Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Telepati med dyr.

En fin midtsommer kveld var jeg så varm og følte for å ta en liten luftetur i hagen. Da jeg kom til den mest uryddige delen på vår eiendom, hørte jeg at det raslet i gresset. Frem fra gresset kom det mot meg et pinnsvin, og ut fra størrelsen å dømme, så var det nok en ”ungdom”.

Tips en venn på e-post

Alle som tidligere har vært i nærheten av et pinnsvin vet at de er veldig sky skapninger.

Og er det noe som føles truende i deres nærhet, så ruller de seg sammen til en ball og stritter alt de kan med sine pigger.

Da var det at jeg fikk denne innskytelsen: ” Jeg må prøve å formidle til pinnsvinet at jeg ikke er farlig og ikke er noen trussel for dyret.” Jeg bare tenkte intenst, på det som jeg ville formidle til dyret.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Jeg sa inni meg: ” Du kan være helt trygg på meg. Jeg vil deg ikke noe vondt. Kan jeg få komme bort til deg?” Da kom det som et svar fra dyret, det formidlet direkte til meg, en sterk følelse av ro.

Dermed våget jeg meg helt bort til dyret. Dyret stanset opp, men krøllet seg ikke sammen.

Jeg la meg på magen ved siden av pinnsvinet, og spurte inni mitt hode:” Kan jeg få lov å ta på deg, kjenne på pelsen, jeg skal bare være god mot deg!”

Da jeg strakte fram hånden, og strøk dyret over pannen og ned over nesen, så isteden for at pinnsvinet ellers ville ha rullet seg sammen eller stukket av, så slengte det seg plutselig over på siden og blottet sin mage.

Jeg måtte smile, for pinnsvinet fantes ikke redd meg i det hele tatt. Det eneste dyret formidlet, var en ubetinget tillit til meg og en inderlig fred.

#kampanje2#

Da spurte jeg dyret: ”Kan jeg få lov til å klappe deg på magen, og kjenne på potene dine?” Den samme roen kom til svar.

Jeg lå på magen i gresset denne midtsommer kvelden og strøk det lille pinnsvinet over det myke mageskinnet. Jeg fikk lov til å ta føttene til dyret mellom mine fingre og kjenne hvor varm og bløt huden var.

Det tillot også at jeg fikk kjenne på de myke ørene, mens det lå helt stille.
Jeg våget nesten ikke å røre på meg, i frykt for å bryte denne utrolige fortryllelsen, som jeg nå fikk være en del av.

Pinnsvinet bestemte seg for å rusle hjem, men først da det så at også jeg nå gikk hjem.

Da som nå fylles jeg av en intens takknemlighet og fred, når jeg tar fram dette minnet flere år senere.

Hilsen ”Sterke evner"

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop