Tips en venn på e-post
Jeg var enslig, og etter arbeid bar det rett hjem til mikroovn-mat og timer foran TV´n, før jeg utkjørt stupte i seng. Jeg sov i rykk og napp, og kunne ligge timevis og fundere over problemer.
Jeg pleide å spasere hjem etter jobb, og en dag fant jeg et smykke på fortauet. Jeg plukket det opp og studerte det. Det var formet som et blomsterblad, og så ut som ekte sølv. Men jeg var ikke interessert i om smykket hadde noen verdi. Det merkelige var at jeg følte at smykket var mitt, og at jeg hadde savnet det, selv om jeg aldri hadde sett det før i mitt liv.
Normalt ville jeg ha forsøkt å finne eieren, men ikke denne gangen. Uten å tenke meg om, hengte jeg smykket om halsen. Brått følte jeg meg roligere og gladere enn jeg hadde vært på lenge. Det var så rart! Med lette skritt gikk jeg hjem. I stedet for ferdigmat, spiste jeg en vanlig, ”gammeldags” middag. Så gikk jeg rett til sengs og sov 15 timer i strekk.
Neste dag sa jeg opp jobben. Alle var veldig forundret over denne brå avgjørelsen, men de så jo at jeg hadde bestemt meg. Etter at oppsigelsesmåneden var over, slappet jeg av i to uker på et spa-hotell. Da fant jeg ut at smykker i grunnen alltid hadde fascinert meg. Derfor tok jeg noen kurs i smykkedesign, og med hjelp av gode venner kunne jeg etter tre måneder åpne min egen smykkebutikk.
Det var fantastisk! Jeg var som et nytt menneske! Og jeg følte at det var takket være smykket. Det høres merkelig ut, men da først smykket lå trygt i halsgropen min, så jeg nesten aldri på det. Det var nok å føle det. Men en dag tok jeg det av og undersøkte det nærmere, og da oppdaget jeg at det kunne åpnes. Inni var et bilde i svart-hvitt av en ukjent ung kvinne i gammeldagse klær. Bildet var uskarpt, men jeg kunne se at kvinnen lignet på meg.
Linda