Tekst: Kari Flaata Halling
Nå er det bevist: Krydderurter smaker ikke bare godt, det er godt for helsen også, faktisk mer godt enn vitenskapen først har antatt. Forskning fra blant annet Norge og USA viser at de vanligste krydderurtene inneholder betydelig mer antioksidanter enn for eksempel frukt, bær og grønnsaker. Dette kan også forklare hvorfor krydder og te har blitt brukt som legende midler opp gjennom tidene.
Studiene viser at krydder og urter som timian, rosmarin og gurkemeie er kraftige antioksidanter som styrker immunforsvaret og har flere gode helsemessige effekter. Aller helst bør vi spise ett måltid om dagen med krydder og urter. Det er ikke så nøye om urtene er tørket eller friske. Vær heller ikke redd for å blande ulike sorter. Eksperimenter på cellenivå har vist at effekten blir større om man tilsetter flere forskjellige krydder samtidig.
5 helsebringende krydderurter
Sitronmelisse
"Hjärtansnøjd" er det svenske navnet på sitronmelisse. Som navnet tilsier, er "Hjertensfryd" godt for hjertet. Ikke bare styrker det hjertet, men også hele nervesystemet bedres.
I uminnelige tider har urteleger og andre lovprist sitronmelissens positive virkning. Sitronmelissens historie går tilbake til Orienten, spredte seg til Middelhavslandene, like til Syd-England, der den også i dag flere steder vokser vilt.
Mynte/Peppermynte
Mynte, spesielt peppermynte, har gjennom årtider blitt dyrket i stor målestokk og ble levert destillerier, som produserte peppermynteolje til medisinsk og kosmetisk bruk. Oljen hjelper til å holde luftveiene frie, er slimløsende og virker bra på tette neser, sår hals, hoste og heshet.
Den styrker også hjertet, nerver og kjertler og har en beroligende virkning. Peppermyntete er også fint å drikke mot forkjølelsesbesvær.
Timian
Timian har en antiseptisk virkning og brukes i moderne medisin. En av urtens eteriske oljer er thymol, som brukes blant annet i hostesaft. Thymol utskilles delvis gjennom lungene og virker positivt på luftveisinfeksjoner. Timiante er verd å prøve mot hoste og sår hals. Timian er også bra for fordøyelsen, insektsbitt, dårlig ånde og hodepine.
Urten vokser vilt enkelte steder i Norge, og har antagelig spredt seg fra klosterhager. Fra år 400-1700 ble det i Europa grunnlagt 40 000 klostre, og timian var selvskreven i klostrenes urtehager.
Kvann
Kvann er slimløsende og ble i sin tid brukt mot pest og lungebetennelse. Kvann ble også anbefalt mot anemi, bronkitt og brystsmerter.
Kvannen vokser vilt på fjellet og i nærheten av vann. I Norge forbinder vi kvann med Vestlandet, og i Voss har kvanngardene holdt seg helt opp til vår tid. Det latinske navnet Angelica archangelica, som oversatt blir Engel Erkeengel, vitner om den store betydning kvann hadde som legeplante.
Fransk Estragon
Historien forteller at denne urten er bra for hjertet, hodet og leveren. Det latinske navnet Dracunculus betyr "lille drage", som visstnok kommer fra rotens slangelignende form.
Urten vokste vilt i Sibir, kom til middelhavslandene og ble spredt rundt i Europa via klostrenes urtehager i det 16. århundre.
Lag din egen urtehage
Velg planter som er flerårige, for eksempel de krydderurter som er nevnt ovenfor. Disse er hardføre og lette å få til. Sitronmelisse og estragon kan være vanskelig å få til lengst nord i landet, men det finnes ingen klar regel. Det kan variere fra hage til hage. Uansett må urtene plantes på et lunt sted i hagen. Et hjørne av blomsterbedet egner seg utmerket. Tryggest er det å kjøpe ferdige planter, men den som har "grønne fingre", kan så selv, enten i balkongkasser, i hagen eller i vinduskarmen.
Oppbevaring
Urtene oppbevares i pottene inne om vinteren, enten i vinduskarmen eller under et lysstoffrør på kjøkkenbenken. Det viktigste er at de er tilgjengelige for bruk, for de skal jo spises. Urtene er forskjellige, men et generelt råd er: Mye lys og passe med vann. Alle urter kan plantes ut når faren for nattefrost er over. Basilikum er lite hardfør og bør ikke ha det kjøligere enn 10-12 grader. Praktisk er det å plante den i ei potte på balkongen og ta den inn om det blir kjøligere netter.
Bruk av urter
Klipp så mye du trenger av urtene, som hakkes eller finklippes i et krus, eller de kan gnis i morter før tilsetning i maten. Avklippet urtegrønt kan både fryses og tørkes for oppbevaring. Klipp urtene smått før frysing, da kan de has rett i maten når de tas opp igjen. Tørkes urtene, må de være helt tørre før de knuses og has på tette glass. Annen oppbevaringsmåte er å lage urte-eddik, olje eller smør. Urtesmøret fryses.
Kveld-te
1 ss oppklippet frisk sitronmelisse til en stor tekopp med vann. Bland vann og urter, kok opp under lokk og la trekke i minst fem minutter. Sil teen og søt den etter smak. Teen virker beroligende og søvndyssende.
Timian-te
Mot hoste og sår hals. Bruk 1 ss frisk timian til en tekopp med vann. Kok opp vannet og slå det over urtene, dekk til, så ikke de flyktige stoffene fordufter. Trekk i ca. 10 minutter. Søt gjerne med litt honning.
Kilde: Unni Hafskjold/Den lille krydderhave og forskning.no