7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mitt møte med Spinalonga

Tidlig i vår leste jeg den populære boka ”Øya” av Victoria Hislop. Boka er en blanding av fiction og fakta, og den omhandler de spedalske som ble sendt til den greske øya Spinalonga fra tidlig 1900-tallet. Der ble de isolert fra omverdenen, og der skulle de bli værende resten av sine liv. Boka grep meg voldsomt, og jeg fikk en sterk trang til å reise dit.

Foto: Wikipedia
Foto: Wikipedia

Tips en venn på e-post

Tekst og foto: Liv Hege Refsdal

En slags ”deja vu” kom over meg da jeg leste boka. Det var som om jeg fikk et glimt av å være spedalsk. 

Kreta-12%20136[2] 
 Liv Hege Refsda

 

Et halvt år senere befant samboeren min og jeg oss på bussen som skulle føre oss til den romantiske byen Agios Nikolaos på Kreta. Derfra ble vi fraktet med båt over til Spinalonga.

 

Koloni for spedalske

Historien forteller at piratene inntok øya på 900-tallet. Siden var det venetianerne som fant veien dit i 1204. I 1715 ankom tyrkerne, og det ble kamper mellom Tyrkia og Hellas. Det endte med at araberne inntok Spinalonga. Tyrkerne var der til 1903, da kreterne klarte å kjempe seg tilbake.  Rester av begge byggestilene; tyrkerne som bygde med stein, sand og tre, og den buede stilen til venetianerne, kan skimtes den dag i dag på øya.

Men så bestemte den greske regjering at øya skulle bli en koloni for alle greske spedalske (de med lepra). Tidligere hadde familiene gjemt familiemedlemmer med spedalskhet, for de var ”urene” som det stod i Bibelen, og de var redde for selv å bli smittet.

Kreta-12%20053[2] 
De sorte flaggene vaiet på toppen av Spinalonga. Dette for å symbolisere sorgen som hadde vært der. Mens de spedalske bodde på øya, vaiet det gule flagg, som betydde smitte. Dette ble gjort for at ingen utenforstående skulle gå i land.

 

På den tiden var det ingen som visste hvorfor folk ble smittet. Folk trodde man fikk sykdommen bare ved å være i nærheten av en med lepra. At en norsk lege på slutten av 1800-tallet fant ut at smitten foregikk via dråpesmitte, hadde ikke kreterne fått informasjon om. Det eneste grekerne hadde å tilby de spedalske, var total isolasjon.

Ca. 730 mennesker med sykdommen ble ført i land på øya i løpet av de rundt 50 årene de spedalske var der. 36 barn ble født der. Hvis barnet ble født uten sykdommen, ble det tatt fra foreldrene og sendt til Kreta. Hadde barnet også lepra, fikk det bli boende hos foreldrene.

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

 

Sterke inntrykk

På båten over til Spinalonga kunne jeg se boka "Øya" til salgs på mange språk. Turistene kunne umulig rekke å lese mye før de nådde fram, men de var tydeligvis ivrige på å få med seg mest mulig ”informasjon” før de gikk i land.

Før forfatteren av boka skrev romanen, ble hun selv guidet rundt på Spinalonga, for å få mest mulig faktainformasjon fra tiden de spedalske var der.  

Da vi nærmet oss øya reiste de fleste seg for å knipse bilder på god avstand. Jeg ble nesten litt andektig. Endelig skulle jeg få gå i land på den øya som på et eller annet vis hadde dratt meg til seg.

Kreta-12%20058[1] 
Her nærmer vi oss øya, og jeg kjente at jeg ble andektig.

 

Da vi la til kai, ble jeg veldig tung i hele høyre siden av kroppen, akkurat som et mørke la seg over halve hodet og nedover. Det var en underlig følelse, og jeg skjønte at det ikke hadde noe med meg å gjøre.

Folk gikk i land, en etter en, og jeg kan ikke huske at noen snakket. Da det var min tur til å sette føttene på øya, slo en voldsom sorg og fortvilelse innover meg. Jeg hev etter pusten, det kjentes som hjertet mitt trakk seg sammen.

I neste øyeblikk begynte tårene å renne. Jeg klarte ikke å stoppe, og jeg fikk store problemer med å puste. Jeg følte rett og slett en intens sorg, og den kom ikke fra meg selv. Det var som jeg kjente på den bunnløse fortvilelsen til menneskene som en gang i tiden hadde blitt satt i land her. Det var her de skulle tilbringe resten av sitt liv, vekk fra sine kjære.

Jeg tittet meg forsiktig rundt, men ingen andre gråt eller så fortvilet ut. Samboeren min ba meg ta meg sammen, men jeg klarte ikke, for følelsene og tårene kom på en måte ikke fra meg selv.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

 

Kunstneren

 

Da vi gikk gjennom inngangen hvor de spedalske ble ført, kjente jeg sorgen på det sterkeste. Det var som et tungt mørke la seg inni meg, og jeg hadde mest lyst til å sette meg i en krok og hyle.

Kreta-12%20062[1] 
 Vi har akkurat kommet i land på øya, og jeg ble overveldet av fortvilelsen og sorgen jeg tok inn.

 

Jeg har aldri tatt innover meg så sterke energier før, og jeg tror det hadde med at det var så mange energier rundt meg på en gang. Det hadde vært så mange ulykkelige mennesker som hadde gått inn nettopp den inngangen.

Det som jeg syntes var ødeleggende for inntrykkene og energiene, var den greske kunstneren som hadde fått lov til å slå seg ned på øya i år. Speil var blitt satt opp en mengde steder, dette for å symbolisere at det ikke fantes et eneste speil på øya da de spedalske bodde der.

Store mørke flagg vaiet på toppen av øya, disse skulle symbolisere sorgen. Da de spedalske bodde der, vaiet det gule flagg i vinden. Dette betydde smitte.

Noe som lignet blod var blitt laget av kunstneren, og et digert speilkors kunne sees over hele den ene delen av øya.

For meg ble det feil at denne kunsten plutselig skulle blande seg inn i historiene som hadde utspilt seg tidligere.  Jeg unngikk mest mulig å se på disse symbolske utrykkene.

 

Rundtur på øya

Vi gikk etter hverandre på den ene gaten som fantes på øya. Restene av husene befant seg på begge sider av veien. Vi ble vist hvor bakeriet var, sykehuset og hvor ”guvernøren” bodde.

Et par ganger fikk jeg følelsen av at noen så på meg bak restene av vinduene i de gamle bygningene, men da jeg tittet opp, så jeg ingen, følte bare en sterk sorg. Det var tydelig at det lå og lurte energier overalt.

Kreta-12%20077[1] 
Handelsfolk som kom til øya, vasket pengene i denne trommelen, før de tok med seg pengene over til Kreta. De trodde de ble smittet om de tok i de spedalskes penger. ”Blodet” på bildet derimot, er laget av den greske kunstneren som oppholdt seg på øya.

 

Men etter hvert som jeg beveget meg gjennom gaten, forbi alle rester av hus, og tok runden rundt øya, så endret følelsene seg. Selv om det var stekende varmt, og vi gikk oppover, så ble det lettere å puste.

Jeg ble roligere inne i meg, og jeg følte ikke lenger trang til å gråte. Da jeg beveget meg rundt på øya, fikk jeg en sterkere følelse av at menneskene hadde det godt der. Livet ble rett og slett ikke så verst for dem, tross sykdom og savn av sine kjære.

Historien tilsier at de laget seg et godt samfunn. De fikk til og med en generator, noe som førte til at Spinalonga fikk elektrisitet før de andre kreterne.

Vi ble vist gravstedene, og vi var inni den lille kirken. På disse stedene følte jeg bare total fred.

Turen var en mektig sterk opplevelse. Hvorfor jeg fikk denne dragningen til Spinalonga, har jeg ikke klart for meg.  Jeg tror kanskje det var begynnelsen på en indre reise jeg skal ta.  

Spedalskhet eller lepra var en bakterie som angrep immunforsvaret. Hvorfor de stakkars menneskene fikk sykdommen, er jeg usikker på, men guiden nevnte at det kunne komme av feilernæring. På midten av 1950-tallet kom endelig en medisin som stoppet bakterien.

Kreta-12%20071[1] 
 Her sees rester av husene de spedalske bodde i. Jeg følte at noe/noen tittet på meg fra vinduene.

 I 1957 kunne de som fremdeles var i live forlate øya, for det var ikke lenger fare for smitte.

Siden har ingen bodd på øya. Ingen levende i hvert fall...

 

Mer om spedalskhet


Ørjan Olsvik, professor i klinisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, forsker på basiller og underviser nye leger blant annet om gamle infeksjonssykdommer.  Olsvik har engasjert seg i sykdommer vi trodde var utdødd. Han har reist rundt i mange land og truffet spedalske, ofte utstøtt fra samfunnet. Professoren mener det er all grunn til å være oppmerksom på spedalskhet, men også kolera, polio og syflis kommer tilbake. 

Leprabasillen er mer aktiv enn på lenge, og antall spedalske øker i utviklingsland. Bare i Etiopia er det ca. 5000 nye tilfeller av spedalskhet hvert år.

Men også i Norge er det registrert spedalske. 19 nye tilfeller er oppdaget de siste 20 årene.

Ifølge Verdens helseorganisasjon ble ca. 249.000 smittet av leprabasillen i fjor. Ca. 70 % av disse er i India.

Leprabasillen smittes via spytt, og inkubasjonstiden kan være inntil 30 år. Sykdommen rammer hud, nervesystem, kjøtt og knokler og det første signalet er følelsesløshet.

Spedalske mister følelsen i fingre og tær og kan få store skader uten selv å merke smerte. Når sykdommen ødelegger hud over store deler av kroppen, blir den syke ofte isolert og utstøtt.

Norge har en spesiell rolle i bekjempelsen av spedalskhet etter at den norske legen Gerhard Armauer Hansen i 1873 var den første til å beskrive leprabasillen.

På 1800-tallet var Bergen verdens sentrum for leprabekjempelse, og en statue av Armauer Hansen står i dag blant annet i Nairobi, der mange fikk nytte av den norskutviklede medisinen.

(Kilde: Intervju med Olsvik i Bergens Tidende juni 2012)

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.