Det startet med at jeg kunne våkne om natta av at noen snakket til meg og tok på meg. Det gjorde meg livredd og at jeg turte ikke sove uten å ha lyset på. Jeg fortalte om dette både til min mor og bestemor, men de sa bare at det ikke var noe å bry seg om, og at det ikke var noen som ville gjøre meg noe.
Dette gjentok seg i mange år, og jeg slukket ikke lyset om natta før jeg var i midten av tjueårene. Jeg må nesten le, for nå har det blitt sånn at jeg slukker alle lys rundt meg, og håper på at noen skal ta kontakt.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
|
Evnene har gått i arv
Min oldemor, som bodde i en liten landsby i sør-Spania, var en anerkjent healer. «La Sanadora» ble hun kalt, og på norsk betyr det «helbrederinnen». Når noen i landsbyen var syke, tilkalte de henne. Hennes healing-metode var helt spesiell, for hun brukte nemlig en stekepanne som hun varmet og satte mot hodet til de som var syke, og trakk/renset ut alt det som måtte ut.
Hvis jeg selv hadde vondt i hodet eller magen, så pleide mor å legge sine hender på meg i noen minutter, til smertene letnet. Vi snakket aldri om hva dette var, men det var bare sånn det fungerte. Både mor og bestefar la kort, og det var sjelden de tok feil. Familie og venner pleide å besøke oss, slik at mor kunne legge kort for dem. Dette syntes jeg var veldig spennende, og jeg fulgte med så godt jeg kunne.
Årene gikk og jeg var fortsatt veldig nysgjerrig, men jeg visste fortsatt ikke hva alt det jeg opplevde, var for noe. I ungdomstiden var jeg veldig opptatt av hester, og med en gang skolen var ferdig, så bar det rett opp til stallen. Jeg tok over en eldre hest som ikke skulle brukes på rideskolen lenger, og han skulle jeg få stelle og ri, den siste tiden han hadde igjen. Rubin som han het, var min beste venn. Jeg skjønte ikke hvorfor han fikk så mye energi hver gang jeg var i nærheten av ham, men dette var noe alle rundt meg også la merke til. Det at han ble som en unghest igjen, var nok på grunn av mine healing-evner som jeg brukte helt ubevisst.
Sanndrømmer
Da jeg var rundt 14 år måtte mamma reise til Spania for å ta seg av bestemor og bestefar, som var blitt syke. Jeg ble igjen i Norge sammen med far og min søster. I den alderen begynte jeg å drømme ting som var veldig skremmende, og det handlet om personer som døde.
 |
En natt våknet jeg av at jeg ikke kunne puste, så jeg reiste meg opp, lukket opp vinduet og stakk hodet ut fordi jeg følte meg kvalt. Jeg hadde drømt at min kjære bestefar fikk hjerteinfarkt. I det han reiste seg opp for å gå ut i stua, hadde han falt mot et stort skap som sto inne på soverommet. Han sjanglet inn på stua og datt rett foran sofaen. Bestemor kom løpende og prøvde å hjelpe, mens han klamret seg til armen hennes så hardt at hun fikk et stort blåmerke. Mamma ringte ambulansen, og bestefar ble etterhvert koblet til respirator. Dagen etter mente legene at det var best å slå av respiratoren, fordi det ikke var noe mer de kunne gjøre, og fordi han var gammel, hadde pacemaker og at hjertet rett og slett ikke orket mer. Min mor, bestemor og onkel bestemte derfor at respiratoren skulle slås av.
Senere, da min mor ringte og sa at bestefar var død, fortalte jeg hva jeg hadde sett i drømmen. Mamma ble stille i andre enden av telefonen, og så sa hun at det var akkurat det som hadde skjedd med bestefar Yolanda. Da jeg følte meg kvalt i drømmen, var det jo selvfølgelig da de slo av respiratoren.
En annen gang drømte jeg at mannen til en barndomsvenninne døde. Han ble påkjørt, og jeg så hele hendelsesforløpet. Jeg tok kontakt med min søster, og fortalte hva jeg hadde drømt. Hun mente at det var godt jeg ikke var sanndrømt, og fortalte at han levde i beste velgående. Men to uker etterpå ringte hun meg og sa: «Yolanda, det du drømte har faktisk skjedd!»
Jeg syntes etterhvert at disse drømmene begynte å bli skremmende, så jeg ba til universet om hjelp. På mirakuløst vis stoppet det helt opp, og jeg må innrømme at det har vært en stor befrielse å få slippe disse drømmene.
En veiviser fra «den andre siden»
Jeg bodde en periode i Spania, og da hendte det noe som gjorde inntrykk. Jeg hadde fått nye venner, og en kveld var vi på strandfest. Vi tente bål, og hadde det kjempehyggelig. Etter hvert begynte denne festen å ta litt av pga. mye alkohol. Derfor valgte jeg å dra hjemover. Jeg begynte å gå, men jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle, for dette var en ukjent plass for meg. Jeg så ingen kjente hus eller bygninger, og det var øde og mørkt i gatene.
Så sa jeg navnet til min avdøde mann og sa: «Vær så snill og vis meg veien hjem. Jeg er så redd, og jeg vet ikke hvor jeg skal gå». Da tentes det en lyktestolpe på min høyre side, og jeg sa: «Til høyre ikke sant?» Jeg gikk mot høyre, og da jeg begynte å nærme meg stolpe nummer to, så tente den seg. Slik fortsatte det hele veien, til jeg plutselig kjente meg igjen, like ved der hvor min mor bodde. Jeg var ydmyk og takket for hjelpen jeg hadde fått.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
 |
Healer-evner
Jeg fortsatte å høre, føle og se de fra den andre siden, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med dette. Etter fem år i Spania, flyttet jeg tilbake til Norge, og jeg flyttet etter hvert til liten bygd med min nye kjæreste.
Like ved der vi bodde, hadde det vært et bakeri og blomsterbutikk for mange år tilbake, men nå sto lokalene tomme. En dag jeg sto på terrassen og tittet bort på disse lokalene, sa jeg til kjæresten min: «Der skal jeg åpne kafé». Jeg hadde null kunnskap om å drive kafé, men impulsiv som jeg er, så bestemte jeg meg for det akkurat der og da. Han så på meg og sa: «Mener du det du sier nå?» «Ja» svarte jeg. Han sa at han kjente eieren av lokalene, og ringte ham umiddelbart.
Det gikk ikke lang tid før jeg startet opp, og fra dag én, merket jeg at jeg hadde en sterk manns energier rundt meg. Det var den gamle bakeren som passet på. En dag kom det inn en mann jeg aldri har sett hverken før eller siden. Han kom rett bort til disken og spurte: «Er du healer?» «Nei» svarte jeg, men så spurte han om å få kjenne på hendene mine. Jeg strakte hendene mine over disken, og han tok tak i dem, så på meg og sa: «Du må begynne å heale med én gang», sa han. «Hvordan gjør jeg det?» spurte jeg. Da smilte han til meg og sa: «Det finner du ut av». Så ønsket han meg en fin dag videre og bare gikk.
Jeg tittet bort på en av mine ansatte, som så spørrende på meg, før hun sa: «Prøv deg på meg, for jeg har så vondt i skulderen og armen». Hun satte seg på en stol og jeg la begge hendene mine på skuldrene hennes. Plutselig sa hun at det brant i skulderen og nedover hele armen. Etter noen minutter skulle jeg ta bort hendene, men plutselig kjente jeg to hender som tok rundt håndleddene mine, og hørte en mild damestemme som sa: «Vent litt, du er ikke ferdig ennå». Jeg skvatt til og ble egentlig litt redd. Jeg spurte min kollega om hun hørte stemmen, men nei, hun hadde ikke hørt noe. Men jeg gjorde som stemmen hadde sagt, og fortsatte å heale. Etter cirka ti minutter hørte jeg på nytt stemmen som sa: «Nå er du ferdig». Og da min kollega reiste seg opp, var smerten borte!
For noen år siden hadde en venn av meg veldig mye smerter i ørene. Han måtte gå med lue fordi trommehinnene var sprengt, og det kom blod og verk ut av ørene. Jeg spurte ham flere ganger om jeg skulle holde på øret hans, men han takket nei, for den slags trodde han ikke noe på. «Nei vel», sa jeg, men visste at en dag kommer han til å be meg om hjelp. Det gikk ikke lang tid før jeg ble kontaktet, og han spurte om jeg kunne prøve å hjelpe han. Jeg healet ørene hans i to omganger, og alle plagene hans forsvant som dugg for solen. Nå er dette snart 10 år siden, men han har ikke hatt problemer med ørene igjen senere.
 |
Mediumskap
Jeg begynte også å heale dyr, og dro rundt og healet hester i bygda, med stort hell. I tillegg begynte jeg heale mennesker på bakrommet på kafeen. Etter hvert forsto jeg at kaféen bare var en mellomstasjon for å komme videre inn i den alternative verden. Så jeg solgte kaféen, og flyttet tilbake til Askim der jeg er født og oppvokst. Og denne gangen flyttet jeg alene med mine barn. Jeg ordnet et behandlingsrom i underetasjen, og begynte å ta imot kunder.
Etter en kort stund forsto jeg at jeg hadde kontakt med den andre siden. Dette var veldig spennende, for plutselig mens jeg sto og healet, kunne det stå noen der, som gjerne ville si noe til den som lå på benken. Som regel så viser de avdøde meg smykker, steder, sier ord og navnet sitt, slik at den som ligger på benken skal forstå hvem vi har besøk av.
Dette som jeg ikke skjønte så mye av som liten, visste jeg nå hva var. I 2007 begynte jeg for alvor å jobbe med healing, mediumskap og klarsyn. Som dere sikkert skjønner, så brenner jeg etter å hjelpe mine medmennesker til en bedre hverdag. Og jeg vil du skal vite at jeg møter deg, og eventuelt dyrene dine, med ydmykhet og empati.
Ønsker du å snakke med Yolanda?
Tips en venn på e-post