Etter noen år i gruppen, førte videreutdanning og travle dager til at jeg valgte å melde meg ut. Utmeldelsen resulterte i at kontakten med Sandra opphørte. Hun var ofte innom i tankene, og jeg kjente at jeg savnet både personligheten hennes og all energien hun omga seg med. Det skulle likevel gå mange år før vi plutselig en dag støtte på hverandre i byen. Etter dette hyggelige møtet, har vi fortsatt å møtes jevnlig gjennom flere år. Sandra har svært sterke evner, og jeg har mer enn en gang undret meg over hvor treffsikker hun har vært i saker der jeg selv har opplevd å stå fast.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Det hadde allerede gått noen år siden Sandra og jeg gjenopptok kontakten, da min datter en dag ringte. Hun fortalte at samboerens bil hadde blitt påført skader i parkeringsanlegget på jobben. I tillegg til at det var områder der lakken var skrapt av, var det også tydelige, hvite lakkmerker fra en annen bil langs den ene forskjermen. Det var skader som representerte kostnader på flere tusen kroner. Skadeomfanget var av en slik karakter at den som hadde forårsaket det, ikke kunne ha unngått å registrere smellen. Den som hadde gjort seg skyldig i skadene, hadde imidlertid forlatt garasjeanlegget uten å oppgi noen form for kontaktinformasjon. Frank, som min datters samboer heter, valgte å sende en intern-mail til kollegene, og hengte samtidig opp et skriv på oppslagstavla i kantina. Han hadde et ørlite håp om at den som hadde forvoldt skadene ville melde seg. I de påfølgende dagene tok han også noen turer innom garasjeanlegget for å se om det fantes tegn etter sammenstøt på kollegenes biler, men uten resultat. Det viste seg å være få, hvite biler i det lukkede garasjeanlegget, og saken ble et uløst mysterium.
Etter å ha diskutert saken, ble min datter og jeg enige om at vi skulle spørre Sandra om hva hun kunne «se». Jeg var veldig spent da jeg ringte henne, og jeg rakk nesten ikke å legge fram spørsmålet mitt, før hun begynte å ta inn hendelsen i parkeringsanlegget. Hun startet med å fortelle at det var en ung mann som hadde forårsaket skadene, og at han selv ikke var eier av bilen han kjørte.
«- På et vis er det en bil han bare låner eller bruker i arbeid. Jeg tror ikke han har hatt førerkort særlig lenge, og jeg får en fornemmelse av at han er fersk i jobben også. Han har en spesiell bukse med mange lommer nedover lårene, og jeg får bilde av en svær tang som han bruker i jobben. Kan han være lærling i et håndverksyrke? Denne ungdommen har ikke noen tilknytning til garasjen til vanlig, og jeg fornemmer at han bare var der en kort stund. Han ble veldig redd da han så skadeomfanget på Franks bil. Det førte til at han forlot parkeringsanlegget umiddelbart etterpå – uten å legge igjen hverken navn eller telefonnummer. Du kan trygt si at han flyktet i panikk.»
Videre kunne hun fortelle at bilen den unge mannen kjørte, var innredet med hyller fylt av utstyr som han brukte i jobben. Sannsynligvis var det snakk om en servicebil. «- Jeg ser en hvit bil med en stor, rød tang på siden. Du kan si at tangen er en slags logo. Kanskje tilhører bilen et rørleggerfirma? Det er et fransk bilmerke, men jeg vet ikke hvilket bilmerke det er. Og jeg vet heller ikke hvilken modell.»
Etter en liten stund resymerte hun hendelsesforløpet slik hun kunne «se» det. Hun tilføyde at hun nok måtte skuffe meg med at det var lite sannsynlig at firmaet som var ansvarlig for skadene, ville komme med noen innrømmelse om hva som faktisk hadde skjedd. Og det ville bli vanskelig – for ikke å si umulig - å få noen økonomisk kompensasjon for skadene på bilen.
Etter at Frank hadde fått referert informasjonen fra Sandra, oppsøkte han vaktmesteren, siden det var han som lånte ut adgangskortene til garasjeanlegget. Han kjente seg først litt i villrede om hvordan han skulle legge fram informasjonen fra Sandra. Han kjente ikke vaktmesteren godt nok til å vite hvordan han ville stille seg til uttalelser fra en synsk. På den ene siden kunne informasjonen fort bli betraktet som hentet rett ut av luften. Samtidig var Sandras framstilling av hendelsesforløpet så detaljert og sannsynlig at det var vanskelig å tro at det var noe hun hadde diktet opp. Frank valgte – dog ikke helt uten betenkning – å gjengi Sandras framstilling av hendelsen, slik som han selv hadde fått den fortalt. Det resulterte i at den til vanlig så pratsomme og muntre vaktmesteren ble taus. Da han igjen ble talefør, bekreftet han at det hadde vært en representant fra et rørleggerfirma i garasjen samme dagen som skadene hadde blitt påført bilen. Han kunne også bekrefte at det var en ungdom som hadde lånt adgangskortet, og opplysningene om arbeidsklær, bil og logo stemte med det Sandra hadde sagt. Og han tilføyde at han var svært imponert over at noen kunne være i stand til å ta inn og gjengi slike detaljer som de han nettopp hadde blitt fortalt.
Vaktmesteren lovte Frank umiddelbart å ta saken opp med rørleggerfirmaet. Det skulle dessverre vise seg at Sandra igjen fikk rett også når det gjaldt rørleggerfirmaets respons på saken. Sjefen for rørleggerfirmaet erkjente at de hadde hatt en lærling på oppdrag i bedriften den dagen Franks bil ble påført skadene. Han var imidlertid svært rask til å fastslå at det ikke var registrert noen skade på deres egen servicebil, og fraskrev seg dermed et hvert ansvar og befatning med saken. For vaktmesteren var det ikke mulig å legge fram håndfaste bevis på hendelsesforløpet i parkeringsanlegget, og han nådde derfor ikke fram med henvendelsen og kravet om skadedekning. For Frank resulterte ikke Sandras informasjon til at han fikk noen økonomisk kompensasjon. Han satte likevel stor pris på hennes oppklaring av saken. Den førte til at han helt og fullt kunne se bort fra at det var en av kollegene som hadde forårsaket skadene på bilen hans.
Tips en venn på e-post