale med noen personer. Plutselig kommer en ung gutt på besøk fra den andre siden. Stikkord: Brunt hår mot mørkt, klassekamerat, døde av overdose. Sier han heter Jan Tore. Det er vanskelig å få kontakt, sier han. Mener han kontakt med et medium? tenker jeg. Sier: - Det var noe dritt at jeg begynte med det der. Sier: - De går bak ryggen min og snakker og snakker. Er lei seg for at det ble som det ble. Vil be mamma om unnskyldning. Jeg spør de jeg har avtale med om de kjenner til en ved navnet Jan Tore. En dame bekrefter at det var en klassekompis av henne. Hun sier også etternavnet hans. Han døde av en overdose, og det var mye skittsnakk om ham i ettertid. Moren hans bor rett i nærheten av meg, og jeg fikk videreformidlet beskjeden.
En historie (husrens)
Når Mina er på besøk i Eda, og går rundt i de trivelige omgivelsene, har hun alltid følt mange energier. Bilder kommer frem, svært detaljerte beskrivelser som avslører hemmeligheter, vold, knivstikking og mord. Mange aktiviteter i grenseområdet er fra krigens dager.
- En gang var jeg på husrensbesøk i Eda. De som bodde der hadde tunge energier i huset sitt. En mann kommer frem. Han går gjennom hele huset, fra soverommet, langs korridoren og ut gjennom vaskerommet, langs en sti, tvers over plenen og inn i skogen. Han har på seg en hatt. Han har en trille. Får inn ordet rallare og navnet Johan eller Johannes. Jeg beskriver mannen som litt skitten, uvasket, slitte klær, en slags dressjakke, men han ser snill ut. Han sier at han pleier å gå akkurat her, og at han går mye over grensen fra Norge til Sverige, frem og tilbake. Damen jeg er hos gjør undersøkelser etterpå, og hennes samboer kan fortelle at det faktisk gikk en sti akkurat der jeg sa før han bygde huset. På biblioteket finner damen historien om en rallar eller loffer, som brukte å gå over grensen og her i Eda. Han het Johannes Aleksander Eriksson, men ble kalt for Smålands-Pelle. Han ble født i 1879 og døde i 1942. Det finnes et foto av mannen, og han er akkurat slik som jeg så ham. På et museum i Järnskog Hembygds forening i Koppung er det utstilt en kjerre, som han brukte å gå med.
- Den stien gikk også over dette stedet her, legger Gunn til.
Høflige svensker
Når Mina sitter på linja hos Magic Circle, får hun kontakt med både svensker og nordmenn.
- Svenskene er ofte veldig høflige når de ringer. De tar seg tid til å høre på hva du sier, og de lytter. Når det gjelder norske kunder, har jeg inntrykk av at hvis du sier noe annet enn det de ønsker å høre, eller at du forteller sannheten og de ikke er modne for å høre den, så kan de slenge på røret. Eller de protesterer og sier at jeg har tatt helt feil. Noen ganger har de kommet tilbake og sagt: - Unnskyld, du hadde helt rett!
Det har vært en fantastisk dag på Eda Glasbruk. Gunn har servert varm lunsj, Mina har lagt kort på meg, med svært treffsikkert resultat. Det er på tide på tenke på returen til Norge. Mina er glad hun ikke er i mine sko. At hun fortsatt kan være i sitt elskede Sverige.
- Det har definitivt noe med tidligere liv å gjøre, tror hun selv. Venninnen kan ikke forstå at Mina ikke er mer norgespatriot og blir nesten litt irritert når hun vil holde det svenske flagget i stedet for det norske under fotoseansen.
- Et siste spørsmål: Har du fått greie på hva som skal skje med deg selv videre?
- Ja, jeg vet hva som skjer og hvilken vending livet tar, men tidsperspektivet er vanskelig å angi. I åndeverdenen eksisterer ikke tid på samme måte som her, svarer den dyktige spåoperatøren.
Speil magi
Å spå i speil kalles katoptromansi og kommer av det greske ka toptron (speil) og mantei (spådom/forutsigelser).Speil er et av de eldste redskaper som man har anvendt seg av innen magi og spådomskunst. Det er en uvanlig og veldig gammel måte å spå eller få kontakt på.
Svartspeil- et kraftfullt verktøy.
Skal speilet brukes til å oppnå kontakt med åndeverdenen, bør speilet innvies. Speilen skal helst være av røykglass, derav navnet svartspeil.Speil forbindes med en portal til åndeverdenen og andre dimensjoner, og det er derfor lett at man kan oppleve ”speiltrafikk”. Speilet skal derfor dekkes over når det ikke brukes.