Text: Randi Bjærum. Bild: Midjourney

Fastelavn er en bevegelig helligdag

Datoen varierer fra år til år. Den kommer i februar eller mars, men datoen avhenger av hvilken dato påsken faller på hvert år. I år faller fastelavn på 11. februar.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorda foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.

Fastelavn og fastelavns-tradisjoner og feiring rundt omkring i verden

Fastelavn er en tradisjonell festival i Danmark, Norge og deler av Sverige, ofte sammenlignet med karneval. Ordet "Fastelavn" kommer fra det gammelnorske "fastelavent", som betyr "faste-aften", og refererer til «kvelden før». Den markerer perioden før den kristne fastetiden, men over tid har den blitt en mer ikke-kirkelig feiring, spesielt for barn.

Faste, som vanligvis finner sted i februar eller begynnelsen av mars, er preget av flere skikker, men de vi kjenner best til i dag er:

Fastelavnsboller: Dette er søte rundstykker, gjerne fylt med krem eller syltetøy. Å nyte disse godbitene er en sentral del av feiringen.

Fastelavnsris: Dette er dekorerte grener, ofte med godteri eller pynt på. Vi brukes vanligvis bjørkekvister med fjær på nå, men tidligere ble ofte papirblomster og annet brukt. Tradisjonen med fastelavnsris har sine røtter i et gammelt fruktbarhetsritual. Fra gammelt av ble kvinner pisket for å oppnå bedre fruktbarhet. Menn og barn kom heller ikke unna en runde med riset.

Utkledning i kostymer: I likhet med Halloween i USA, kler barn seg i noen europeiske land i forskjellige kostymer og går dør til dør og synger sanger i bytte mot godbiter. Dette er mer vanlig lenger nedover i Europa.

Slå katten ut av tønna: Denne tradisjonen (mest brukt i Sverige, England og Danmark) ligner på piñataen i andre kulturer. Barn bruker en kjepp til å treffe en tønne, som historisk sett var fylt med en levende katt. I dag inneholder tønna godteri og noen ganger appelsiner. Barnet som knuser tønna, blir kronet som «Kattekongen» eller «Kattedronningen». I gamle dager kunne kattekongen velge seg en hustru blant kvinnene. Noen steder fikk man skattefrihet ett år som kattekonge, så det var mye ære og fordeler ved å bli katte-konge eller dronning.

Fastelavn er hovedsakelig en fest for barn, men også voksne deltar i feiringen, spesielt gjennom å glede seg over fastelavnsboller og delta på fester eller karneval. Festivalens timing og skikker kan variere litt avhengig av land og region.

Morsdag faller på samme dato som fastelavn i Norge i år.

Morsdag er jo tradisjonelt sett en feiring av kjærlighet og omtanke gjennom tidene, der mor er hovedpersonen. Søndag 11. februar i 2024 sammenfaller fastelavn og morsdag i Norge, men det er ikke slik i alle land.

Historien bak morsdag

Morsdag har en rik og variert historie som strekker seg tilbake til antikken. Selv om den moderne feiringen av morsdag ofte tilskrives Anna Jarvis fra USA, som etablerte dagen i begynnelsen av det 20. århundre, har ideen om å hylle mødre røtter som går langt dypere. I gamle sivilisasjoner, som i det gamle Hellas, ble det holdt festivaler til ære for Rhea, moren til mange guddommer. I kristen tradisjon er det også kjent at en spesiell søndag var dedikert til å ære Maria, Jesu mor.

Feiring av morsdag i Skandinavia: Da og nå

Norge

I Norge ble morsdag først feiret i 1919, og siden har denne dagen vært en anledning til å vise takknemlighet og kjærlighet til mødre. Morsdag i Norge feires andre søndag i februar så datoen vil variere fra år til år.

Tradisjonelt har det vært vanlig å gi mor en gave, som ofte inkluderer blomster og hjemmelagde kort. Familier samles ofte til et måltid, og det er ikke uvanlig at barna tar over husarbeidet for dagen.

I moderne tid har feiringen beholdt mange av de samme tradisjonene, men med en økende vekt på personlige opplevelser. Gaver som spa-behandlinger eller middager ute har blitt populære, og det er også en økende trend med å gi opplevelsesgaver.

Sverige

Morsdag ble introdusert i Sverige i 1919, inspirert av den amerikanske tradisjonen. Den er også en bevegelig flaggdag som alltid er siste søndagen i mai. Tidligere feiringer inkluderte små enkle gester som frokost på sengen eller håndlagede gaver. Blomster, spesielt røde nelliker, var også et populært gave valg.

I dag er morsdag i Sverige en tid for familiegjenforeninger. Barn og voksne gir ofte kort og blomster, og det er vanlig å tilbringe dagen sammen med familien. Det har også blitt vanlig å ta mor ut til lunsj eller middag.

Danmark

Danmark begynte å feire morsdag i 1929. Den er en bevegelig dag i Danmark også, som feires andre søndag i mai hvert år. Denne dagen ble opprinnelig markert ved at barn gav små gaver eller blomster til sine mødre. Dette var en tid for å anerkjenne og takke mødre for deres ubetingede kjærlighet og omsorg.

Moderne feiringer i Danmark ligner på de i andre skandinaviske land. Familier samles, og det å gi blomster og kort er fortsatt en viktig del av tradisjonen. Mange benytter også anledningen til å lage en spesiell frokost eller middag hjemme.

Global Innflytelse

Morsdag har blitt en global begivenhet, og selv om mange land har adoptert lignende tradisjoner som i Skandinavia og USA, har hver kultur sine unike måter å feire denne dagen på.

Morsdag er mer enn bare en årlig feiring; det er en dag dedikert til å anerkjenne og verdsette mødrenes rolle i våre liv. Fra gamle ritualer til moderne familiegjenforeninger, har denne dagen utviklet seg til å bli en universell anerkjennelse av mors kjærlighet og offer.

I Skandinavia, som i resten av verden, fortsetter morsdag å være en spesiell tid for å vise kjærlighet og takknemlighet til mødre i alle former og størrelser.

Bruk søndag 11. februar til å hedre alle mødre, send en hilsen, ta en telefon, inviter ut eller tropp opp personlig. Og til alle mødre der ute: La oss hedre oss selv og feire ved å fylles med takknemlighet for at vi er mødre. God morsdag alle sammen!