7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Har du en falsk venn???

Har du en falsk venn???

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Hvilken måned er du født i?

Hvilken måned er du født i?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

På spøkelsesjakt i Nes kirkeruiner

Nes kirkeruiner, Nes i Akershus, ligger på Disen ved det neset der elvene Glomma og Vorma møtes. Kirkeruinene er et populært samlingspunkt i forbindelse med bryllup, gudstjenester, konserter og andre kulturaktiviteter. Men det foregår også andre former for aktiviteter, som ikke alle er klar over. Hit reiser mange for å oppleve spennende energier fra åndeverdenen.

Michael og sønnen Gabriel ved kirkeruinene. Foto: Privat
Michael og sønnen Gabriel ved kirkeruinene. Foto: Privat

Tekst og foto: Michael Winger, vinner av ”Jakten på den 6. sans 2011”  

Jeg fikk høre om dette stedet for flere år siden av lillesøsteren til en god venn av meg. Hun hadde vært på kirkeruinene flere ganger sammen med forskjellige mennesker for å oppleve spennende og mystiske ting.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Jeg satt egentlig bare og lyttet på samtalen hun hadde med noen andre den kvelden. Det hun fortalte hørtes nesten ut som en skrekkfilm, og det vekket min interesse. Hun fortalte at de hadde sett svevende lys og hørt mange lyder der på natten, og de hadde blitt veldig skremte av disse opplevelsene.

Jeg ble så nysgjerrig at det endte med at jeg om min samboer Siv kjørte dit en kveld. Vi tok av fra hovedveien og fortsatte innover på en smal grusvei. Da vi kom frem til enden av veien, ble vi møtt av et skilt som var satt opp av kommunen. Her sto det: ”Ferdsel ved kirkeruinene etter midnatt er på eget ansvar”.

Vi ble begge mer nysgjerrige da vi så dette skiltet, og det hindret ikke oss i å ta en spasertur på området. Mørket begynte å falle på mens myggen svermet rundt oss. Jeg så ved første øyekast at dette var et vakkert sted. En gammel bygning, delvis rast sammen, i stein lå på en topp med vakker utsikt. Vi kunne se ned til Glomma og Vorma hvor de rant inn i hverandre. Jeg kunne godt forstå at noen vil benytte denne plassen til å ha selskap eller bryllup. Rundt ruinene lå det gravsteiner som var flere hundre år gamle. Noen var så gamle og slitte at det var nesten umulig å tyde hva som sto på dem.

Les også:
Englene er alltid med oss 
Vi har alle hjelpere

Det tok ikke mange minuttene før jeg oppdaget en skygge som beveget seg på gravplassen. Jeg fikk fort følelse av at det var en mann med mørke klær. Det kunne se ut som et kjolelignende plagg med en hvit krage øverst. Følelsen jeg fikk av denne mannen var at han ikke likte at vi oppholdt oss her så sent på kvelden. Han virket litt travel og fartet rundt på området. Mens jeg gikk videre rundt på området og følte meg frem, dukket det opp ei jente. Jeg tippet at hun var rundt tolv år. Jeg kunne tydelig se at hun hadde mellomblondt, tykt, langt hår med små, lyseblå sløyfer i. Hun løp barbeint og var kledd i en lys sommerkjole. Det virket som om hun prøvde å komme seg vekk fra noe; at noe grusomt skulle skje.

Den mørkkledde mannen kom igjen frem, og jeg skjønte at han var prest her i kirken. Det virket som om han fulgte etter denne jenta, og at hun var veldig redd, men jeg kan ikke se om hun var redd ham eller noe annet.

Mens jeg sto der, var det noen som prøvde å fortelle meg at det engang var et rom under kirken. En form for kjeller. Men jeg fikk ikke dette til å stemme, for jeg fant ingen inngang som viste at det hadde vært en kjeller her. Men jeg fikk følelsen av å bli sperret inne og at noe forferdelig skjer. Det kom også en sterk lukt av røyk. Ikke som fra tobakk, men fra en brann. Ordene død og drap kom også opp. Det kjentes som om det var flere lag med historier her, og jeg syntes det var vanskelig å få fatt i en spesiell hendelse. Det ene øyeblikket ble jeg veldig trist, men samtidig fantes det så mye kjærlighet og glede her. Det begynte å bli veldig mørkt ute, og det ble kaldere i luften, samtidig som myggen ble mer intens. Vi bestemte oss for å reise hjem og la alle inntrykkene synke inn. I bilen ble jeg sittende med mange spørsmål og var ganske forvirret. Det føltes som det var så mye som hadde skjedd på dette stedet, og det var vanskelig å sette puslebitene sammen.

Da vi kom hjem søkte jeg straks opp Nes kirkeruiner på nettet. Jeg fant at mange har skrevet om sine opplevelser fra ruinene. Noen har reist dit for å trene opp sin 6. sans, mens andre tydeligvis reiser dit mest for spenningens skyld Jeg leste at folk har opplevd alt fra å høre skrik, se menneskelige skikkelser som ikke er der, lysende vesener osv. På nettet finner jeg også noen amatørbilder av orb og andre uforklarlige lys over gravene. Det sies også at gravide kvinner, eller kvinner som ønsker å bli gravide, ikke skal oppholde seg ved ruinene. Hvordan denne myten har oppstått, finner jeg ingenting om. Men jeg kjenner flere som har blitt gravide selv om de har besøkt dette stedet.

Det er ingen tvil om at det er mange energier her, og at det har skjedd mye her over flere århundre. Noen av de historiene jeg har lest om, forteller at folk har sett og hørt mye nede ved elven, der offerplassen engang var. Så vår nysgjerrighet brakte oss tilbake til kirkeruinene noen år etter, denne gangen på en familieutflukt en solfylt dag.

99812380_e29ef8a63b_z 
 

Vi tok med oss vår sønn på 11 måneder. Mange ville sikkert vurdert å ikke ta med sitt eget barn på en plass som denne etter å ha lest og hørt alle disse historiene. Men jeg mener at disse energiene ikke er farlige for barn. For ånder og energier finner vi overalt.

Da vi kom frem til kirkeruinene, var skiltet om ferdsel etter midnatt på eget ansvar forsvunnet. På en måte føltes stedet roligere. Kanskje har det vært andre klarsynte og renset siden sist vi var her? Eller så holder åndene seg litt på avstand på denne dagen! 

Mens vi tuslet nedover mot elven, begynte jeg plutselig å kjenne smerte nederst ved siden av magen. Uten å tenke noe særlig på smerten jeg kjente, snudde jeg meg for å se etter min samboer. Da la jeg merke til at hun gikk og holdt seg på det samme stedet som jeg hadde vondt. Først hadde trodde vi at det var vår egen smerte vi kjente, men nå forsto vi at det var en energi vi fanget opp. Den forlot oss like fort som den kom!

Jeg gikk med min sønn på armen mens vi fulgte en bratt sti ned til elven. Her så man tydelige spor etter flere ras. Jorden virket veldig løs og gjørmete. Veien ned mot vannet påvirket kroppen min. Et sterkt press på skuldre og bryst gjorde det vanskelig å puste. Kroppen ble tung og slapp. En sterk tristhet bygde seg opp i magen, og jeg fikk lyst til å sette meg ned. Vi fortsatte å gå nedover langs stien. Da vi kom helt ned til elven, begynte sønnen vår å bli veldig urolig. Han vred seg febrilsk frem og tilbake i armene mine. Noe eller noen gjorde ham veldig urolig, derfor snudde vi og beveget oss opp til kirkeruinene igjen. Så fort vi kommer oss vekk fra elvebredden, roet han seg.

Mens vi nærmet oss ruinene, kjente jeg en trist mannlig energi som fulgte etter oss. Jeg kjente at han bar på en dyp sorg. Mannen jeg plukket opp virket å være dekket av jord og gjørme. Jeg fikk opp at han hadde blitt tatt av et ras og overlevde, men mistet familien sin, og det er denne sorgen jeg følte på. Da han selv døde, så var savnet så stort etter sine kjære, at han ikke ville forlate stedet uten å finne de han var så glad i. Derfor følte jeg at han fortsatt hang igjen. Jeg sendte denne mannen inn i lyset, så han endelig fikk fred og ble gjenforent med sine kjære på den andre siden. Han ville ikke inn i lyset med en gang; ikke før han så sin familie som ventet på ham. Da gikk han inn i lyset med et smil om munnen og med en fredelig indre ro i kroppen. Energien rundt meg ble plutselig forandret, fra å være anspent og sørgelig til en total stillhet fylt med glede. Det er alltid noe spesielt å hjelpe de forvirrede energiene over til lyset. Det å kunne kjenne forandringene i min egen kropp er nesten ubeskrivelig. Jeg er utrolig takknemlig for å ha denne evnen til å kunne hjelpe.

HPIM0044-1 
 

Da jeg sendte denne mannen inn i lyset, åpnet jeg opp en slags dør. Jeg viste vei, slik at den forvirrede energien kom til himmelen. Mange jeg hjelper over til den andre siden vil ikke gå inn i lyset. Dette kommer oftest av at de er forvirret og ikke forstår helt hva som har hendt dem. Da gjelder det å kunne kommunisere med dem og forstå hva som må gjøres for at de kan slippe taket og gå inn i lyset. Når en energi henger igjen, blir den oftest oppfattet som en negativ energi. Det kan være din snille bestemor som er død, men om hun henger igjen, oppfattes det likevel som en tung og negativ energi.

Energier som henger igjen er mer vanlig enn man tror, og mange blir påvirket både fysisk og psykisk. Om du har en ånd som går igjen i ditt hus, føles det ofte som om det er flere i huset, og at det er en tung energi. Ofte blir luften dårligere, og fysiske ting skjer som ikke kan forklares. Man kan også bli tappet for energi. Noen opplever å se skygger som beveger seg. Dette er bare noen få ting som kan merkes ved at det henger igjen en energi.

På Nes merket jeg stor forskjell fra første til andre besøk. Det har blitt mye roligere her. Vi satte oss ned og slappet av mens vi så på en gjeng mennesker som øvet på et teaterstykke i kirkeruinene. Vi merket ikke mer til energiene på dette stedet, og resten av denne solfylte dagen var avslappende og fin. Men igjen var det myggen som ble for slitsom, og vi bestemte oss etter hvert for å reise hjem. Jeg skal garantert tilbake til denne plassen igjen, for jeg er sikker på at jeg vil oppleve mange spennende energier her. Selv om det har skjedd mange tragedier på dette stedet, så innehar det også mange gode minner, mye kjærlighet, omsorg, tro og håp!

Energiene som man fanger opp kan både være ånder og avtrykk fra forskjellige hendelser. Om det er noen ånder som henger igjen, så ønsker jeg å hjelpe dem over på den andre siden. Og selv om det har vært flere klarsynte her og renset opp i energiene, så kan det fortsatt være noen igjen som trenger å bli ført inn i lyset. Selv om stedet blir renset, vil man allikevel kunne lese energiene på et sted, men inntrykkene vil bli mildere og ikke virke så skremmende. I kirkeruinene på Nes er det meste renset, og det er en ganske mye ”mildere” plass nå enn tidligere.

Jeg anbefaler andre å besøke Nes kirkeruiner enten man vil kjenne på energier, eller bare oppleve en utrolig vakker plass hvor man kan sitte og nyte medbrakt mat og drikke. Og hvem vet, kanskje opplever du noe utenom det vanlige!

Fakta om Nes kirkeruiner:

Mest sannsynlig har det vært bosatt mennesker på denne plassen i over 3000 år.

Det opprinnelige kirkebygget var fra 1100-tallet og ble senere påbygd flere ganger. Kirken ble bygget på en offerplass fra før kristen tid og var opprinnelig en langkirke. Denne kirken lå på prestegården Disens grunn.

Kirken ble satt i brann under Sjuårskrigen mot Sverige i 1567, men ble gjenreist senere. I 1697 ble den utvidet til en korskirke. I 1728 var det et stort ras hvor deler av kirkegården forsvant ut i elven. Flere av gravene skal ha forsvunnet her. Kun to likkister ble funnet igjen og gravlagt på nytt over 30 km unna. Også flere ras rammet det samme området. Etter leirrasulykken, som kostet flere menneskeliv, ble det gamle prestesetet flyttet til nabogården Disen.

Disen ligger nå omtrent en kilometer fra den gamle ruinen, men nærmere Nes nye kirke. Kirken brant ned i 1854 etter et lynnedslag og ble på grunn av rasfare ikke gjenoppbygd Arbeidet med restaurering og bevaring av kirkeruinene ble påbegynt i 1924 og er senere gjentatt flere ganger. Nes kirkeruiner inngår i Nes samlinger.

KILDE: Wikipedia

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.