Flere steder, som Skottland og Finland, ble rogn anvendt som tuntre til vern mot ondskap. Rogn ble fra gammelt av betraktet som et hellig og beskyttende tre, som skulle verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag.

Særlig virkningsfull var veden fra såkalt flogrogn, rogn som ved hjelp av fuglespredning har spiret og slått rot i andre trær. Man trodde at ski av flogrogn skulle kunne gå av seg selv, og selepinner av denne typen ved gjorde både hest og mann trygg for trollskap.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Folk var også overbevist om at det var umulig å hugge ved med en øks med skaft laget av rogn. I Norge har det opp gjennom årene vært en ganske utstrakt folkemedisinsk bruk av rogn, spesielt blant samene. Tørket og knust bark av rogn i melk skulle hjelpe mot diaré, og når man kokte barken med urin, skulle dette være effektivt middel å bruke på betente sår.

Ved tørrdestillasjon av veden på rognetreet fikk man en væske som ble kalt smetl eller smitl. Denne var fin å bruke på sår hos både folk og husdyr.

Rognebær inneholder mye C-vitamin og har tidligere vært brukt mot blant annet skjørbuk, nyreplager, nyrestein og gikt. Bær lagt i brennevin var et vanlig middel mot revmatisme.  

Som værtegn er rognebær velkjent, men det finnes to motstridende forklaringer: 

1. Mange rognebær om høsten er tegn på en snørik vinter. Dette for at fuglene skal få nok mat gjennom en hard vinter. Få rognebær er merke på lite snø. 

2. Mange rognebær gir lite snø, for rogna skal ikke ha tung bør både sommer og vinter. 

Dette indikerer vel at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom snø og rognebær. At folk likevel er så opptatt av fenomenet, beviser vel at gammel folketro fortsatt lever i beste velgående.

Vi avslutter med å si som Marve Fleksnes: "Er det mye rognebær, kan du være ganske sikker på at det er høst".

Rognebærsaft

¾ kg rognebær fra fryseboksen

2 l vann600 gram sukker (kan erstattes med Sukrin, Stevia eller Bjørkesøt)

4-5 dråper vaniljeessens eller en liten vaniljestang

Det er viktig at rognebærene har vært fryst før bruk. Det får frem sukkeret i den bitre frukten.  

Kok bærene 15 minutter med 2/3 av vannet.

Hell massen over i et sileklede med bolle under og la stå natten over.

Hell over vannet og vri ut mest mulig væske fra bærene.

Hell saften, vaniljestangen og sukkeret i en kjele og kok en halv time.

Bruker du vaniljedråper, har du dem i til slutt. Vær sparsom med dråpene. De kan fort gi en bitter smak.

Du kan tilsette saften av en sitron eller appelsin etter kokingen. Det vil bryte noe av den bitre rognebærsmaken.

Saften kan brukes til gelé. Det er bare å bruke en flaske fruktpektin og følge oppskriften.

Slik blir 2025 for deg! Bestill et personlig årshoroskop

KILDE: Boka "Matsprell i naturens verden" av Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud. Utgitt 2006.