Av Kari Flaata Halling
Mot slutten av forrige århundre dukket påskeegget opp her i landet, og da først i kystbyene i Sør-Norge, noe som tyder på at skikken kom med skipsfarten fra land lenger sør i Europa.
Påsken betydde i gammel tid slutten på 40 dagers faste. Under fasten var kostholdet sparsomt og enkelt, og egg skulle ikke spises i den perioden.
Egget symboliserer det nye livet som kommer med vår og påske, derfor spiste man fra gammelt av mer egg på denne tiden. Etter hvert som det ble lengre og lysere dager, verpet hønene flittigere, slik at det ble rikere tilgang på egg. Også i våre dager spiser vi mer egg rundt påsketider enn ellers i året.
I Tyskland er det tradisjon å spise grønnfargede egg skjærtorsdag. Her er det også vanlig at venner gir hverandre håndmalte egg i gave. Mange steder males eggene i tradisjonelle mønstre, og i enkelte landsbyer har eggene gått i arv gjennom generasjoner.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
|
Dekorerte egg
Dekorerte egg stammer antagelig fra skikken med å gi bort egg til påske. Å dekorere egg er en eldgammel skikk, men har ingen lang tradisjon her i landet. Det eldste eksempelet på dekorerte egg er funnet i en grav fra 300 år e.Kr. Disse eggene skulle bringe lykke og beskytte mot onde ånder.
I middelalderen var egg symbol på Jesu oppstandelse og liv, og det tilbakevendende liv i naturen. Denne effekten ble forsterket ved å male eggene røde. Maling av påskeegg var rett og slett med å forsterke livskraften.
Tradisjonen med å farge egg kommer fra orienten og er særlig utbredt i Øst- og Mellom-Europa, der dekorering av egg har utviklet seg til en ren kunstart. I Øst Europa har motivene ofte tilknytning til den katolske kirke. I Russland utviklet dekorerte egg seg til å bli de mest fantastiske gjenstander av sølv eller gull, pyntet med emalje og edelstener. Dette var tsarregimets siste tid, og eierne tilhørte den rike overklassen. De mest berømte påskeeggene er Faberge-eggene. Peter Carl Faberge var russisk, og i 1884 laget han et påskeegg til den russiske tsaren. Egget skulle være en gave til hans kone i forbindelse med påsken. Tsaren ble så begeistret at han bestemte at Faberge skulle lage et slikt påskeegg hvert år.
Ungdomstradisjoner
Det var tradisjon i mange land at jenter ga sin utkårede et rødt påskeegg på påskeaften. En skikk som var ganske utbredt på Sør-Vestlandet var at gifteferdige ungjenter første påskedag tok med seg et rått egg til kirke. Egget ble på betryggende vis fraktet mellom den unge dames bryster. Når ungdommene samlet seg etter kirketid, skulle eggene deles ut. Jenta skulle gi egget til den gutten hun hadde et godt øye til, og var hun sen om å bestemme seg, hendte det at den unge mannen kom og forsynte seg ”rett fra fatet.” Dette kunne det bli mye moro av.
I byene langs Sørlandskysten var ”kamping” en kjent begrep i dagene like før påske. Unge gutter gjemte tre egg på kroppen, og etter avtale kunne en motstander slå tre slag mot kroppen i håp om å treffe eggene. Egg som ble truffet, var eiendommen til han som slo, men man kan jo lure på hvilken nytteverdi et knust egg har? En variant var at to motstandere hadde hvert sitt egg i neven og slo dem mot hverandre på spesielle måter.
|
Påskeharen
I påsken fyller vi barnas påskeegg proppfulle av sjokolade, marsipan og annet godt. Ekstra moro er det å gjemme egget, som barnet selv må finne. Vi sier gjerne at det er påskeharen som har gjemt egget.
Tradisjonen med påskeharen er relativ ny i Norge, men den har dype europeiske røtter. I England gir folk hverandre påskeharer i form av godteri. I Nederland henges opp fargede egg i hagens trær, og påskeharen gjemmer barnas påskeegg.
Det sies at påskeharen er knyttet til den keltiske gudinnen Astare, et gammelt symbol på fruktbarhet. Fra gresk mytologi kjenner vi historien om Orion som sverget på at han ville utrydde alle dyreartene. Særlig fuglene var utsatt for Orions vrede. En liten fugl som ble kalt Lepus gikk til vårgudinnen Ostara (eller Eostre som hun også ble kalt) og ba om å få slippe å være fugl. Hun gjorde fuglen om til en hare. Lepus sørget litt over at hun ikke lenger kunne legge egg. Gudinnen Ostara ga henne derfor lov til å legge egg en gang i året, dvs. om våren eller i påsken. Det er også gudinnen Ostara som har fått æren av å ha gitt påsken navn: Engelske Easter eller tyske Oster. Påskeharen Lepus allierte seg med en skorpion og sammen overlistet de Orion. Påskeharen har fortsatt å legge egg - sjokoladeegg.
Etter reformasjonen ønsket protestanter i Tyskland å ta opp igjen den katolske tradisjonen med å spise fargede egg til påske. De ville ikke gjeninnføre fasteritualet som forbød katolikkene å spise egg i fastetiden, men mye tyder på at protestantene har brukt det gamle sagnet om påskeharen for å videreføre tradisjonen med påskeegg.
Påskefargen er gul
Til slutt spør vi: Hvorfor er påskefargen gul? Svaret er mest sannsynlig fordi solen, kilden til alt liv, hadde en sentral plass i de gamle naturreligionene. I påsken er fortsatt solen gjenstand for tilbedelse her i landet. Folk går på lange skiturer eller sitter i hytteveggen på påskefjellet for å få den etterlengtede brunfargen i ansiktet. For øvrig symboliserer påskekyllingene nytt liv og gjenfødelse, og de nyfødte kyllingene assosieres derfor med den gule påskefargen.
SLIK DEKORERER DU EGG
|
Både voksne og barn er interessert i å dekorere på egg. Før du starter dekorering, må egget tømmes for innhold. Egg som skal tømmes bør være temperert. Hvis du synes det er for tungt å blåse ut innholdet, finnes det hjelpemidler i hobbyforretninger. Innmaten i egget kan brukes til kaker, vafler, eggerøre med mer.
Det er lurt å feste egget mens du arbeider. Bruk for eksempel en piperenser. Bøy og stikk begge ender inn i hullet på egget og du får et fint håndtak.
Til dekoreringen brukes vanlige vannfarger, akvarell- eller akrylfarger. Du kan også koke egg i fargebad. Ved naturfarging får du frem disse fargene:
Løkskall: Lys brun
Kaffe: Mørk brun
Rødbeter: Rødlilla
Blåbær: Blålilla
Spinat: Grønn
Gurkemeie: Gul
Tips en venn på e-post