Var Titanics skjebne forutbestemt?

Tips en venn på e-postTekst: Kari Flaata Halling

Titanic var kjent som skipet som ikke kunne synke, men på sin jomfrutur natten til 15. april 1912 gikk skipet likevel ned etter å ha kollidert med et isfjell. Mer enn 1500 mennesker var dømt til å dø fordi det ikke fantes nok livbåter.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

På denne tiden var klasseforskjellen fortsatt tydelig, og det var stor forskjell på de rike første klasses passasjene og de fattige emigrantene som reiste på tredje klasse. Men i nødens stund er vi alle like. Det finnes mange historier om hvordan en gentleman på første klasse steg til siden for at kvinner og barn skulle slippe frem til livbåtene.

Les også:
Profeti utløste panikk 
I åndeverdenen er det ingen grenser

En historie forteller at kaptein Edward John Smith, som en edel engelsk offiser, forsøkte å redde et spedbarn før han selv omkom. Om det er en myte eller sannhet vet ingen. 

Forfulgt av uhell

Da Titanics berømte kaptein startet sin karriere i White Star Line, fikk han umiddelbar stor suksess, og han ble kjent som millionærenes kaptein. Han var derfor selvskreven til å være kaptein på Titanic, verdens største cruiseskip. Det var nesten som om skjebnen styrte det berømte skipet mot undergangen. Tidligere hadde Smith hatt kommandoen på Titanics søsterskip Olympic og opplevde flere uhell på dette skipet. Da Titanic forlot Southampton, var skipet bare en halvmeter fra å kollidere med passasjerbåten New York. Det gjorde sitt til at Smith for alvor begynte å tro at han var forbannet av et keltisk sjøuhyre. Han hadde også tenkt å pensjonere seg etter denne siste turen med Titanic.

I den svenske boken Otroligt- inte sant? av Annika Bladh kan man lese at kapteinen opptrådte merkelig de siste dagene, og at han blant annet la om kursen i en uvanlig retning. Det ble antydet at han var forvirret og kanskje kunne lide av en ukjent sykdom.

Men det kunne også være en annen forklaring. Ifølge en myte var kapteinens merkelige oppførsel en følge av at en egyptisk mumie fantes om bord i skipet. Den ble oppbevart i en lugar bak broen. Det var mumien til en profetinne fra regjeringstiden til Akhenaton, Tut-Ankh-Amons svigerfar. De mumifiserte konger og dronninger fra Egypt ble av noen holdt ansvarlig for mange dødsfall i det tjuende århundre. Man undret derfor om kapteinen og skipet kunne ha blitt rammet av mumiens forbannelse!

Kansellerte reisen

Foreningen Titanic Historical Society har dokumentert at en rekke av passasjerene ble advart mot å reise med Titanic. En del mennesker fikk nemlig varsler, drømmer og syn at noe forferdelig skulle skje med skipet. Det fortelles om syner, mareritt og uhyggestemning.  Det antas at minst 55 passasjerer fulgte magefølelsen og kansellerte billetten i siste øyeblikk for så å reise med andre skip i stedet.

Titanic ved kaia i Southampton

En av de som kansellerte var skipets eier, finansmannen James Piermont Morgan og hans forretningsforbindelse Robert Bacon. Dette ga naturlig nok grobunn for konspirasjonsteorier om at forliset var en planlagt forsikringssvindel.

Ekteparet Wanderbilt skulle være blant passasjerene. De hadde allerede sendt haugevis av bagasje samt kammertjeneren om bord, men snudde i siste sekund.

Herr og fru Edward W. Bill var også blant de som kansellerte reisen. Lenge hadde de gledet seg til jomfruturen, men før reisen til Southampton, fikk fruen en forutsigelse. Ektemannen beskrev det slik:

” Jeg hadde plukket ut rommene våre på Titanic og sa det ville bli interessant å seile med verdens største skip på hennes jomfrutur. Fru Bill var ikke særlig entusiastisk, og da jeg skulle hente billettene ved White Star kontoret, ba hun om ikke å gå. Hun sa at hun ikke kunne si hvorfor, men hun ville ikke dra med Titanic. Jeg har aldri før opplevd at hun hadde motforestillinger til mine reiseplaner, men denne gangen var hun urokkelig bestemt, så jeg bøyde meg motvillig for hennes ønsker.”

Forvarsler

Mrs Blanche Marshall sto på land og så Titanic passere Isle of Wight, da hun plutselig utbrøt: ”Dette skipet vil synke før det når Amerika”. Folk prøvde å berolige henne og minnet henne på at dette skipet jo ikke kunne synke, men hun svarte: ” Jeg kan se hundrevis av mennesker kjempe i det iskalde vannet. Er dere alle så blinde at dere vil la dem drukne?”.

Det gjenstår å fortelle at tre år senere forutså hun også at Lusitania ville synke på sin jomfrutur etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo. Dette hendte 7. mai 1915, og 1198 mennesker omkom.

Da frelsesarmekapteinen Rex Snowdon satt på dødsleiet til en ung jente ved navn Jessie, overhørte han at den unge jenta forutså tragedien i Atlanterhavet:

” Kan du ikke se det store skipet som synker i vannet?” spurte hun skrekkslagent og tok prestens hånd. 

”Se alle menneskene som drukner. En mann som heter Wally og spiller fele vil komme til deg!”, fortsatte jenta før hun falt i koma. 

Snowden hørte lyden av dørklinken som beveget seg og følte noen komme inn i rommet. Tre og en halv time senere hørte Snowdon om tragedien. Blant de omkomne var musikeren Wally Hartley, som han kjente som barn. Snowdon visste ikke at Hartley var med ombord.

Wallace Hartley hadde mer enn 80 sjøreiser bak seg da han fikk jobb på Titanic som orkesterleder.  En av mytene er at orkesteret spilte salmen Nærmere deg min Gud da skipet sank. Etter katastrofen ble salmen kjent over hele verden. Mange knyttet salmen direkte til Titanic, og den ble svært populær i kirkene.

Mye tyder på at også major Archibald Butt, som druknet under forliset, hadde forutanelser om forliset. Forut for reisen skrev han til søsteren og sa at hans testamente var tatt vel hånd om. ”Om det gamle skip går ned, vil du finne mine affærer i tipp, topp stand”, forsikret majoren.

Gigantskipet Titan

I 1893 skrev spiritisten og journalisten William T. Stead en roman som han kalte From the Old World to the New. Her snakket han om en kollisjon mellom et stort passasjerskip og et isfjell. Han lot White Line skipet Majestic redde passasjerer fra kollisjonen.

Spiritisten og journalisten William Stead var passasjer på Titanic og forutså sin egen skjebne.

Stead var en ivrig spiritualist og hevdet at han skrev automatskrift og mottok budskap fra den andre siden. Under mange av hans spiritistforedrag, og gjennom forfattervirksomheten, tegnet han bilder av et stort passasjerskip, der han selv druknet.

Stead var passasjer på Titanic og omkom etter å ha gjort en heltemodig innsats for å redde kvinner og barn om bord i de få livbåtene som fantes. Da alle livbåtene var fulle, gikk han inn i røkesalongen på 1. klasse, satte seg til å lese en bok og vente på sin skjebne.

Fem år etter skrev en ukjent forfatter og tidligere sjømann Morgan Robertson en liten bok han kalte Futility. Boken handler om et gigantisk britisk fartøy kalt Titan, et fartøy i luksusklassen som kolliderte med et isfjell på sin jomfrutur over Atlanteren. Titan er nesten til detaljene identisk med Titanic, ikke bare i navnet. Skipet hadde vanntette skott, samme antall passasjerer og omkomne. Titan seilte over Atlanteren og kolliderte med et isfjell ved midnatt. Fart ved kollisjon var nesten identisk mellom de to skipene, også det faktum at det ikke fantes nok livbåter.

Hvordan kan innholdet i Robertsons bok være så identisk med det som virkelig hendte? Hadde han forutsett katastrofen? I så fall var det forutbestemt at Titanic skulle synke?

Robertson selv hevdet at han hadde mottatt profetien om Titanics undergang gjennom kanalisering. En indre stemme hadde snakket til ham. Futility ble utgitt på ny etter Titanics undergang i litt omarbeidet versjon.

Titanian

Astrologisk sett kunne ikke rederiet ha valgt et verre tidspunkt for Titanics jomfruferd. Det var solformørkelse, og for skipsfarten sto planetene i en svært negativ posisjon. Dette var også tilfelle i 1987, og det fikk den britiske astrologen Dennis Elwell til å skrive advarsler til to store rederier og minne om Titanics skjebne. Ni dager senere veltet et av selskapenes ferjer Herald of Free Enterprise, og 188 mennesker omkom.

Men Titanics forlis skulle også bidra til å redde et annet skip. I 1935 var en liten lastebåt på vei fra Tyneside til Canada. Sjømannen William Reeves sto i baugen og holdt utkikk i den mørke natten. Det var april, da faren for å støte på isfjell var størst. Plutselig ble han fylt av noe han beskrev som en sjette sans. Det fikk han til å tenke på Titanic. I samme sekund forsto han at båten befant seg på samme sted som Titanic sank. Tidspunktet var også det samme. Til og med datoen, som var hans egen fødselsdag! Sjømannen reagerte lynraskt og skrek alt han orket: ” Full fart akterut!”.

Da lastebåten stanset, lå et gråhvitt monster av et isfjell få meter unna. Navnet på det lille skipet som nesten delte Titanics skjebne var Titanian. 

Spøkelsesskip

Mennesket har alltid kjent til spøkelser. Likevel har ingen klart å gi en fullgod forklaring på hva det er. Det finnes to teorier.

Den ene kan sammenlignes med filmruller. Uvisst hvordan, er en hendelse blitt tatt opp og lagret i atmosfæren, i murene, veggene eller gulvet på et bestemt sted. Under spesielle forhold avspilles ”filmen”, og da kan andre mennesker se eller oppleve hendelsen på nytt.

Spøkelsesskipet Titanic.

Den andre teorien er at spøkelset er ånden eller sjelen til en avdød person som ikke har klart å forlate den jordiske tilværelsen.

Titanic har også ”gjenoppstått” og seilt rundt på havet som et spøkelsesskip. Det fortelles om skip som har passert det stedet der Titanic har gått ned, og på samme tidspunkt som ulykken skjedde, hørte folk lyden av et stort skip, musikk og latter som brått ble avbrutt av et voldsomt brak, lyden av eksplosjoner og skrikende mennesker. Det var aldri noe å se, og etter noen minutter forsvant lydene, og stillheten senket seg igjen over havet.

Vandreutstillinger

Interessen for det sagnomsuste skipet ser ut til å leve i folks minne gjennom generasjoner. Interessen toppet seg da Titanicfilmen kom på kino i 1997 og vraket av Titanic ble funnet i 1985. Det har vært stor interesse for Titanics vandreutstillinger, som har vært innom mange land. Jeg besøkte selv en slik utstilling i London i 2011, der over 300 gjenstander hentet opp fra vraket ble vist frem, blant annet service fra Titanics spisesal, uåpnede champagneflasker samt flosshatter og briller som tilhørte passasjerene som omkom.

Ved inngangen fikk alle besøkende tildelt en kopi av boardingkort til Titanic, slik at alle kunne identifisere seg med en bestemt passasjer fra skipet. På kortet mitt står det Miss Marie Grice Young (36) fra New York, som reiste på 1. klasse sammen med sin venninne Mrs. John S. White. Marie var en etablert musiker, og hun var på til Washington D.C., der hun hadde vært musikk instruktør for Ethel Roosevelt, president Theodore Roosevelts datter. Marie og hennes venninne hadde med seg noen kostbare, levende kyllinger. Hver dag ble hun eskortert av en ansatt på skipet for å inspisere kyllingene. 

Jeg skal følge Maries luksusreise mot det som skulle bli en av verdenshistoriens mest berømte tragedier. Med de imponerende effektene som finnes, er det lett å leve seg inn i historien. Det er nesten som om man befinner seg på Titanic. Man kan ta del i hjerteskjærende fortellinger, lytte til lyder fra skipets maskinrom, kjenne på en isbelagt vegg, som gjenspeiler hvor kaldt det virkelig var i havet da Titanic forliste.

Ved utgangen stopper jeg opp foran en oppslagstavle. Her står en liste over alle passasjerene, om de har overlevd eller ikke.

Ettersom kvinner og barn gikk først i livbåtene, og som passasjer på første klasse, var det ikke uventet at jeg (Marie) overlevde. Det samme gjorde min venninne. Hvordan det gikk med kyllingene, kan man jo bare gjette seg til.

I ettertid har jeg hørt at flere besøkende på utstillingene har hatt opplevelser av overnaturlig karakter. Noen har fysisk sett personer, som de gjenkjenner som passasjerer fra Titanic, andre igjen har følt at noen har strøket dem over håret eller har hatt oversanselige opplevelser på annen måte. 

Vandreutstillinger, der det vises gjenstander fra Titanic, sjekk www.rmstitanic.net

En profetisk åpenbaring

Synske Anton Johansson er kjent som Lebesbymannen og Finnmarksprofeten. Natten mellom den 13. og 14. november 1907 fikk han en profetisk åpenbaring om Titanics undergang. Han forteller følgende:

Lebesbymannen Anton Johansson utga sine syner i bokform. Han spådde om verdenskriger, epidemier, jordskjelv- og Titanics forlis.

”I ånden ble jeg ført til en plass på Atlanteren nær den amerikanske kyst, der ulykken inntraff. Rundt omkring på havet drev store og små isblokker. Natten var mørk og full av tåke. Ut av den tette tåken så jeg plutselig lysene fra et skip, og de tente lanternene kom til syne. Det nærmet seg hastig, og jeg fikk se konturen av en kjempestor båt. Samtidig reiste det seg en veldig isblokk opp av havet et stykke lengre bort i fartøyets kursretning. Det spraket og smalt rundt farkosten, som gikk med en veldig fart. Bare et øyeblikk etterpå inntraff ulykken, og et veldig drønn trengte gjennom natten. Den store isblokken, som jeg kort tid i forveien hadde sett reise seg opp av havet, hadde truffet båten, som raskt begynte å synke. Jeg ble grepet av en fryktelig angst, og samtidig begynte menneskene i vannet en fortvilet kamp for sitt liv. Jeg så hele denne hendelsen som i skinnet fra en lyskaster. En stemme sa meg at ulykken kom som en straff for engelskmannens hovmot. Jeg hørte navnet på flere av passasjerene bli nevnt, og særlig et navn ble nevnt med stor tydelighet: Astor- den amerikanske mangemillionæren.

Jeg ble i ånden oppfordret til å telegrafere til mannen og fartøyets rederi og fortelle at han skal være en av dem som tror og blir reddet. Etterpå skal han erstatte mine telegramomkostninger. Navnet på båten og rederiet ble fortalt med stor tydelighet, også hvor i England rederiet lå.

Da jeg noen år senere hjemme i Lebesby fikk lese avisen om det store skipet som har seilt fra England, og som het Titanic, ble jeg som paralysert og sank ned i bønn til Herren. Jeg ba om at han måtte bevare fartøyet og menneskene som reiste med båten. Jeg ba flere ganger til Herren for dette fartøyet, men vegret meg mot å telegrafere. Til det var jeg for svak i min tro og tenkte at ingen vil tro meg og at ulykken kunne avverges gjennom min bønn. Men kanskje var min tro for svak!

Den natten mellom søndag og mandag, da fartøyet forliste, kunne jeg ikke sove. Jeg kjente meg meget engstelig, og gang på gang ble navnet Titanic nevnt for meg. Det sto så sterkt og klart for mine tanker at det var umulig å få det til å forsvinne. Jeg følte meg ytterst ulykkelig over at jeg ikke gjorde min plikt og telegraferte. Jeg begynte på nytt å be til Herren for fartøyet, men etter en stund kjente jeg at ulykken hadde funnet sted. Det kjentes som en bølge av isvann ble slått over meg, og en bitende kulde gikk gjennom sjelen. Deretter kjente jeg en stille fred.”

Kilde: Lebesbymannen- Anton Johansen- Profet- O. T. Riis Forlag

Fakta om Titanic

Da RMS Titanic la ut fra Southampton i England med kurs for New York 10. april 1912 var hun det største passasjerdampskipet i verden.

RMS Titanic hadde 1324 passasjerer og et mannskap på 882. 31 nordmenn var om bord, 10 av dem overlevde forliset. Antall omkomne: 1512. (Antall passasjerer og omkomne varierer. Rederiet har ett tall, granskningskommisjonen et annet).

Skipet var 269 meter langt, 28 meter bredt og hadde ni dekk.

Toppfart ved kollisjon med isfjell: 22 knop (41 km i timen)

Vraket av Titanic ble oppdaget 1. september 1985 av et fransk-amerikansk team.

Millvina Dean, født 2. februar 1912, var den siste overlevende etter forliset. Hun døde 31. mai 2009.

Kilder: Wikipedia og boken ”Titanic: 31 norske skjebner” av Per Kristian Sebak.

Slik blir 2025 for deg! Bestill et personlig årshoroskop