Fra jeg var liten har jeg hatt evnen til å «se». Jeg så mennesker som var døde og ikke lenger tilhørte denne verden, og jeg kunne også få syner av hvordan det så ut på plasser og i hus fra «gamle dager».

Mitt klarsyn ga meg muligheter til å se ting som hadde skjedd i fortid, og det som skulle skje frem i tid, for mennesker jeg absolutt ikke kjente. Dette var skremmende opplevelser for et barn, og det gjorde at jeg ble innesluttet i perioder da jeg forsto at dette ikke var «normalt».

Fra tidlig voksen alder har jeg brukt mine synske evner til å forutse og spå hendelser, til å ta inn energier, og til å se paranormal aktivitet på ulike steder og plasser. Så det ble dette jeg fortsatte å jobbe med, og som jeg har ansett som mine evner i lang tid.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Etter hvert har jeg tilegnet meg en hel del erfaring og kunnskap om de mediale områdene. Jeg er kunnskapstørst, nysgjerrig og ikke minst kritisk. Det er nok dette som har ført meg dit hvor jeg er i dag.

Men i jobben min har jeg alltid likt å holde meg til det jeg kan, det jeg mestrer, og det jeg vet at jeg kan stå for. På disse områdene så fungerer jeg nok som mange andre vanlige mennesker.

Jeg har alltid holdt fast ved det som kjentes trygt og som ikke var utfordrende eller krevde altfor mye av meg. Så jeg var altså ikke helt klar for noen utfordringer da jeg plutselig fikk en oppvåkning. Og det er her min historie egentlig begynner.

Magic Circle
Jeg begynte å arbeide hos Magic Circle i 2015, og har aldri angret en dag. Nå skulle jeg endelig få lov til å hjelpe mine medmennesker i ulike situasjoner.

Selv om jeg hadde både mine evner og erfaring fra før, så er det ikke til å komme bort i fra at jeg har jeg hatt en utvikling i denne perioden. Og dette gjelder i aller høyeste grad det å finne dyr og ting – noe jeg trodde at jeg overhode ikke hadde evnen til å gjøre.

Det hele startet med at Elisabeth som jobbet på formidlingen, gang på gang satte over kunder til meg som ville ha hjelp til å finne savnede dyr eller gjenstander. Jeg ga beskjed gjentatte ganger om at dette ikke var noe jeg kunne hjelpe kundene med. Men Elisa­beth ga seg ikke, og insisterte på at jeg skulle prøve. Hun hadde en sterk tro på mine evner.

Jeg ble så frustrert at jeg ringte min sjef og fortalte at jeg ikke kunne ta i mot disse kundene, da dette var noe jeg følte at jeg ikke mestret. Men der møtte jeg akkurat det samme svaret: «Vi tror på at du kan Mina, så prøv!» Og de fortsatte med å sette over kunder som trengte hjelp med bortkommende dyr og ting.

Til slutt måtte jeg bare innse at det var en mening bak det hele, og at jeg skulle jobbe med dette. Skjebnen hadde nok en gang dyttet meg helt ut på kanten av stupet, og ikke gitt meg noe annet valg enn å akseptere og håpe på at jeg fikk vinger når jeg kastet meg utfor.

Gode tilbakemeldinger
Etter hvert begynte positive tilbake­meldinger å strømme inn. Flest muntlige, men også skriftlige. Dette var kunder som fant det de lette etter ut ifra mine beskrivelser, og som jeg hadde hjulpet dem med å finne. Jeg har i løpet av årene hjulpet kunder med å finne gebiss, høreapparat, sko, klær, smykker, lommebøker, nøkler, pass, brev, briller, dokumenter, bilder, hunder og katter, kyr og sauer.

Ikke alle kunder er åpne for mine forslag, fordi de ofte kan være altfor fokuserte på hva de selv tror og mener, og da er de ofte helt blokkerte for andre forslag.

Det var en mann som ringte meg en kveld og sa: «Brillene har vært borte et par dager, og jeg lurer på om du kan hjelpe meg?» Jeg fikk umiddelbart opp et bilde av en bokhylle, men mannen svarte bestemt at det ikke var noen bokhyller der. Jeg fortalte videre at de lå i et rom hvor han sjelden pleide å være, og ber han om å ta en titt.

Mannen gikk fra rom til rom og så seg rundt, men nei, ingen bokhyller, sa han. Jeg sukket litt, for jeg visste at han hadde en bokhylle i huset, og jeg så den tydelig. Etter å ha fokusert litt mer, så sa jeg: «Finnes det et rom som har gardiner som er oransje eller har oransje mønster i seg?» «Aha!», svarte han. «Jentenes lekerom!»

Han gikk inn dit, og plutselig utbrøt han: «Der fant jeg de jammen!»
«Så flott, og hvor fant du de?» spurte jeg. «I en bokhylle» svarte han slukøret, og tilføyde: «Og jeg som egentlig ikke tror på sånt...»

Leteprosessen
Når jeg leter etter ting, så er jeg åpen med alle de sanser jeg har. Iblant kan man kjenne lukt, som den gangen jeg kjente en ubehagelig eim av brukt tøy som luktet svette, og hvor kunden fant igjen et savnet nøkkelknippe i en bag med brukt gymtøy i.

– Jeg er ingen dyretolker, men jeg får informasjon fra et helt annet sted om hvor dyret befinner seg, og har hjulpet mange med å komme til rette.

Når det kommer til dyr, så kan jeg gi en beskrivelse av hvordan det ser ut der hvor dyret befinner seg i øyeblikket. Men jeg er ingen dyretolker, så jeg har ikke kontakt med selve dyret. Min informasjon får jeg fra et helt annet sted.

Hundene kom til rette
En desemberdag for noen år siden fikk jeg en telefon fra en fortvilet dame som fortalte at tre hunder hadde forsvunnet fra en hytte i Hemsedal. Jeg så at den eldste hunden var den som ledet de andre. Den hadde blitt skremt av et smell og satte av gårde langs et spor i snøen, og de andre hundene hadde fulgt etter.

Jeg kunne fortelle at hundene var omtrent 2 km unna på et sted hvor jeg så noen bygninger, en gård eller et hyttefelt, og at de hadde søkt ly under et lite trehus som sto på «bein». Hvilket jeg antok var et stabbur.

Tre timer senere ble jeg oppringt av formidlingen som kunne fortelle at kunden hadde ringt inn og gitt en positiv, muntlig tilbakemelding. Kunden hadde vært svært imponert og meget takknemlig. Alt det jeg hadde sagt stemte, og hundene hadde blitt funnet 2 km unna, og i god behold. Og de lå faktisk under et stabbur ute på et gårdstun.

Nøkler på avveie
En annen historie jeg vil fortelle, er om en dame som var helt fortvilet etter å ha mistet et nøkkelknippe med både bil- og husnøkler på. Hun fortalte at hun dagen før hadde kommet hjem med barna fra trening, og plassert sønnens gymbag i gangen. Hun var helt sikker på at hun la nøkkelknippet oppå bagen, og etterpå hadde hun puttet skittentøyet i vaskemaskinen.

Det var først morgenen etter hun oppdaget at nøklene var borte. Hun hadde lett over alt, til og med inni vaskemaskinen, og flere ganger i lommene på den jakken hun hadde brukt. Jeg fikk inn at nøkkel­knippet befant seg i et lite smalt rom, som måtte være gangen hennes, og at nøklene lå i en lomme.

Hun svarte bastant at hun både hadde sett og kjent i jakkelommene opptil flere ganger, og at de ikke var der. Umiddelbart fikk jeg en følelse av at alt rundt meg bare forsvant, og plutselig kjente jeg noe veldig mykt mellom hendene mine. Jeg kikket ned, og der så jeg noe svart som jeg gjenkjente, og det var noe som minnet om pels.

«Svart fuskepels» sa jeg plutselig. «Ja» svarte damen, «jeg har en svart fuskepels som henger i gangen her, men den har jeg ikke brukt på veldig lenge!» Men hun puttet hånden i lomma på kåpa, og jeg kunne høre et gisp i telefonen idet hun roper: «Men der er de jo!» Hun var oppspilt og lo over overraskelsen hun fikk, og takket igjen og igjen. Dette syntes hun var helt rått, og kunne ikke forstå at nøkkelknippet virkelig var nettopp der i den jakka!

Mina med boken «Tecken & symboler». Den omtaler farger, former, mønster, siffer, heraldiske bilder, myter, religioner og ellers ulike tegn og symboler som vi har rundt oss daglig.

Samspill
Det er ikke alltid like lett å være så direkte når noen ringer inn til meg. Derfor er det fint om kundene prøver å spille litt på lag så det blir et slags samspill/drodling. Hva kan det være som jeg gir en beskrivelse av?

Kan det gi assosiasjoner til noe spesielt? Av og til kan kundene bli litt opphengt i bare en liten del av det jeg forteller, og det er fordi mange ikke helt klarer å se helheten som blir belyst på en annen måte, enn det de selv hadde forestilt seg eller tenkt på. Dette gjelder ikke bare for dyr og ting, men også for alle spådommer.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til de på Magic Circle som trodde på mine evner, og spesielt der hvor jeg ikke helt hadde troen på meg selv. Mine ønsker for fremtiden er at jeg fortsatt i mange år fremover kan få være til stede og få hjelpe mennesker som ber om det.

Enten det er å gi en spådom, opprette åndekontakt, drømmetydning, svare på spørsmål om medialitet og det paranormale, eller å finne dyr og ting. Har du en oppriktig og ærlig hensikt med det du spør om, så vil du alltid få et oppriktig og ærlig svar tilbake.

Ønsker du å snakke med Mina?