Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Forleden kom jeg over en interessant bok på loppemarked som het ”Utrolige katter”. Boken kom ut på -80 tallet og er skrevet av David Green og Bjarne O. Braastad. Den er imidlertid like aktuell i dag.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
David Green har samlet en mengde historier fra hele verden om folk som har hatt oversanselige opplevelser med katter, og med tillatelse fra Braastad, gjengir vi noen av historiene.
Både antall historier, og særtrekkene ved de historier der katter spiller hovedrollen, tyder sterkt på at de, mer enn noe annet dyr, kan ha spesielle psykiske evner.
Spøkelseskatten på puta
Det er høyst sannsynlig at katter ikke bare kan se gjenferd av mennesker, men også åndene til døde dyr. De som har utforsket kattens psykiske evner, som forfatteren Bill Schul, har kommet over mange historier som bevitner dette. Vi gjengir den ene:
Cella Dale ble ofte forstyrret av en bløt bankelyd på de franske vinduene etter at den høyt elskede katten hennes Fingal døde. Det hendte alltid ca. kl. 21, den tiden da Fingal pleide å be om å bli sluppet inn etter sin kveldstur.
En ettermiddag tok en venn av Celia med seg siameseren sin på besøk. Dyret begynte å gå mot lenestolen der Fingal alltid pleide å sove på en spesiell gul pute. Plutselig stivnet katten, skjøt rygg og hveste i raseri. Atferden var akkurat som om hun hadde oppdaget en annen katt sovende i stolen.
Litt senere, omkring den tiden da Fingal alltid var blitt sluppet ut, åpnet Celia Dale de franske vinduene. Siameseren, som inntil nå hadde unngått lenestolen, reiste seg, gikk raskt gjennom rommet, og tilfreds la hun seg til rette oppå puten. Det var akkurat som om hun hadde sett den andre katten forsvinne og visste at det endelig var trygt å legge seg på puten.
Katten som sørget
I Bournemouth, en by på sørkysten av England, fantes det neppe bedre venner enn den pensjonerte politimannen Martin og katten hans Fido. Det hadde de vært siden Martin hadde gitt den hjemløse katten et hjem.
 |
En morgen dro Martin av sted for å spise lunsj med en venn i Southampton. Ettersom han bare regnet med å være borte noen få timer, ble Fido stengt inne i huset med nok mat og vann så han skulle greie seg resten av dagen. Men da Martin var på vei hjem, ble han påkjørt av en buss og alvorlig skadet.
Han ble kjørt i full fart til et sykehus, der han lå under spesiell overvåking i tre dager. Hans siste tanker gikk til Fido, og han fikk en vennlig nabo til å ta seg av katten. Til slutt falt Martin i koma og døde uten å komme til bevissthet. To dager senere ble han gravlagt på en stor og dyster kirkegård nær hjemmet sitt.
Da vennen til Martin kom for å overvære begravelsen, regnet han med å sørge alene. Men han tok feil, for Fido hadde allerede ankommet. Han kom like etter soloppgang, ifølge en av graverne, og ventet tålmodig ved siden av den åpne graven for å ta et siste farvel med eieren sin.
Katten satt der, ubevegelig som en statue, inntil kisten ble senket i jorda. Så snudde han seg og gikk nedslått bort.
Så utrolig det enn kan høres, så visste katten på et eller annet vis ikke bare at kameraten hans var død, men nøyaktig når og hvor på den store kirkegården han kom til å bli begravd.
Katter som forutser katastrofer
Om du besøker landsbyene som ligger i klynger i fjellsidene ved Vesuv, på østsiden av Napolibukta, vil du finne at svært mange av familiene har katter. Dette skyldes delvis deres hengivenhet overfor disse vennlige kjæledyrene, men det er også en annen grunn til at katter er så populære blant mennesker som har sitt hjem i fjellsidene til en aktiv vulkan.
Århundrer med fare for en glohet død hengende over dem har lært dem at når det gjelder å forutsi vulkanutbrudd, er det få metoder som er sikrere enn å stole på et kjæledyr.
Like før vulkaner våkner til liv, begynner katter og noen andre dyr å oppføre seg merkelig. De løper forskremt fram og tilbake, klager høylydt og tigger om å få slippe ut av huset. Straks de er ute, løper de av sted for å komme seg så langt som mulig bort fra områder som er truet av lavastrømmer. Hvis eierne har det minste snev av fornuft, er de vanligvis ikke langt etter kattene.
Det ser altså ut til at de som bor i en faresone en dag kan redde livet sitt om de holder et våkent øye med katten. Dette har skjedd i Haicheng, en by midt i Kina. I 1975 ga seismologer ordre til masseevakuering hele 24 timer før et stort jordskjelv førte til store ødeleggelser i området. Eksperter i USA fikk senere vite at kineserne kunne forutsi dette jordskjelvet så tidlig blant annet fordi de hadde lagt merke til adferden til dyra.
Katter er dyktige til å forutse jordskjelv, og også på dette området kan deres sjette sans for å oppdage farer vise seg å være mer pålitelig enn de mest avanserte elektroniske instrumenter.
Selv om det finnes gode bevis for at en økning av ioneinnholdet i luften virkelig påvirker kattens atferd før vulkanutbrudd eller jordskjelv, har dr. Ernst Kilian ved Valdiviauniversitetet i Chile, som har samlet informasjon om dyr og jordskjelv siden 1960, en annen forklaring. Etter hans mening kan katter føle ørsmå vibrasjoner i jorden før et jordskjelv og bli engstelige av dette. Siden slike vibrasjoner slett ikke er uvanlige, må de som kommer før jordskjelv være litt annerledes på en eller annen måte. En mulighet er at de har et spesielt mønster som får katter, og andre dyr, til å betrakte dem som særlig truende.
Dr. Kilian tror også at katter kan sanse magnetiske fenomener som ikke kan oppfattes av mennesker. Endringer i magnetfeltet kunne tenkes å gi dyra et forvarsel om at et stort jordskjelv er på gang.
Selv om følsomhet overfor positive ioner, mønstre i svake vibrasjoner, og evne til å merke endringer i jordas magnetfelt kan gi fornuftige forklaringer på at katter kan forutse jordskjelv og vulkanutbrudd, kan de ikke gi løsningen på gåten om hvordan katter kan varsle om andre typer av uhell og katastrofer. Mange av disse fortellingene er meget troverdige.
Katten som varslet brann
Katter er ikke bare dyktige til å overleve selv. Uttallige er historiene som forteller om hvordan katten er til stor nytte for mennesker, og til og med kan redde liv.
 |
Denne historien er fra Trondheim. (Navn er endret) Det var en høstnatt med et forferdelig uvær. Det var så kaldt i hytta til Arne og Elna at de måtte tenne en reserveovn, en slik oljebrenner som man kan flytte fra rom til rom. Den døve katten var også med på hytta.
De hadde lagt seg for kvelden i god, varm hytte, og det var ikke lenge før de sovnet. Men Arne syntes ikke han hadde sovet lenge før han kjente at Elna ristet ham i skulderen og ropte at han måtte våkne. Da han slo øynene opp, så han det intense lyset i taket, og en ubestemmelig, rar lukt. Det var oljeovnen som oste noe rent forferdelig, med gule flammer stikkende opp fra topplokket. Arne fikk i all hast ovnen ut av hytta og fikk slukket den.
Da han kom inn igjen, fortalte kona at det var pusen som hadde vekket henne. Den hadde hektet en klo innunder gifteringen hennes, og trukket i denne, samtidig som den småbeit i fingeren for at hun skulle våkne. Da var det Oskar forsto at et kort øyeblikk hadde ”Dødens fergemann” stått utenfor døra deres og ventet på å få fraktet dem til det hinsidige, men det var den hvite, døve katten som hadde vist han bort og reddet livet deres.
”Dødskatten” Oscar
Etter at man i midten av 1970 årene oppdaget kattens evne til å berolige syke sinn og lindre syke kropper, har den blitt stadig viktigere i terapien. Ikke bare på sykehus, men også på skoler for funksjonshemmede, på avvenningsinstitusjoner for narkomane og alkoholikere, og i hjemmene til eldre mennesker har katter spilt en viktig rolle.
I dag er et stort flertall av ekspertene på helsestell overbevist om at kjæledyr av alle slag kan være fordelaktig i terapien, selv om noen dyr er bedre egnet enn andre. Mange setter katten øverst på listen.
For noen få år siden kunne vi lese om katten Oscar, som hele 25 ganger varslet dødsfall på et aldershjem i Rhode Island i USA ved å legge seg hos pasienter få timer før livet ebbet ut.
Kattens varsling ble etter hvert regnet som så pålitelig at aldershjemmet begynte å varsle pårørende dersom Oscar markerte hvem som sto for tur.
- Han tar ikke ofte feil. Han ser ut til å forstå når pasienter er i ferd med å dø, sa dr. David Dosa som fortalte den utrolige historien til New England Journal of Medicine.
- Mange familiemedlemmer finner en viss trøst i dette. De setter pris på det kameratskapet katten gir deres kjære når de dør, sa Dosa.
I likhet med legene begynte katten å gå runder hos pasientene og studerte dem nøye. Når Oscar til slutt slo seg til ro ved siden av en person, gikk det ikke mange timene før vedkommende døde.
Katten som værvarsler
Folk som har levebrødet sitt på sjøen eller i landbruket har lenge ment at katter kan forutse endringer i været og andre hendelser i naturen som er av betydning for dem. I Norge sier man for eksempel at når katten spiser gress, blir det regn.
En bonde som bodde utenfor byen Lawrence i Kansas minnes hvordan en katt ikke bare forutsa når det kom en skypumpe, men så ut til å vite hvilken bygning som kom til å bli smadret på dens vei. Katten hadde fire unger, som befant seg på en låve like ved bolighuset.
En ettermiddag merket bonden at en av kattungene manglet. Neste dag forsvant en annen, og så den tredje, inntil hele familien var forsvunnet. Den natten den siste kattungen var flyttet, feiet en skypumpe over området og ødela låven fullstendig. Neste morgen stakk venner fra en gard flere kilometer unna innom for å se hvor mye skade stormen hadde forårsaket. De kom også for å levere tilbake katten og de fire kattungene, som hadde tilbrakt de siste dagene i deres egen låve. Mora hadde åpenbart båret dem over stokk og stein i flere kilometer til de kunne plasseres i sikkerhet i en bygning som hun på en eller annen måte visste ikke ville bli rammet av skypumpa.
Mystiske katter
Disse historiene lyder kanskje fantastisk i ”moderne” ører. Mange vil være tilbøyelige til å forkaste dem som urimelige eller prøve å finne frem til mer naturlige forklaringer. Derimot ville nok folk i tidligere tider ha godtatt historiene uten videre. Slike fortellinger om overnaturlige fenomener ville bare ha bekreftet den forestillingen de allerede hadde om at katten var en nær venn av heksene, et redskap for trolldom, en mester i svartekunsten og legemliggjøringen av alt det onde.
 |
Denne overtroen kan godt ha hatt sine tidligste røtter i gresk mytologi. Ifølge et sagn ble Galintia, som var datter av Proteus, kongen av Tebes, omvandlet til en katt av de sinte nornene (skjebnegudinnene) og dømt til å leve i Hades, underverdenen.
Egypterne så tidlig verdigheten i katten, og for 3500 år siden temmet de katten og forgudet den. Det var vanlig å mumifisere katter. Egypterne så på kattene som hellige, og de er blitt dyrket som månesymbol.
Luciferanerne, en sekt av erklærte satandyrkere, som blomstret i Tyskland tidlig på 1200 tallet, betraktet katten som et symbol på sin herre Mørkets Prins.
I moderne tid kan også svarte katter være gjenstand for menneskers overtro. En gruppe djeveldyrkere i New York sverget til tilbedelse av svarte katter så sent som på -80 tallet. Her hjemme tror fortsatt noen på at når en svart katt krysser veien, betyr det ulykke. På de britiske øyer ser man derimot på svarte katter som et godt varsel, men i USA bringer de ulykke.