Tidligere var advent en bots- og fastetid, hvor man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag. Fasten gjelder ennå i katolske land, men her i Norge har den ikke vært praktisert så mye.

Tradisjonen med å tenne lys hver av de fire søndagene i advent er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg slik til jul. Hun fant opp adventskransen og tente lys for å telle ned til jul. Ifølge boken Primstaven var det Indremisjonens grunnlegger Johann Heinrich Wichern som i 1830-årene introduserte kransen i Tyskland. Ideen med kransen var å kombinere velkjente julesymboler, lys og eviggrønne kvister. De første adventskransene i Skandinavia dukket opp i Sverige i 1860-årene, mens de første adventslysene ble tent her til lands rett før første verdenskrig.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Enkel pynt og jule-kalender: Den raskeste og enkleste pynten du kan lage er appelsin med nellikspiker. Bruk den til kalender. 24 nellikspiker stikkes inn i appelsinen. Ta ut en for hver dag frem mot jul. Gir også en frisk og juleaktig duft i huset.

Til å begynne med var adventskransene pyntet med røde bånd, livets og julens farge. Men siden den liturgiske fargen for advent er fiolett, har denne fargen etter hvert blitt den dominerende på adventslys og – pynt.

Adventskransen består av fire lys, hvorav ett lys tennes første søndag, to lys andre søndag osv. I dag er adventskransen gjerne erstattet av adventsstaker, som ofte har fire lys ved siden av hverandre. Adventsstaken kom til Norge fra Sverige, hvor den ble alminnelig brukt fra rundt 1930.

I de senere årene er det også vanlig å sette en syv-armet, elektrisk lysestake i vinduet, fra første advent til trettende dag jul. Formen på staken minner om den jødiske Hanukka staken, som plasseres i vinduet. Jødenes Hanukka faller som regel i adventstiden.

Adventskalenderen er av forholdsvis ny dato. Den er også av tysk opprinnelse og kom til Skandinavia omkring 1930. De tidligste kalenderne hadde gjennomsiktige vinduer med påtrykte motiver, som ble synlige når man holdt kalenderen opp mot lyset. De moderne julekalenderne har enten luker eller små pakker som skal åpnes.

Kilde: Primstaven av Anne B. Bull-Gundersen + diverse andre kilder