Han var høy og lyshåret, mens hun var liten og mørk. De var et vakkert par, og de strålte i hverandres nærvær. I tillegg til at de var kjærester, var de også hverandres beste venner. Traff man på den ene, var den andre aldri langt unna. På samme tid ga de hverandre alltid rom for å tilbringe tid sammen med andre venner. Deres relasjon var bygd på kjærlighet, nærhet og respekt.
Begges foreldre aksepterte forholdet, men ga likevel uttrykk for at de syntes det var for tidlig å binde seg til en fast partner. Paret ble oppfordret til å kjenne på friheten, og til å teste ut forhold med andre partnere. Etter en tid måtte imidlertid deres foreldre innse at de snakket for døve ører. Det de foreslo var rett og slett ikke i de unges interesse.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Karina og Tommy giftet seg da de var 19 år gamle, og det var rørende å se hvor høyt de holdt av hverandre. Det var liten tvil om at ekteskapet ble inngått og fundert på dyp og ekte kjærlighet. Etter hvert gikk de i gang med husbygging, og sammen skapte de et hjem med særpreg og sjel. Dette ble et godt sted å være både for dem selv, og etter hvert også for de to sønnene. Gjestfrihet, og mye liv og latter, resulterte også i at hjemmet deres ble et yndet samlingssted for hele den store vennegjengen.
Sjokk og vantro er ikke dekkende for å beskrive reaksjonene da vi fikk vite at Tommy plutselig hadde falt om under fotballtrening. Til tross for at førstehjelp og akuttmedisinsk behandling raskt ble igangsatt, døde Tommy på veg til sykehuset. Karina sto med ett i en fryktelig vond og vanskelig situasjon, og årene som fulgte ble krevende og strevsomme. Hun oppviste imidlertid et utrolig pågangsmot, og ved hjelp av hardt arbeide og en ukuelig viljestyrke, greide hun å beholde hjemmet. Sønnene tok hun også godt vare på, og hun oppdro dem til å bli selvstendige og kloke, unge menn.
I årene etter at Tommy døde, fikk Karina flere hint om at hun måtte se seg om etter en ny mann. Da så hun bare på oss og ristet på hodet. I øynene hennes kunne vi se sorgen og savnet hun bar på etter Tommys bortgang. Årene gikk, og det kunne se ut som om hun hadde forsonet seg med tanken på et liv som enslig. Vi syntes dette var leit, men innså at vi ikke hadde noen rett til å påvirke hennes livsvalg.
Heldigvis er det i blant slik at livet åpenbarer seg på de mest forunderlige og fantastiske måter. Under en stor bursdagsfeiring hos en i vennegjengen, ville skjebnen det slik at også Amor var til stede. Da Karina skulle hilse på en av de mannlige gjestene, Kristian, skjedde noe som raskt skulle komme til å endre begges liv på en enestående måte. Under det som vi senere forsto skulle vise seg å være et skjebnebestemt møte, ble de stående og holde hverandres hånd. Lenge ble de stående slik, mens blikkene deres var låst fast i hverandres. Luften rundt dem opplevdes med ett som om den hadde blitt ladet med en slags mystisk elektrisitet, og den avslørte med all tydelighet at noe magisk var i ferd med å skje. Ja, det var som om den hadde blitt fylt av virvlende stjernestøv, og vi som stod nærmest dem, holdt pusten for ikke å bryte fortryllelsen i dette svært spesielle øyeblikket.
Etter dette møtet, vek ikke Kristian fra Karinas side. Det som utspant seg foran øynene på oss resten av kvelden, opplevdes virkelig som ren magi. Vi så at den intense oppmerksomheten fra Kristian hadde sin virkning på Karina. Plutselig kunne vi se at det strålende smilet hennes var tilbake, og øynene skinte på den særegne måten som de gjør når hjertet er i ferd med å åpne seg og bli berørt. Det var nesten så vi ikke torde å tro på at dette kunne være mulig. Men vi var vitner til at disse to skjønne menneskene fant hverandre rett foran øynene på oss. Så enkelt og naturlig fikk vi ta del i oppstarten på deres kjærlighetsforhold. På sin egen måte, toppet dette selvfølgelig bursdagsfeiringen både for jubilanten, men også for oss øvrige gjester. Etter selskapet gikk alt veldig fort, noe det ofte kan gjøre når kjærligheten slår til i godt voksen alder. Ikke lenge etterpå var de to et etablert par, og Kristian flyttet inn i Karinas hjem.
Kristian er en skikkelig «handyman», og han gikk raskt i gang med å utbedre ting både ute og inne. Men det skulle ikke gå mange ukene før det oppsto en slags uro i huset, og ting begynte også å flytte på seg. Kristians skjorter, som hang på hengere i skapet, kunne plutselig ligge slengt ut over på gulvet. Verktøyene hans forsvant ut av verktøykista, og var sporløst borte når han skulle i gang med ulike gjøremål. Det var alltid Kristians eiendeler som ble flyttet på. Uroen og hendelsene påvirket dem begge, og etter en tid ble det også uro på natten. Da kunne de i blant høre musikk fra stua i første etasje, og utallige ganger gikk de ned for å se hvem som hadde satt på musikkanlegget. En av de første gangene, så de skyggen av en høyreist skikkelse. De andre gangene kjente de en kald energi, og en svak duft av samme «after shave» som Tommy pleide å bruke.
Karina og Kristian forsto at det var Tommy som «besøkte» dem, og som på dette viset forsøkte å henlede fokus mot alt han og Karina en gang hadde hatt sammen. Tanken på å oppsøke et medium ble diskutert, men før dette ble satt ut i livet, hadde Kristian en spesiell opplevelse som han selv mente ikke var til å misforstå. En dag da han gikk gjennom hagen og opp mot huset, ble han oppmerksom på at alle «middagsblomstene» lyste mot ham på en måte som han aldri tidligere hadde registrert. Det var så vakkert at han måtte stoppe opp for å ta inn og nyte det betagende synet. Plutselig ble han oppmerksom på at en av blomstene strakte seg mot han, og denne blomsten lyste om mulig enda vakrere enn alle de andre. Han fortalte senere at han forsto at synet som møtte ham denne dagen hadde noe overjordisk over seg. Det valgte han å se i sammenheng med alle hendelsene som hadde vært i huset etter at han hadde flyttet inn. Opplevelsen ga Kristian en forståelse av at Tommy hadde et ønske om at han skulle komme til en slags dypere erkjennelse av relasjonen som en gang hadde vært mellom Tommy og Karina.
Kristian tok bilde av den vakreste og mest lysende «middagsblomsten», og ikke lenge etter sørget han for å få den tatovert på sin venstre overarm. «- Den skal selvfølgelig få lov å stå og lyse på min hjerteside,» sa han. Denne symbolske handlingen førte til at roen i hjemmet ble gjenetablert. Etter dette har Kristians skjorter, verktøy og andre eiendeler alltid vært å finne igjen på de plassene der han tidligere har plassert dem.
Tips en venn på e-post