Tekst og foto: Signe Steffensen Tips en venn på e-post
- Jeg var en flink jente og skulle mestre alt selv. Huset, barna og jobben. Alt skulle være perfekt. Jeg vokste opp i Tvedestrand, og der spilte fasaden en stor rolle. Jeg hadde ikke noe godt liv bak fasaden, men jeg kjente ikke til noe annet, forteller Linn åpenhjertig. For å roe seg ned om kvelden etter en slitsom dag drakk hun et glass vin. Hver kveld.
Vin roet ned nervene
- Vin hjalp. Jeg følte meg mindre sliten og stresset. Det ble til at jeg så frem til kveldene når barna hadde lagt seg, slik at jeg kunne drikke vin. Men et glass holdt ikke. Jeg måtte ha mer. Et glass ble fort til flere. Jeg undrer meg på om jeg noen gang gikk edru til sengs i disse årene, sier Linn. Et opphold på Finnskogtoppen helsesenter gjorde henne godt.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
- Jeg var der i fire uker umiddelbart etter kollapsen og nøt godt av vakre omgivelser. Jeg gikk lange turer i skogen og badet naken i vannene. Alkoholmisbruket kom under kontroll. Det samme gjorde bulimien. Inntil videre. Jeg trodde virkelig at jeg skulle bli frisk i løpet av disse ukene. Men da ukene var over, følte jeg meg fremdeles like sliten og uten energi. Oppholdet ble likevel et vendepunkt idet jeg der ble introdusert for yoga, healing, tai-chi. Og stillhet. Pusteteknikker. Det var en smak av et annet liv, forklarer Linn, som aldri før hadde fått healing.
Healing – et vendepunkt
- Jeg visste knapt hva healing var. Jeg visste i det hele tatt ingenting om alternative behandlingsformer og trodde heller ikke noe på det. Healeren jeg traff førte meg tilbake gjennom mitt eget liv. År for år. Plutselig husket jeg ting jeg hadde glemt: Jeg ser meg selv som en liten jente som står og ser mamma ligge på sofaen. Mamma holder hånden over ansiktet, og det er ikke mulig å se om hun gråter eller har det vondt. Hva kan den lille jenta gjøre for at mamma ikke skal være så mye syk? Jeg gråter og minnes den lille jenta som var meg. Jeg var et trist og ensomt barn, sier Linn stille.
 |
| Linn marie får healing hos Vera Klaveness. Foto: Wenche Engebretsen |
Da hun kom hjem igjen, oppsøkte Linn en annen healer ved navn Vesna Klaveness, i sin hjemby Drøbak.
- Oppholdet på Finnskogtoppen hadde åpnet meg for det alternative. Jeg var desperat og ville prøve alt for å bli frisk. Vesna ble min guide inn i en ny verden. Jeg ble mer åpen og begynte etter hvert å se ting. Jeg kan ikke akkurat betegne meg som en naturens datter, men nå begynte jeg å oppsøke skogen daglig. Uansett vær, regn eller snø. Der ute fikk jeg min første sterke opplevelse. Jeg sto på en trestubbe og så flere sjeler. Som en film som ble vist, så jeg livene deres. Hadde disse livene en sammenheng med mitt liv? Er det mine egne tidligere liv jeg ser? Noen av skikkelsene viste seg flere ganger for meg, forteller Linn, som begynte å tenke over hva synene betydde.
Andre dimensjoner og virkeligheter
- At det fantes andre dimensjoner eller parallelle virkeligheter, begynte å gå opp for meg, men jeg var ennå ikke i stand til å ane omfanget av dem.
Fra boken:
”Det å kunne ”se” bilder for sitt indre øye er en underlig og fantastisk opplevelse. Jeg trengte mange dytt og god hjelp før jeg klarte visualisering. Men egentlig er det ikke vanskeligere enn å lukke øynene og bestemme seg for å tenke på ingenting. La ditt indre bli som et blankt ark. Av ingenting gror alt: Se hva som kommer til deg når det ikke er tankene dine som bestemme”.
Alle disse spesielle opplevelsene gjorde Linn nysgjerrig på den alternative verdenen. Hun begynte å lese bøker om alternative emner. Begynte på workshops, deltok på weekend kurs, jobbet med englekort.
Ble interessert i det ukjente
- Jeg undret meg på hva som skjedde med meg og hvorfor. Jeg måtte ut til stubben min i skogen for å få svar. Et par dager før juleaften i 2008 opplevd jeg mitt eget tidligere liv som Nanna, en nonne som bodde i Mellom-Europa. Hun hatet kulden og elsket varmen. Og hun hadde en fantastisk urtehage. Jeg gjenkjenner den dype motviljen i meg mot alt som er kaldt, og den fantastiske gleden over sommeren og alt som er varmt. Nanna er meg. Og jeg er Nanna. Nanna er begynnelsen på alt. På å huske hvem jeg er, og at det finnes noe mer, forteller Linn om sitt første sterke møte med sitt tidligere liv. Det ble flere møter med tidligere liv, og Linn begynte på nytt å føle seg sliten og tung i kroppen.
 |
| Linn Marie er glad for nærheten til skogen som hun bruker mye. |
- Jeg oppsøkte Vesna for å be om råd for hvordan jeg kunne unngå denne tungheten etter at jeg hadde hatt kontakt inn i fremmende verdener. Hun fortalte meg at kanalen min var full, at jeg måtte lære meg å ”lukke igjen”. All kontakt med den andre siden må skje med kjærlighet. Via hjertet. Ville dette gjøre meg frisk? Kunne det være slik at det var livet uten denne andre verdenen som hadde gjort meg syk? Kunne sykdommen være den andre sidens eneste måte å nå gjennom til meg på? Vekke meg?
Fra boken:
”Jeg kjente at troen vokste i meg i denne perioden til tross for mørket. Troen på at vi har en sjel som lever uendelig, i et evig kretsløp. Troen på en felles sannhet. Troen på at jeg, som alle andre, i mitt innerste vesen, har tilgang på all kunnskap, all viten. Troen på at vi alle kun er på jorden et kort øyeblikk for å erfare oss selv og for å løse en oppave. Og alt dette på den mest kjærlighetsfulle måten som er mulig her på jorden.
Øynene og sinnet skal trenes opp til å se og føle og forstå så mye mer enn tankene klarer å fatte – alt det sjelen din allerede vet”.
Veien tilbake til lyset
- Alle opplevelsene mine inspirerte meg til å se livet mitt i et større perspektiv. Jeg bestemte meg for å leve livet mitt i kjærlighet. Sakte har jeg funnet veien tilbake til lyset. Jeg har en oppgave. Det er å hjelpe andre til å huske hvem de er. Jeg ønsker å hjelpe mine medmennesker til å forstå at vi er kjærlighetsfulle sjeler, ikke mennesker uten mål og dypere mening. Alle mennesker har en oppgave her på jorden. Min er å være en lysarbeider, en som hjelper andre til å se og forstå, sier Linn.
Etter at hun begynte å få kontakt med den andre siden, oppsøkte venner og kjente henne for å få hjelp.
- Jeg oppdaget at jeg har varme hender, at jeg er i stand til å hjelpe. Lidelsene folk ber om hjelp for, har en årsak i det jeg ser. Jeg får også bekreftet at jeg treffer når jeg healer og leser den jeg skal hjelpe, fortsetter Linn, som mener at vi alle har disse evnene, både til å se og heale.
Små tegn
- Små tegn rundt meg forteller meg noe. Men mange mennesker er så travle og stressede at de ikke merker tegnene. Som jeg selv alltid var tidligere. Vi har alle åndelige hjelpere som gir oss tegn og hjelper oss på veien. Vi har guider og engler som er der for oss. Selv snakker jeg hver dag med guidene mine. Å skrive en bok om dette var nødvendig for meg. Jeg måtte være helt ærlig for å få frem budskapet. En dag jeg som vanlig vandret rundt i skogen, ba jeg om svar på hvem jeg skulle være i boken. ”Marie er fugl Føniks. Marie er fugl Føniks”. Svaret kom igjen og igjen i mange minutter.
 |
|
I fjor høst kom boken "Jeg er Marie - fugl Føniks" ut. Linn skriver nå på en ny bok om veien videre. |
Fra boken:
”Marie er mellomnavnet mitt, men er aldri i bruk. Hva har skjedd med Linn? Jeg kjente selvsagt historien om fugl Føniks som reiste seg fra asken og så parallellen. Nå hadde jeg reist meg fra asken av det gamle livet mitt, og den nye meg var Marie. Linn representerte det gamle. Marie det nye".
Opp fra asken trådte Marie. Med håp og tro på fremtiden. Med kjærlighet å gi til alle mennesker. Med ønske om å hjelpe. Marie er fugl Føniks.
Det undret meg at jeg i 40 år hadde vært en annen enn den jeg var nå. Endelig forstod jeg at uroen som i alle år hadde brent i meg som en uslokkelig brann, kom fra opprøret mot alt som var falskt. Med ektheten døde brannen ut av seg selv og tilbake lå kald aske som ga fruktbar grobunn for en ny begynnelse. Og opp fra asken steg jeg, Marie. Som en fullbyrdet fugl Føniks”.
Tegnene
- I enkelte perioder kom tegnene strømmende på som en foss. Ofte gjennom naturen, andre ganger som et dikt på trikken, eller en vakker gravskrift i en dødsannonse. Vi må være oppmerksomme på tegnene. Klare å roe ned fra hverdagens stress. Enkelte blir redde for å gå inn i en prosess. For å møte seg selv. Bli kjent med den vi egentlig er. Selv hadde jeg ikke noe valg. Livet mitt var blitt så vanskelig at jeg knapt orket å leve. Det er en bok som heter noe slikt som ”det er ikke det at jeg vil dø, jeg orker bare ikke å leve”. Slik kjentes det. Men jeg var heldig og fikk hjelp, både fra min terapeut Johannes og min kjære healer Vesna. Og for ikke å glemme min tålmodige og støttende ektemann Peter. Uten dem vet jeg ikke om jeg hadde våget å legge ut på denne lange reisen, forteller Linn, som i dag løser sin lysarbeideroppgave gjennom bøkene sine.
Hjalp stefaren over på den andre siden
Hun var til stede da Henrik, stefaren hennes, krysset over til den andre siden.
Fra boken:
”Tusen takk for at Henrik får en ukomplisert og kjærlighetsfull overgang til den andre siden. Jeg visste ikke lenger hva jeg sa, og ordene var definitivt ikke mine, men de fortsatte å fosse ut av meg fra min dypt meditative, men like fullt bevisste tilstand”.
- Henrik var dødende, men han holdt igjen. Han ville ikke gi slipp. Jeg stilte meg opp ved fotenden av sengen og åpnet opp for kjærlighetskraften som er grobunn for alt. Vi kommuniserte lenge om livet hans og alt som hadde vært. Det som ikke hadde vært så bra og som gjorde det vanskelig å gi slipp. Gjennom healingen forsto han etter hvert at han var tilgitt for lenge, lenge siden. Og idet jeg avsluttet healingen, så jeg henne. En engel. Hun sto ved hodegjerdet til Henriks seng. Hun så kjærlighetsfullt på ham og ventet på at han skulle bli klar til å bli med henne. Og Henrik tok engelens hånd, og sammen dro de mot lyset. Det var fredfullt og vakkert, sier Linn.
En dramatisk oppvåkning
Fire år er gått siden Linn var i helvete. Hun har gjennomlevd en dramatisk oppvåkning.
- Jeg har vært gjennom en stor prosess, både åndelig og som menneske har veksten hatt en brå kurve. Jeg skal gjøre det beste ut av livet mitt den stunden jeg er her på jorden. Jeg har valgt å være helt ærlig med alt som har hendt meg. I boken forteller jeg om alt det utrolige som har skjedd meg på min vei tilbake til livet. Den er mitt vitnesbyrd om en oppvåkning til et nytt liv og en ny begynnelse. En indre reise. Jeg er veldig overrasket over at reisen tilbake til livet skulle vise seg å være full av overnaturlige fenomener, sier Linn og understreker at det skulle vise seg at hun er en lysarbeider.
- Min oppgave er å vekke de sjelene som fortsatt er i dvale. Lysarbeidere er personer som før de ble født sa seg villige til å hjelpe verden og dens befolkning i å heales fra fryktens konsekvenser. Hver eneste lysarbeider er kommet til jorden med en hellig livsoppgave. Over hele verden er nå lysarbeidere i ferd med å våkne til minner om hvorfor de kom til jorden, sier Linn og forteller om en nær venninne som sa følgende:
"Jeg er så glad for at du forteller meg om din reise. Det gir meg mot til å være med på min”.
Et sted på veien mellom min reises begynnelse og nå, ble jeg fugl Føniks. Født på ny, sier en uredd Linn Marie Thomas som er klar til å ta fatt på sin oppgave som lysarbeider.