Startsiden partner

Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Planter og urter som styrker immunforsvaret!

De gamle kjerringrådene er ikke å kimse av. I mange tilfeller kan planter og urter lindre og styrke vel så mye som kostbare legemidler. Det finnes over 100 planter og krydder­urter med medisinsk virkning i Norge. Fra våren til langt ut på høsten kan man også finne nytte­planter utenfor vår egen stuedør.

Av Kari Flaata Halling

Mange sverger til C-vitaminer for å styrke immunforsvaret, og forebygge og lindre forkjølelse.

Sitronvann. Foto: Pixabay

Sitron
Sitron inneholder store mengder C-vitamin, magnesium og fiber, og den er en ypperlig kalsiumkilde. Faktisk har sitron omtrent dobbelt så mye C-vitamin som i appelsin. Frukter som høstes i vinterhalvåret har høyest innhold av C-vitaminer. Visste du at mengden C-vitamin i kroppen synker når du er stresset? Derfor er det lurt å ta litt ekstra i slike perioder. Start dagen med et glass vann med saften av en halv sitron.

Kilder: Lege og urtemedisiner, Bernt Rognlien + diverse


Løvetann. Foto: iStockphoto

Løvetann
Denne for mange forhatte ugressplanten har mange positive egenskaper. Den kan med fordel brukes i matlagingen. Den stimulerer appetitten, er rik på A- og C-vitaminer og inneholder mye jern, fosfor og kalsium. Både de små bladene og røttene kan spises rå i salater. Løvetannblomsten kan brukes til vin og saft. Tørkede blader av løvetann blir velsmakende urtete.

Kilde: Boka «Ville planter til mat og glede»
av Inger Lagset Egeland.


Rognebær. Foto: Dreamstime

Rognebær
Rognebær inneholder mye C-vitamin. Hvorfor ikke lage en velsmakende saft av disse bærene til høsten?

Rognebærsaft
¾ kg rognebær fra fryseboksen
2 l vann
600 gram sukker (kan erstattes
med Sukrin, Stevia eller Bjørkesøt)
4-5 dråper vanilje essens eller en liten vaniljestang

Det er viktig at rognebærene har vært fryst før bruk. Det får frem sukkeret i den bitre frukten. Kok bærene 15 min­utter med 2/3 av vannet. Hell massen over i et sileklede med bolle under og la stå natten over. Hell over vannet og vri ut mest mulig væske fra bærene. Hell saften, vaniljestangen og sukkeret i en kjele og kok en halv time. Bruker du vaniljedråper, har du dem i til slutt. Vær sparsom med dråpene. De kan fort gi en bitter smak. Du kan tilsette saften av en sitron eller appelsin etter kokingen. Det vil bryte noe av den bitre rognebærsmaken. Saften kan brukes til gelé. Det er bare å bruke en flaske fruktpektin og følge oppskriften.

Kilde: Boka "Matsprell i naturens verden" av Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud.

Blåbær. Foto: iStockphoto

Blåbær
Blåbær kommer høyt opp på listen over matvarer med høye verdier av antioksidanter, som vi vet styrker immunforsvaret. Effekten er best hvis du spiser bær­ene naturlig, så ta en tur i skogen først som sist. Antioksidantinnholdet i ferske bær og frosne, hele bær er omtrent det samme. Hvis bærene ødelegges eller moses, reduseres antioksidantinnholdet ganske fort.

Kilde: Rune Blomhoff, professor ved Institutt for ernæringsforskning ved UiO


Solhatt. Foto: Pixabay

Solhattekstrakt
Kan styrke immunforsvaret og ha forebyggende effekt. Urtetinkturen brukes av mange til å bekjempe forkjølelse og influensa.

Kilde: Miriam Wicklund

 


Ingefær
Når vi vet at ca. 80 % av immunsystemet vårt ligger i tarmsystemet, er det ikke vanskelig å forstå at ingefær også gjør oss bedre rustet til å motstå luftveisinfeksjoner og influensa. Her har ingefær lange tradisjoner, spesielt i Kina, hvor befolkningen er mye plaget av luftveisinfeksjoner. Ingefærrot er varmeregulerende, svettedrivende og feberstillende, en god hjelper når hoste, snue og influensa herjer som verst i kroppen.

Ingefærte. Foto: iStockphoto

Ingefær inneholder en lang rekke antioksidanter, som uskadeliggjør sykdomsfremmede frie radikaler. Også prostaglandin-balansen påvirkes posi­tivt, det vil si at den hormonelle regu­leringen av immunapparatet. Ubalanse i dette finregulerte systemet kan forårsake allergier, astma og såkalte autoimmune sykdommer.

Frisk ingefær er perfekt for å forebygge forkjølelse og influensa. Hvis du kjenner at en forkjølelse er på vei, riv ingefær, eller skjær tynne skiver av roten, som trekkes i kokende vann. Du kan også ha i en skive sitron og en teskje honning.  Sistnevnte tilsettes når vannet er litt avkjølt. Dette er en skikkelig «viruskiller». Denne teen lindrer også forkjølelsen hvis den allerede er i gang.

Kilder: Ellen-Beate Wollen: «Den store helsekostguiden».
Erik Kircheiner: «Sund og rask».


Hvitløk
I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og mange mener at hvitløk styrker immunforsvaret. Mest av alt er vi kjent med at den er et effektivt middel mot forkjølelse og influensa.

Hvitløk. Foto: Pixabay

Hvitløk er en av favorittingrediensene i norske matretter. Enkelte forskere mener at de gode stoffene i hvitløken reduseres ved lang koketid, derfor kan det lønne seg å tilsette hvitløken i maten når den er nesten ferdig tilberedt.  

Du bør spise minst to hvitløkbåter om dagen for å få maksimalt ut av hvit­løkens helsebringende egenskaper. Har du vanskeligheter med å få i deg rå hvitløk, kan du vurdere å ta hvitløks­kapsler. Men vær forsiktig med å innta hvitløk i større mengder. Noen hvitløksprodukter kan påvirke ulike medisiner. Snakk med din lege!

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Nybø


Hvorfor ikke lage din egen urtehage?
Foto: iStockphoto

Krydderurter
Krydderurter smaker ikke bare godt, det er godt for helsen også, faktisk mer godt enn vitenskapen først har antatt. Forskning fra blant annet Norge og USA viser at de vanligste krydder­urtene inneholder betydelig mer antioksidanter enn for eksempel frukt, bær og grønnsaker. Dette kan også forklare hvorfor krydder og te har blitt brukt som legende midler opp gjennom tidene.

Studiene viser at krydder og urter som timian, rosmarin og gurkemeie er kraftige antioksidanter som styrker immunforsvaret og har flere gode helse­messige effekter. Aller helst bør vi spise ett måltid om dagen med krydder og urter. Det er ikke så nøye om urtene er tørket eller friske. Vær heller ikke redd for å blande ulike sorter. Eksperimenter på cellenivå har vist at effekten blir større om man tilsetter flere forskjellige krydder samtidig.

Klipp så mye du trenger av urtene, som hakkes eller finklippes i et krus, eller de kan gnis i morter før tilsetning i maten. Avklippet urtegrønt kan både fryses og tørkes for oppbevaring. Klipp urtene smått før frysing, da kan de has rett i maten når de tas opp igjen. Tørkes urtene, må de være helt tørre før de knuses og has på tette glass. Annen oppbevaringsmåte er å lage urte-eddik, olje eller smør. Urte­smøret fryses.

Kilder: Unni Hafskjold/Den lille krydderhave og forskning.no

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle