Tekst og foto: Kari Flaata Halling  

- Jeg fikk evnene da jeg var fire år og jeg har utviklet de veldig siden. Jeg har alltid følt at jeg er spesiell og sær. I barndommen ville jeg bare leke for meg selv. Jeg ville ikke ha andre rundt meg. Jeg ville være i fred. Og så ville jeg gjerne være sammen med bare én voksen av gangen. Jeg ble utredet for en del ting, for dette var jo ikke helt normalt, men de fant aldri noe, forteller Vestfoldjenta Kristin (43), som er født i Jomfruens tegn. Det er vel noe av forklaringen på hvordan jeg er, legger hun til.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

- Jeg husker spesielt da en i nabolaget hadde fått en gris som kjæledyr. Lokalavisen skulle skrive om det og ville at jeg skulle være med, som en av ungene i nabolaget. Jeg sa nei. Ville heller inn og se på «Neighbours» på TV. I stedet for å bli med på bildet, «gjemte» jeg meg i stedet. Jeg gjorde alltid det jeg ville og det jeg hadde lyst til. Har alltid vært sånn, frem til jeg var 14 år. Da åpnet jeg meg litt mer, forteller Kristin. Hun fremstår som herlig usminket og naturlig, med en tøff hårsveis, som tilsier at hun har mer selvtillit nå om dagen. Hun er både utadvendt og glad i å prate. Men Kristin røper at den litt engstelige, forsiktige jenta er nok inni henne fortsatt.

- Jeg har tenkt at folkene jeg har møtt har vært for en grunn, og jeg har fått en del styrke, sier Kristin.

Engleenergien
- Hva skjedde da du var fire år?
- Det var en høstkveld og kaldt. Jeg åpnet vinduet, og der satt det en mann på en hvit benk. Han var en ca. 1,75 m høy, slank fyr med svart hatt og frakk. Han sa til meg: Dette skal gå bra. Du vil få det bra, du! Så skulle jeg til å si noe, men så bare forsvant benken og mannen i løse luften. Jeg gned meg i øynene og tenkte: Hva skjedde nå? Her er det noe som ikke er normalt. Det var helt ubeskrivelig.

- Det samme året opplevde jeg farmoren min som en engel. Hun kom ut av et skap. Jeg bare visste det var henne. Engelen sto der med hvit kappe og glorie over hodet. Jeg fikk en indre ro og følte at dette her skal gå bra. Det du ser, og intuisjonen din, den skal du alltid ha med deg, for du har det, fikk jeg en trygghetsfølelse på, sier Kristin. Hun føler at farmoren er hjelperen hennes.

- Har du sett engelen senere?
- Nei, det er det som er så rart. Men det er akkurat som jeg får frem, og det her høres sinnssykt ut, at jeg er en engel i meg selv. Det kan være at åndskraften/engleenergien fra farmor overføres til meg ettersom hun hadde alternative evner og er min hjelper. Farmor har også vist seg som ei kråke. Jeg er veldig opptatt av hvite fjær, som betyr lykke. Når jeg har det som tyngst, så kommer det masse fjær. Hvor det kommer fra, aner jeg ikke. Da er det akkurat som jeg får en indre ro, og alt blir bedre.

- Jeg lukker øynene og tenker at jeg er ett med naturen og meg selv. Da åpnes chakraene og intuisjonen, og jeg kan begynne å arbeide med kunden, sier Kristin.

Reiki healing
– Jeg fikk tidlig varme hender. En gang hadde jeg glemt vottene mine og følte meg frossen og kald, og plutselig var det en varme som spredte seg i hele kroppen min. Jeg tenkte: Hva var det for noe? Det gikk noen år før jeg skjønte at det var healing, sier Kristin, som gikk Reiki 1 og 2 kurs i 20-årsalderen.

Kristin hjelper folk som har angst, bekymringer og blokkeringer. Her bruker hun også Reiki healing. - Etter en avsluttet samtale, healer jeg kunden gratis om vedkommende ønsker det. Veldig mange sier ja takk til det, og det har vært en knallsuksess. Folk ringer tilbake og sier: Healingen gjorde meg så rolig, og frykten min er borte.

Jeg har også et ritual hvor jeg hver kveld healer alle kundene mine, sier den sympatiske jenta, som kan fortelle om en merkelig healing-opplevelse: - En venninne av meg hadde senebetennelse og store smerter i armen. Da jeg tok på henne følte jeg at «følehornene» brant, og det luktet svidd rett og slett. Betennelsen ble hun faktisk kvitt.

Enorm utvikling
- Jeg jorder meg alltid før jeg skal arbeide med kunder. Sitter godt plantet med beina på gulvet og får en indre ro, og så kribler det i hele kroppen. Det er energier. Jeg lukker øynene og tenker at jeg er ett med naturen og meg selv. Da åpnes chakraene og intuisjonen, og jeg kan begynne å arbeide med kunden. Som regel får jeg mye informasjon, sier Kristin, som i skrivende stund har jobbet hos Magic Circle i fire måneder. Hun har vært innom flere spåoperatører, men synes Magic Circle er den beste:

- Da jeg søkte på Magic, var det akkurat som å komme hjem. Jeg har hatt en enorm utvikling. Mange sier til meg at jeg må være klar over at jeg har unike evner. Kunder har kommentert at jeg får inn så mye på kort tid. Jeg har ikke noen fasit på hvordan og hvorfor, det er bare sånn. Jeg forteller kundene hvordan de kan finne løsninger på ting. Jeg gir dem råd, og så er det deres valg å følge dem eller la være. Kristin mener det er viktig å være blid og positiv ovenfor kundene. Det hender hun får et forvarsel om at en bestemt kunde ringer.

Kristin «nullstiller» pendelen, som brukes mest til ja og nei spørsmål.

- Det som er så bra er at jeg får mye energi av kundene. De er fantastiske. Jeg har fått bekreftet at ting jeg har sett stemmer. Noen er skeptiske til det jeg forteller dem og kan si: Det tror jeg ikke noe på. Da svarer jeg at de må bare vente og se, for det er akkurat som om intuisjonen min sier at dette stemmer, at jeg må ha tro på meg selv og formidle dette videre. Jeg er veldig direkte, går rett på sak og nøler ikke med noe. Jeg er veldig opptatt av at kundene skal trives og få best mulig svar av meg, derfor ber jeg til Universet om at kundene skal være fornøyde, at jeg får en feedback på det. Plutselig renner det inn med telefoner og jeg får mange positive tilbakemeldinger. 

Kristin bruker hjelpemidler etter behov: - Når kunder spør etter pendel, så bruker jeg den. Pendelen brukes mest til ja- og nei-spørsmål og hvis jeg er i tvil om noe. Ellers går det mest i tarot- eller englekort. Men det er intuisjonen min jeg bruker aller mest og som jeg får mest inn på.

Som hjelpemidler bruker Kristin englekort, tarotkort og pendel.

God intuisjon
At intuisjonen hennes er veldig sterk, opplever hun også i hverdagen: - Jeg har alltid forutsett ting uten å vite eksakt når tingene skjer, men så går det litt tid, og så får jeg bekreftelse på det. Folk jeg har tenkt på, kan plutselig stå foran meg, eller de ringer. En gang fikk jeg ikke tak i ei bestemt bok. Da kom denne «veiviseren» inn og sa til meg: Du skal inn i den butikken der. Jeg ble nærmest skjøvet inn i butikken, og de hadde selvsagt boken. - Det kan også være at jeg har bestemt meg for å gå et sted, men så sier intuisjonen at jeg ikke skal dit. Da er det ingen vits for meg å prøve å komme dit.

Det er lett å trives i Kristins selskap. Hun har en beroligende effekt på meg, slik hun også har på kundene som ringer til henne. Kristin ler og sier at normalt ville hun være litt skeptisk til å la seg intervjue, men intuisjonen fortalte henne at hun skulle bare slappe av. Det ville være gode energier hele veien.

- Hvis det er noe jeg virkelig trenger, har jeg opplevd at ting bare kommer til meg. Det ordner seg alltid. For eksempel har jeg ikke penger der og da, står det plutselig femhundre kroner på kontoen. Hvor kom de fra?

Kristin forteller om da hun bodde i en borettslagsleilighet. Det var akkurat som om hun visste at hun ikke kom til å bo der for alltid: - Jeg måtte tvangsselge leiligheten min, for jeg tapte en rettsak. Fellesutgiftene økte, så jeg ville egentlig vekk. På samme tid var jeg lei meg for at jeg måtte selge, men så sier intuisjonen min, eller hele meg på en måte, at du ville jo vekk derfra. Nå har du fått det som du ville, så nå får du være takknemlig. Det er alltid en løsning på ting. Med tiden ønsker Kristin seg et hus. Hun vet at det kommer, men ikke når.

Kristin klemmer på trær for å få energi og for å bli jordet.

Klarsynt veileder
Kristin har også en annen jobb som hun trives med. Hun jobber på en videregående skole som barne- og ungdomsarbeider: - Jeg jobber med elever som sliter litt og trenger ekstra hjelp. Der er intuisjonen min «helt på», så noen ganger må jeg koble av, for det kan bli litt mye å ta inn.

- Du kaller deg klarsynt veileder. Kan du fortelle litt om dette?
- Jeg føler jeg går ut av meg selv og inn i en slags transe. Når jeg spår, er jeg ikke meg selv, og jeg husker ikke alt som blir sagt til kunden. Tidsepoken er vanskelig å se, men får jeg for eksempel opp tallet 21, vet jeg at tingene skjer innen år 2021. Kundene mine sier at jeg er god på tid. Farmoren min er veldig flink til å hjelpe, og så får jeg faktisk inn guidene fra kundene også. De kan også fortelle meg ting jeg skal si.

Kristin gir et eksempel i forhold til livsveiledning:
- Si at du er i et dårlig forhold. Da kan jeg si at dere må snakke mer sammen. Veldig mange gjør jo ikke det. Folk gir opp veldig lett. Kunden kan si: Han er så vanskelig å snakke med. Da spør jeg: Har du virkelig satt deg ned for å få en dialog med ham? Finne ut hva som er problemet, og hva dere kan gjøre med det? De fleste benekter det. Å snakke sammen er det viktigste av alt, for da kommer dere nærmere hverandre.

Når Kristin har en kunde på linja, kan hun få inn avdøde slektninger: - En kunde spurte om jeg kunne få kontakt med den andre siden. Jeg fikk inn at hun hadde et godt forhold til sin bestemor, som døde brått uten at de fikk tatt farvel. Jeg formidlet fra bestemoren: Du skal vite at jeg er fryktelig glad i deg. Det vil gå bra med deg, og jeg er med deg.

- Hva hvis noen ønsker at du tar kontakt med avdøde?
- Jeg jobber ikke på den måten. Det er bare den kommunikasjonen jeg får der og da, svarer Kristin. Hun tror på et liv etter døden, men har ikke brukt tid og energi på å fordype seg i emnet: - Jeg opplever at jeg har tilknytning til indianerlivet. Jeg har mye drømmer derfra. Når jeg ser «Huset på prærien», lever jeg meg inn i handlingen. Så reinkarnasjon er en nærliggende tanke.

Koronapandemien
Kristin fremstår som en livsglad jente, men hun har opplevd mye og hatt mange tøffe tak i livet uten å gå nærmere innpå det. Hun ser på det som verdifull livserfaring for å kunne hjelpe andre.
  
- Jeg har tenkt at de folkene jeg har møtt har vært for en grunn, og jeg har fått en del styrke. Tidligere var jeg opptatt av å ha en kjæreste, men nå har jeg et avslappet forhold til det og stortrives alene. Men jeg er jo veldig glad for å ha sønnen min da. Han er seks år, og ser og opplever mye.

- Før var jeg mye ute på byen, men jeg tålte ikke alkohol og atmosfæren der. Jeg ble dårlig av å være i et lokale med mange fulle mennesker, så jeg kuttet ut å gå på byen da jeg var 25 år. Jeg er typisk høysensitiv. I disse koronatider holder jeg meg borte fra lønningspils eller andre festligheter. Jeg får klar beskjed i hodet mitt: Det skal du ikke. Jeg jobber mye og har sønnen sin. Det holder i disse tider.

   - Hvordan holder du deg i form?
   - Jeg bruker mye naturen. Jeg går mye. Jeg klemmer på trær for å få energi og for å bli jordet. Det er viktig, svarer den spesielle jenta.

- Til slutt, kan du si litt om hva du føler rundt koronapandemien, og hvorfor vi har fått den?
- Det er ikke lett å si, men det jeg fikk inn med en gang, er at man skal sette seg ned og tenke over livet, hvordan man har det her og nå. Ta vare på det man har og på hverandre. Folk har det så hektisk, men det er viktig å få et lite pusterom. Folk trenger jo ikke å reise til utlandet. Det er så mye bra her i Norge. Det behøver ikke koste så mye heller. Den tiden vi er inne i nå kan være ekstra vond for de som var ensomme fra før. Se deg rundt, kanskje det er på tide å gi en utstrakt hånd?

Tips en venn på e-post