Jeg hadde beregnet god tid til en kort treningstur med stokk før møtet og måtte forsere noen trappetrinn på veien. Og der lå jeg plutselig i gata med et forslått kne. Det gikk hull på både langbukse og høyre kne. Litt sjokkert ble jeg liggende på dette folketomme stedet nær byens elvebredd. Det gikk ikke lang tid før jeg kjente at to personer løftet meg opp under armene i stående stilling. Jeg så tydelig en sortkledd høy middelaldrende dame samt en yngre med klær og hårfasong i 60-talls stil. Akkurat det stusset jeg litt over, da det slett ikke var på mote da.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Trenger du ytterligere hjelp? I ettertid har jeg lurt på om jeg virkelig ble spurt, eller om det bare var en fornemmelse. Da jeg ikke kjente smerte noe sted, ville jeg si: Nei takk, det går bra med meg. Men det rakk jeg visst ikke før de forsvant like foran øynene mine. Her var så visst ingen steder å gjemme seg bort i en fart, og gata var oversiktlig, likeså elva.
Jeg følte stor glede og takknemlighet for den gode hjelpen.
Vennlig hilsen G.
Tips en venn på e-post