Tekst og foto: Kari Flaata Halling

Gunhild ble født 1963 i Vingrom nær Lillehammer. Fra hun var fire år gammel, tok familien henne med til Svarga, som var Marcello Haugens hus, og hans kapell.

- Min mor og far var begge av de reisendes blod og lærte meg mye om spåing, urtebruk mm. Overtro var en del av livet før i tiden. Det tok min mor tak i og førte det videre til oss fire søstrene. Mor utga en bok som het «Hulder og trollkatt». Hun lærte meg å spå. Det er slik at en i hver generasjon får denne evnen, og i min generasjon var det meg. Da jeg var liten, sa Marcello til mor: - Den jenta di med det mørke håret og de snille øynene, hun kommer til å fungere som meg når hun blir voksen. Alle søstrene mine var lyse bortsett fra meg. Mor fortalte ikke dette til meg før jeg var 17-18 år, sier Gunhild, en blid og vennlig dame med et stort, hjertelig smil.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Gunhild med healerhunden Sita.

Lang erfaring
Vi sitter i Gunhilds koselige stue. På bordet står et fat med påsmurte rundstykker, og den gjestfrie damen skjenker kaffe mens hun forteller videre: - Far jobbet i smia. Han var våpensmed og platearbeider. Han hadde verksted i kjelleren. Her var det utrolig mye verktøy. Han var veldig nøye og hang alltid verktøyet systematisk på veggen. Noen ganger ble verktøyet borte, og da ropte han på meg. Jeg har funnet igjen ting fra jeg var ei lita jente. Kunsten å spå kom naturlig til meg, og jeg har hjulpet mange mennesker i livene deres. Healingevnene har også vært der i mange år.  

Gunhild har tatt imot kunder her hjemme i over 40 år og jobber som medium, håndspålegger og healer. Hun utfører lette meditasjoner og trommereiser. Under healingen har hun god hjelp av sin firbente venn Sita, oppkalt etter en hinduistisk gudinne:

- Sita har vært en healerhund så lenge jeg kan huske. Noen ganger når jeg healer, blir Sita veldig urolig, og da er det gjerne folk som er veldig plaget som er her. Da søker hunden etter fred og ro og legger seg på beina deres.

Sita har lagt seg godt til rette på sofaen, tett inntil meg. Ifølge Gunhild elsker hunden at folk stryker på henne, og hvis jeg et øyeblikk holder opp, gir hun fra seg et lite klynk.  - Sita har bursdag i dag. Hun er åtte år, sier matmor fornøyd.

Legger kort
Gunhild bruker flere typer kort, tarot- og englekort, men også en helt vanlig kortstokk:

- Dette er tater- og sigøynerkortene mine, som går til en person i hvert slektsledd. Det er disse kortene jeg ble opplært i. Min mor hadde dem før meg. Kortene som viser to, tre, fire og fem skal bort. De kalles for fanter. De telles ikke. Hvert kort som har tallet seks og oppover har forskjellig betydning. Ruter, kløver, spar og hjerter har også sin betydning. Jeg legger først fortid, så stokker jeg alle kortene, så legger jeg fremtid, så stokker jeg alle kortene, så legger jeg stjernen, stokker alle kortene, så legger jeg sju hauger, stokker alle kortene, så legger jeg nåtid, nærmere fremtid, og så litt lenger unna fremtid. Så det er en veldig komplisert måte å spå på, og jeg vet ingen andre som driver med dette, sier den spesielle damen.

En gang Gunhild var på alternativmessen, gikk hun til ei som hadde brukt tarotkort i seks måneder, for å se hvordan hun jobbet:

- Jeg fant at ikke alt var på stell og spurte henne om hun hadde lest tarotboken hun hadde foran seg. Hun svarte at hun slo opp i boken hele tiden, men jeg gjentok: - Har du lest den? Det hadde hun ikke gjort. Hun var ikke ferdig utlært. I boken står det klart og tydelig at du skal først begynne å spå dine nærmeste, og holde på med det noen år, og så skal du gå kursene, og etter 10 år kan du begynne å ta betalt av folk.

Selv har Gunhild brukt 20 år på å lære seg tarotkortene, og da jobbet hun gratis. I dag er hun trygg i sitt bruk av kortene når hun arbeider på linja hos Magic Circle:

- Det er i disse kortene jeg får de største svarene. Det er også disse jeg har brukt lengst tid på å utvikle meg med, men jeg bruker også englekort og runelegging for å hjelpe mennesker med å finne svarene på det de søker. Pendel er også i bruk innimellom.

Gunhild liker å gå turer med hunden i vakker natur.

Jobber også med dyr
- For å få i gang samtalen når jeg jobber hos Magic Circle, spør jeg etter navn, stjernetegn og hvilket årstall de er født. Noen ganger jobber jeg uten kort hvis kunden ønsker det. Noen kan si: Det er utrolig at du ikke bruker hjelpemidler og allikevel kan se alt dette. Da kan jeg svare: Du har jo ringt Magic Circle-telefonen, så du må regne med du får valuta for pengene.

Gunhild har alltid en treffende kommentar på lur. Humor er en viktig del av hverdagen og trenges for å kunne takle alt alvoret hun omgir seg med.

Mye av arbeidet går også ut på å kommunisere med dyr og å finne igjen dyr som har blitt borte. - Kommuniserer du både med levende og døde dyr?

- Ja, og for å vite om for eksempel en katt er død eller levende, lokaliserer jeg på en måte katten, ser den for meg, og hvis det ikke er hjerteslag, finner jeg den på den andre siden.

- Sier du dette til kunden?
- Ja, det gjør jeg. Jeg sier til folk at her får du sannheten ut fra slik jeg ser den. Jeg er jo tross alt bare ei spåkjerring, sier jeg, men jeg bommer sjelden. Når et dyr er avlivet, kan eieren få skyldfølelse og er redd dyret er sinte på dem. Da zoomer jeg inn dyret som har gått over og forteller hva dyret har å si til eieren, forklarer hun.

Marcello
- Mor tok kontakt med Marcello angående søsteren min, for hun hadde astma og høysnue, som det het den gangen. Da fikk hun snakke med Marcello. Mor og Marcello korresponderte pr. brev og telefon, for han hadde en gang sagt til mor:

- Deg kan jeg ikke møte! Jeg tror han følte at de hadde blitt kjempeforelsket, og det hadde ikke gått, ettersom mor var gift og hadde fire barn. Han var veldig kjekk, og mor var veldig søt og sjarmerende. Hun hadde en veldig sterk aura og en sterk personlighet. De to hadde kontakt helt til han døde. Marcello sa vi var i slekt, men det vet vi ikke noe om. Vi har ikke gransket på det. Men både Marcello og min familie tilhører «urslekta» med sigøynere og tatere, sier Gunhild, som er stolt av sitt opphav.

Da Svarga skulle auksjoneres bort, var Gunhild liten jente og ble borte i folkemengden fra mor og far:

- Da kom en mørkhåret mann med snille øyne og hatt og satte seg ned ved meg. Jeg gråt, og han ville trøste meg. Jeg fikk beskjed av ham at hvis jeg sto helt stille på en plass, så ville en av mine finne meg snart. Som dugg for solen var han borte. I samme øyeblikk ble jeg fanget opp i armene til min søster Gerd. – Jeg må takke den snille mannen, sa jeg til min søster. – Hvilken snill mann? spurte hun. – Han som sa jeg skulle stå stille på samme plass til du kom, svarte jeg. Men Gerd hadde ikke sett noen mann rundt meg. I ettertid vet jeg at det var Marcello, men jeg var for liten til å forstå det den gangen.  

Denne trommen har Gunhild laget selv.

Kontakt med Marcello
- Jeg tok avstand fra evnene mine da jeg var ungjente, for jeg syntes det var litt flaut. I mange år levde jeg et helt vanlig liv. Jeg følte at det var far som hadde den synske åra, men han snakket lite om dette. Mora mi hadde spåevnene. Hun var kunstnerisk på mange områder, blant annet skrev hun seks diktsamlinger, forteller Gunhild. Både hun selv og andre i familien har skrevet dikt. Planen er å gi ut bok på eget forlag med tre generasjoners diktsamling.

Gunhild er utrolig kreativ. Drømmefangerne som henger på veggen har hun laget selv. Hun maler bilder og strikker og har også drevet med billedvev. Gunhild viser tromma i hjorteskinn som hun laget da hun var på trommekurs hos Unni og Svein Olav Libæk på Brøttum.

- Under mediumistiske seanser er tromma flittig brukt. Den såkalte «magiske verden», energiverdenen, er en verden som jeg er en naturlig del av. Der finner jeg styrke og kraft til å hjelpe andre. Jeg kan også utføre trommereiser over telefonen. Formålet er å få frem urkraften. Da jeg skulle begynne i Magic, spurte jeg Marcello om han kunne hjelpe meg, og da svarte han:

Dette vet du svaret på selv. Nå må du bare begynne å fungere blant folkene som trenger deg. Alle dyra du skal snakke med, alle sjelene som kommer ned til deg, alle menneskene som er rådville og vil ha hjelp, nå er det på tide at du begynner å virke.

- Nå gjør jeg jo alt dette. Sitter i telefonen natt og dag, sier Gunhild. Hun henter frem tromma, slår på den for å få kontakt med Marcello. Han viser seg straks klart og tydelig for henne og sier:

- Og så må du ut og gå,10 000 skritt pr. dag. Og så har du boka mi, så du skal lese hva du skal gjøre morgen og kveld før du begynner å jobbe. Du skal ikke jobbe deg tom, sier han. Du får heller ikke større oppgaver enn det du klarer å takle. Du skal jobbe med dette til du er 83 år. Da begynner energien å gå ut.

Gunhild legger fra seg tromma og takker Marcello.

Gunhilds hjelpere.

Møte med hjelperne
- Marcello har vært i mitt liv hele veien. Når det lukter tobakksrøyk her, da kommer Marcello. Jeg var i regresjon hos Daniel North, og da han skulle finne hjelperen min, kom Marcello veldig klart opp. Det gjorde Vis-Knut også, men først og fremst Jesus. Det var en kjempeseanse som tok sin tid. Jeg så alt helt klart som i en film. Daniel skrev ned alt jeg sa, sier Gunhild og beskriver den sterke opplevelsen:

- Jeg sto ved Keopspyramiden, og jeg følte det var veldig varmt i sanden. Daniel ba meg finne en dør og gå inn i pyramiden. Jeg så gjorde, og han ba meg gå opp en trapp. Der skulle jeg finne en dør til og gå inn der. Jeg hørte vann som sildret. Så skulle jeg sette meg ned foran vannkrana. Her var det fint dekorert med vannlinjer, blomster og lys. Så skulle jeg åpne en dør, og hjelperen min skulle komme ut. Der kom Marcello. Daniel sa at han ikke var hovedhjelperen min, men en av mine nærmeste hjelpere. Så forsvant Marcello. Daniel ba meg slappe av, og så skulle døren åpne seg, og hovedhjelperen min ville vise seg. Da kom Jesus i hvit kjortel. Jeg så sjelen i øynene hans. Han var så vakker, en glitrende sjel i ren kjærlighet. Tårene bare rant. Han tar meg i hendene og holder meg fast. I ettertid vet jeg at jeg har hatt Jesus med meg fra jeg var bitte liten.

Nær-døden-opplevelser
Opp gjennom årene har Gunhild vært mye syk: 13 lungebetennelser, astma og allergi, artrose i hele kroppen og veldig mye smerter. Det endte med total utmattelse (ME).

- I dag er jeg helt frisk. På mirakuløst vis har jeg blitt healet, sier Gunhild, som har hatt to nær-døden-opplevelser:

- Da jeg var 25 år, i forbindelse med en fødsel, var jeg veldig syk med høy feber. Jeg gikk ut av kroppen og rett inn i tunnelen, og der kom Jesus mot meg. Jeg ble fortalt at jeg hadde vært borte i fire sekunder, men det føltes mye lenger. Feberen gikk ned, og jeg overlevde. En annen gang, også i forbindelse med en fødsel, ble jeg igjen forferdelig syk. Jeg husker at jeg kom inn i tunnelen igjen, og mens jeg sto i det virkelig salige, hellige lyset, kom Jesus og holdt rundt meg. Det føltes som en evighet. Jeg fikk en enorm kraft i meg. Jesus sa at jeg måtte tilbake for jeg var ikke ferdig med livsoppgaven min. En stor oppgave ventet meg, og jeg måtte ta meg av barna mine. Jeg begynte å lese mange bøker om nær-døden-opplevelser. Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, selv om jeg var veldig syk. Jeg fikk et annet perspektiv på livet etter dette.

Gunhild tror på reinkarnasjon og er ikke redd for å dø: - Den dagen vi dør, møtes sjelene igjen. Når hjelperne får kontakt med den de hjelper, er det stort. Det har skjedd spontant på telefonen flere ganger at folk får kontakt med skytsengelen sin, og det er kjempesterkt.

Drømmefanger laget av Gunhild.

Akademiker
Gunhild er akademiker. Hun har mastergrad i samfunnsfag med bredde i spesialpedagogikk fra høyskolen i Lillehammer, og har jobbet innen barne- og ungdomspsykiatrien.

- Mangel på selvtillit er ofte roten til mye vondt. Når jeg forholdt meg til ungdommer som var tause, var det greit å ha klarsynet. En gang sa jeg til ei jente: - Du er flink til å male, du! Og jeg sa mange andre ting om henne som viste seg å stemme. Da begynte hun å snakke igjen.

Foreleseren på høyskolen var også innom det alternative. Han hadde snakket en del med Gunhild på forhånd og så hvilke evner hun hadde. En dag foreslo han at Gunhild skulle ta de to siste timene med forelesning. Forventningspresset var stort da hun tok utfordringen.

- Jeg sa til folk at de måtte bare gå om de ikke fant det interessant. To gikk og resten satt. Jeg prata og prata i disse to timene, og folk kom til meg etterpå og ville bli spådd og healet. Det var veldig givende, forteller Gunhild.

Etter mange år på høyskolen, begynte hennes spennende reise inn i det mystiske for alvor.

Spirituell
Gunhild har vært bahai i 20 år, fra hun var 35 år. Hun gikk på en del kurs hos nå avdøde Benedicte Thiis, som hun ser på som sin bahaimor:

- Jeg lærte mye hos Benedicte. Jeg lærte meg symbolspråket gjennom bøkene hennes. Jeg gikk grundig inn i symbolikken og symbolspråket, for jeg synes det er veldig spennende. Det er et urgammelt språk. Jeg har lært drømmetydning gjennom kursene til Benedicte, som jeg også praktiserer i dag. Da Benedicte døde, gikk jeg ut av bahaitroen, noe jeg allerede hadde bestemt meg for tidligere. Jeg gikk inn i det spirituelle trossamfunnet, der jeg har vært medlem siden 2009.

- Mange som har mistet sine kjære ringer til meg, og jeg gir dem opplysninger av helt personlig karakter som gjør at de ikke er i tvil om at det er den rette personen jeg har kontakt med.

Gunhilds arbeidsplass når hun jobber på linja hos Magic Circle.

Diamanten
- Jeg er en brobygger i forhold til at jeg jobber med energier hos folk, tar inn energiene og hjelper dem. Har de lave energier, får jeg dem på det planet de skal være og der de fortjener å være. Kundalinikraften, Guds høyeste lys, trekkes ned i kroppen. Det er den jeg jobber mest med. I forhold til balansering av chakraer, sender jeg lyset ned i mennesket. Jeg får opp et triangel, der Guds lys er øverst, jeg sitter i ene delen av triangelet, og det mennesket jeg skal hjelpe sitter på den andre siden. Så sendes dette lyset hele veien. Jeg healer så lenge det lyser. Enkelte som trenger det, får diamanten. Jeg setter diamanten mens healinglyset virker innenfor hjertet, mellom sjel og hjerte. Så står denne store, sterke diamanten og stråler ut til menneskekroppen. Dette er en gave som også du får i dag når jeg gir deg litt healing, sier Gunhild og legger til:

- Du visualiserer at du flytter diamanten til den plassen du har vondt, og lar den stå der og lyse. Hvis du for eksempel har vondt i hodet, sett diamantens lys i hodet, og den vil stå der og jobbe på cellenivå. Det er din gave, som du vil ha for resten av livet. Mennesker som sliter med energi og har det vanskelig, blir beordret av meg til å bruke denne sterke kraften fra diamanten. Etter hvert som de bruker diamanten, vil livskraften skinne i øynene deres. Når det gjelder diamanten, har ikke én person strittet mot og sagt at dette blir for mye, dette forstår jeg ikke noe av!

Tanker i tiden
Timene går. Vi prater om løst og fast. Gunhild har lest masse, både faglitteratur og alternativt. Av og til kommer hun over oppsiktsvekkende nyheter:

- Nå er det visstnok funnet evangelier etter Maria Magdalena, som da skulle være Kristi brud eller gralen. I lakkforseglede urner ligger disse skriftene, men også skriftene etter Jesus Kristus: Kjærlighetens bok. Den skulle opprinnelig stått i Bibelen, men ble tatt bort i likhet med Thomasevangeliet. Han som var med å oversette til latinsk fra det språket som Jesus og Maria hadde, var kardinal i Vatikanet. Det som skjedde var at originalen ble stjålet av denne kardinalen, og ligger nå i Vatikanet. Dette kan ikke pr. i dag den katolske kirken stå inne for, for da ville det blitt en stor revolusjon i verden.

- Hva med vår egen fremtid?
- Det er viktig at vi klarer å legge ting bak oss. Ta ørneperspektiv over livet ditt og spør deg selv hva du holder på med. Hva skjer med deg? Er det disse valgene du vil ta? Slike aha-opplevelser trenger vi mer av i denne kaotiske, kapitalistiske verden, der penger råder. Konkurransesamfunnet vil falle. Vi mennesker blir ført inn i lys, og mye høyere bevissthet. Gamle mønstre blir borte, og vi får det mye bedre.

- For tiden er det stort fokus på miljø. Er dette også en del av det hele?
- Ja, og det blir bare mer og mer av dette. Med 22. juli og Breivik gikk vi opp i hjertechakra fullt og helt i hele den vestlige verden. Rosehavet, samholdet, kjærligheten, vi fikk en enorm blest rundt dette her, og da åpnet hjertechakraet seg voldsomt hos mennesker. Det får jeg ofte se når folk ringer inn, svarer Gunhild og legger til:

- Det å jobbe som spåerske, rådgiver og klarsynt for Magic Circle gjør at jeg kan åpne opp alt jeg kan og hjelpe andre mennesker i vanskelige livssituasjoner. Desto mer jeg jobber med dette, desto mer åpner jeg opp for enda mer åndelighet i mitt liv. Det er en stor berikelse!

Tips en venn på e-post