7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Har du en falsk venn???

Har du en falsk venn???

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Hvilken måned er du født i?

Hvilken måned er du født i?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Trygt å vite at pappa alltid er med meg!

Mange vil nok huske Line Jeanette Holt, som sto frem i TV-programmet "Fra sjel til sjel" og fortalte en gripende historie om da hun mistet faren sin som femtenåring. Men Line Jeanette har mye mer på hjertet, ting som ikke kom frem på TV. Hun har også mange historier å komme med fra dagliglivet, som vil få deg til å undre og kanskje bli overbevist om at det finnes et liv etter døden.

Line-Jeanette deltok i tv-programmet "Fra sjel til sjel
Line-Jeanette deltok i tv-programmet "Fra sjel til sjel

Tips en venn på e-post Tekst og foto: Kari Flaata Halling

- Helt fra jeg var liten har jeg følt at jeg har hatt noen rundt meg, såkalte hjelpere. Jeg har ikke snakket så høyt om det, men har alltid vært opptatt av livet etter døden, overnaturlige ting og alternativ medisin, forteller Line Jeanette Holt.

Les også:
Familie i Åndenes Makt

Line Jeanette har en travel hverdag, men denne formiddagen har hun fri og er alene i huset. Bortsett fra at hun har hyggelig besøk av Charlotte, en tidligere kollega, som hun ikke har sett på sju år. Vi sitter på det trivelige kjøkkenet, og Lill Jeanette forteller velvillig om alt som har skjedd etter at faren Roy døde av kreft da hun var femten år gammel.

Barndomshjemmet

- Jeg følte pappas nærvær ganske raskt etter at han døde. Jeg hadde sagt ganske ofte: - Vær så snill og gi meg et tegn!

Rommet mitt, og til de to brødrene mine, lå i 2. etasje. Det begynte med at jeg hørte utgangsdøra nede smelle. Noen ganger hørte jeg fottrinn i oppgangen, utgangsdøra ble åpnet, trinn gikk over stuegulvet, og så kunne jeg ligge og telle 13 trappetrinn opp til den bitte lille gangen. Jeg følte et fysisk nærvær og ble kald. Dette skjedde ganske ofte. Jeg tenkte at jeg måtte reise meg og gå ut i gangen for å se, men klarte det ikke. Var nesten lammet. Det var en rar følelse, men jeg ble helt rolig, selv om jeg tenkte mange ganger: - Hva hvis jeg møter noen? Hvordan vil jeg reagere?

Line Jeanette forteller med innlevelse. Tingene skjedde stort sett etter at hun hadde lagt seg. Hun minnes også at i trappeoppgangen måtte de skifte lyspære annen hver dag.

- Først etter at jeg hadde flyttet hjemmefra som 22 åring, fortalte jeg om opplevelsene mine. Yngste broren min, som var ni år da pappa døde, ble helt hvit i ansiktet. Det viste seg at han hadde hatt enda sterkere opplevelser enn jeg selv. Han ble fysisk vekket om nettene. Hver gang han holdt på å sovne, så ble videoen skrudd på. Musikken startet også av seg selv. Det blafret i papirer på pulten hans. Bordviften som sto der, skrudde seg stadig på. Broren min ble egentlig litt sliten av det, for han skulle jo på skolen og fikk ikke sove. Husker han fortalte en gang at han skrudde på lyset og sa høyt: - OK, her er jeg! Hva er det du vil? Det rare var at mamma hadde ikke hørt noen ting, men det skulle snart endre seg, sier den sympatiske, unge damen, som ser langt yngre ut enn sine 35 år.

Mammas opplevelser

- Da mellomste broren min og jeg flyttet ut, så fant mamma ut at i stedet for å ha tre barnerom, ville hun ha et stort bad, ”walk-in-closet” og gjesterom. Tidligere hadde dette vært loft, men pappa hadde laget rom til oss. Da ombygningsarbeidet startet, begynte det å skje ting, først nede:

Hver gang mamma kom hjem fra jobb, så sto TV på, selv om hun alltid trakk ut kontakten før hun dro av gårde. Da mamma og samboeren Freddy så på TV, kunne kanalene plutselig skifte frem og tilbake, eller lyden kunne skru seg opp og ned. Husker de passet Theodor en gang, og da skiftet kanalen over på barne-TV. Så begynte det å skje ting oppe. Alt de prøvde å få til, fungerte ikke.

Mamma hadde lyst på en stor steamdusj, men under monteringen, skjedde det masse ting. Denne dusjen skulle ikke i bruk! Omsider ble den fjernet, og da ble det oppdaget ledningsfeil bak dusjen. Hadde den blitt brukt, kunne det ha begynt å brenne der. Dette skjedde sju år etter at pappa døde, forteller Line Jeanette og legger til at i barndomshjemmet skjer det fortsatt masse rart:

- Sitter vi nede, kan den elektriske tannbørsten begynne å gå oppe på badet. Mamma har TV på soverommet, og det har vært et mareritt. Det slår seg av og på hele tiden. For ca. et halvt år siden ble Bibelen med alle dåpsattestene våre borte. Den har alltid stått oppe på pianoet. Men det dukker sikkert opp, for det er mye her i huset som blir borte og kommer til rette senere. Rett før jeg var med i TV-programmet, var mamma alene hjemme. Hun snakket med Freddy i telefonen. Plutselig fikk hun noen merkelige fornemmelser, og så til sin forferdelse at speilet fysisk gikk langt ut fra veggen ut, og falt ned i tusen knas!

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

Ville si unnskyld

- Fortell litt om da du var med i Fra sjel til sjel?

- Ved en tilfeldighet leste jeg at TVNORGE søkte etter folk som kunne delta i "Fra sjel til sjel". Jeg tenkte at dette var min sjanse til å komme i kontakt med faren min og få bekreftet at det virkelig var han som var rundt oss. Jeg ville også gjerne si unnskyld til pappaen min for måten jeg hadde oppført meg på da han var alvorlig syk.

Gro-Helen_Line_Jeanette[1] 
 - Jeg vil så gjerne si unnskyld for oppførselen min til pappa, som døde i 1991, bare 37 år gammel.

Jeg visste et helt år at faren min skulle dø, men vi måtte respektere hans ønske om ikke å ville vite. Familien måtte være veldig sterke og late ovenfor pappa som han ikke skulle dø. Vi planla fremtiden, bestilte ferier og lot ham forstå at alt var i skjønneste orden. Men innerst inne tror jeg nok pappa skjønte at han skulle dø! Dette ”skuespillet” ble etter hvert veldig vanskelig for Line Jeanette:

- Jeg husker jeg tenkte at jeg kunne ikke gå bort til pappa og si at jeg var glad i ham, for da ville han skjønne at jeg sa det for at han skulle dø. Pappa var inn og ut av sykehus og gjennomgikk mange operasjoner. Jeg orket ikke å være der. Syntes alt bare var død og fordervelse. Mamma insisterte på at jeg måtte besøke ham på sykehuset. Hun sa at pappa stadig spurte etter meg, men jeg synes det var så fælt. Sa til meg selv at han sikkert kom til å leve, for legene fant jo stadig nye medisiner.

Det verste var at jeg oppførte meg så slemt mot ham, provoserte ham på forskjellige måter for å irritere ham. Dette har vært veldig vanskelig å leve med etter at han døde. Da jeg fortalte dette til den synske programlederen Gro-Helen Tørum, så jeg faktene til pappa gjennom henne. Hun humret og sa: - Det var da ingenting!  Veldig typisk pappa! Gro-Helen videreformidlet også at pappa syntes det var godt at jeg gjorde opprør, for han hadde også hatt lyst til det, men han klarte ikke, for han var så svak.

Overbevist av Gro-Helen

- Da Gro-Helen var på vei hit, hadde hun kjent på pappas redsel. Hun måtte stoppe bilen, for hun hadde en kjemperedsel inne i seg.  Hun holdt på pappas giftering, som hun hadde fått låne på forhånd, og da kom det opp mye informasjon om pappa. Hun så ham fysisk, hvordan han så ut, at han døde ung, og hun fikk opp at han hadde giftet seg med ungdomskjæresten. Alt stemte, forteller Line Jeanette.

DSC_0012 
Gifteringen til Line Jeanettes avdøde far. Da synske Gro-Helen Tørum holdt på den, fikk hun opp mye informasjon. 

Fra faren ble syk til han døde, gikk det akkurat ett år, men han hadde nok vært syk lenge før det, tror Line Jeanette, som fikk et veldig godt inntrykk av den synske TV kjendisen. Kjemien var der med en gang. På forhånd hadde Line Jeanette sagt til seg selv at hun skulle være åpen, men likevel litt skeptisk. Da Gro-Helen kom med tall og detaljer, som hun ikke hadde forutsetning til å vite på forhånd, ble Line Jeanette overbevist om at det var faren hun hadde kontakt med, noe den synske også kunne bekrefte:

- Det stemte jo bra da Gro-Helen fortalte om ritualet pappa hadde med å gå opp trappen, stå i gangen og titte inn der vi lå og sov. Gro-Helen sa også at pappa viste henne en seng, en hylle og et bilde av meg og pappa, som han ville jeg skulle ta frem igjen. Dette bildet hadde jeg på rommet mitt. Da pappa døde, pakket jeg ned alle bilder av ham, for jeg syntes det var så vondt å ha de fremme. Nå har jeg lovet pappa å ta de frem igjen!

Mormor

Line Jeanette forteller at det var mye som ikke kom frem på TV. Da Gro-Helen var på vei hjem til henne, fikk hun først inn en dame, en mormorskikkelse, men hun trodde allikevel at det var faren Line Jeanette ville ha kontakt med. Mormorskikkelsen var sterk og dominerende og hadde utrolig mye på hjertet. Line Jeanette forsto straks at det var hennes mormor som hadde kommet gjennom fra den andre siden:

- Da Gro-Helen omsider fikk kontakt med pappa, tok mormor straks over igjen. Gro-Helen spurte om jeg hadde undertøyet mitt i skuffer, og om det var veldig rotete der, noe jeg kunne bekrefte. Mormor hadde altså dratt ut skuffene og vist undertøyet til Gro-Helen. Ganske utrolig!

Da mormoren døde, fikk Line Jeanette et ungdomsbilde av henne, som hun satte på en hylle. Hver gang hun gikk forbi bildet, fikk hun en reaksjon og følte at det var ingen energi der. Bildet ble tatt vekk.

- Gro-Helen ga meg en forklaring på dette. Hun sa at mormor er her, prøver å styre livet mitt og bestemme hvordan jeg skal gjøre ting. Likevel vet jeg at mormor var veldig glad i meg. Mormor ga meg også beskjed at jeg måtte ta vare på moren min, for hun er så sart.

Line Jeanette har bodd åtte år i det store, hvitmalte huset på Frogner. Hun føler stadig at det er noen rundt henne:

- Jeg må alltid ha igjen døren til soverommet. Hvis jeg har den oppe, er det som om noen står og titter inn. Jeg har hele tiden trodd at det er pappa, men nå tror jeg at det kan være både mormor og pappa, for jeg føler det er forskjellige energier. Mormor er med meg når jeg lager mat. Lager jeg mat som ikke er kjempesunn, så er hun liksom over meg. Slik var hun også da hun levde. Helt fra jeg var liten har hun innprentet at det er veldig viktig å spise sunt, forteller Line Jeanette, som føler at hun må sette grenser for mormor, for hun er veldig styrt av henne; akkurat som Gro-Helen sa!

Sykdomsredsel

– Du var ung da faren din døde. Hvordan har det påvirket deg?

- Jeg er for det første hysterisk livredd for kreft. Har også hatt vaskemani. I begynnelsen fortalte jeg ingen at jeg hadde epilepsi, som jeg merket først i 18-årsalderen. Det ble verre for hvert barn som ble født. Hadde mange krampeanfall og var helt avhengig av medisiner. At jeg er så veldig opptatt av helse, tror jeg er for at pappa døde av tykktarmskreft, en krefttype som er en livsstilsykdom. Vi vet jo ikke om det var genetisk i hans tilfelle.

Da Theodor ble født, tenkte jeg at jeg bare må ta vare på meg selv og leve sunt. Jeg kan ikke dø fra barnet mitt, forteller Line Jeanette, som gikk opp over 30 kg da hun gikk gravid med eldste sønnen.

- Jeg har alltid hatt et vanskelig forhold til mat. Jeg visste ikke hvordan man skulle slanke seg, jeg visste bare hvordan man ikke skulle spise, være sulten og tynn. Jeg begynte på kurs for å lære hvor mye og hvor lite jeg kunne spise.

I dag holder Line Jeanette selv livsendringskurs (Grete Roede), samtidig som hun jobber som faglærer i helse og ernæring og som personlig trener. Trening har blitt en livsstil. Den sporty røper at hun rakk en liten treningsøkt før hun fikk besøk i dag.

Inngikk en avtale

- Jeg har dager da alt bare er kjempetrist. Jeg skulle så gjerne hatt pappa her den dagen jeg kjøpte leilighet, den dagen barna mine ble født, og da jeg giftet meg, innrømmer Line Jeanette, som liker best å gå på gravlunden alene.

DSC_0008 
Line Jeanette viser hvordan Gro-Helen strøk seg over hakern. Faren ville vise henne at han hadde skjegg. 

Hun minnes en drøm hun hadde før hun giftet seg:

- Jeg hadde bestemt meg for å gå alene opp kirkegulvet, for pappa hadde jeg jo uansett. Men så drømte jeg at jeg gikk oppover kirkegulvet sammen med pappa, så snudde jeg meg, og der sto onkelen min. Så pappa viste meg at onkelen min skulle føre meg opp kirkegulvet. Onkel ble kjempeglad og rørt da jeg spurte ham.

- Hvordan taklet du sorgen da du mistet faren din? Pratet du mye med venner?

- De første årene var jeg veldig lukket og stengte sorgen inne. Jeg har jeg hatt en del blokkeringer i forhold til dette med pappa og tenkte at jeg måtte få løst opp noen av disse. Etter at jeg var med i programmet "Fra sjel til sjel", gikk jeg derfor til healer.

Jeg hadde lovet pappa at jeg aldri skulle være lei meg. Hver gang jeg kjente på sorgen, tenkte jeg på hva pappa sa, og jeg lovet meg selv at jeg skulle holde ord; være glad og blid. Etter å ha løst opp blokkeringer, mente healeren at jeg ikke behøvde medisiner mer. Jeg hadde veldig tiltro til ham og tenkte at jeg skulle prøve. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ble veldig syk, kunne jeg jo bare begynne med medisiner igjen, det var ikke verre enn det. Tiden gikk, uten at jeg fikk krampeanfall. Jeg ble heller ikke syk av nedtrappingen, og det var jo merkelig, forteller Line Jeanette, som siden 13. februar 2010 har vært uten medisiner for epilepsi.

Hadde valget

Line Jeanette går regelmessig til healeren. Når hun har vært der, føler hun at hun har dratt med seg energiene, for hun har healet barna sine rett etterpå. Hun har også brukt healing på seg selv.

- Første gang jeg var hos min healer, så han at jeg hadde med meg noen. Han sa at han hadde en følelse at det var faren min, men han viste seg som ung. Jeg bekreftet at han bare var 37 år da han døde. Da spurte healeren om han skulle prøve å føre faren min over i lyset. Jeg tok en rask avgjørelse og svarte ja. Healeren kom nesten ikke i gang før han sa: - Vet du hva han sier? Han kan ikke, for han skal vaske opp først! Det er så typisk pappa. Han hadde støv på hjernen, gikk med klut og feiebrett samtidig. Healeren prøvde flere ganger, men pappa drøyde tiden og ville tydeligvis ikke over i lyset. Han hadde fått valget, men han var ikke klar for det.

- Synes du det er greit at han er rundt deg hele tiden?

- Ja, men jeg tenker jo på pappa, at han aldri skal få fred! Jeg tolker det jo slik at han må ordne opp først, at alt må være i orden her, før han kan forsvinne! Inntil da er det helt i orden at han er til stede i livet mitt!

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.