Tips en venn på e-post
Jeg kom så til et veldig spesielt tre inni skogen, hvor all barken var forsvunnet fra stammen, ca. en meter opp fra bakken. – Det skyldtes nok bare at et dyr hadde gnagd vekk barken, tenkte jeg.
Enda litt lenger inn i skogen begynte jeg plutselig å føle meg merkverdig slapp. Det var som om jeg kjente sterke vibrasjoner fra naturen rundt meg. Så skjedde det merkeligste:
Jeg hørte en mannsstemme i det høyre øret. Det varte kun et drøyt sekund, men så ble dette til plystring, som kom fra flere hold. Jeg plystret bestemt tilbake. Jeg ble til slutt gående i ring, mens jeg kikket rundt meg, for jeg lurte jo på hvor dette kom fra.
Med ett hørte jeg noen le. Litt betuttet satte jeg meg ned på en stubbe og tok en slurk av mineralvannet mitt. Det hadde blitt stille nå. Men følelsen jeg hadde hatt hele denne turen om at noe var veldig merkelig hadde ikke akkurat blitt mindre. Før jeg rakk å gruble noe mer, følte jeg plutselig et nærvær bak meg. Vips, så satt det en liten gutt ved siden av meg!
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Jeg hadde kommunisert litt med ånder før dette, så jeg ytret et forsiktig ”hei” til ham. Han svarte med et ”hei” tilbake. Til min egen overraskelse reiste jeg meg bare og gikk. Jeg tenkte for meg selv at dette var jo en smule uhøflig, så jeg satte meg rett ned igjen like bortenfor og spurte om han ville komme etter.
Så skjedde noe enda mer merkverdig. Gresset bøyde seg ned tre steder frem mot der jeg satt. Nå visste jeg at jeg ikke drømte. Deretter satte gutten seg ned, og vi utvekslet noen ord.
Han fortalte meg at han het Jesper, og jeg kunne se på de spisse ørene hans at han var noe annet enn et vanlig menneske. Han hadde også en hale som stakk ut bak, med en liten tust på. Ellers så han ut som en vanlig blond åtte, niåring.
Rundt ham hadde det nå dukket opp flere familiemedlemmer og venner. Jeg tok ham vennlig i hånden og sa at jeg synes det var hyggelig å møte ham, og at jeg snart ville komme igjen. Han slo høyrehånden sin over hånden min i begeistring.
Da jeg gikk hjem, hadde jeg et stort smil om munnen. Vel hjemme undersøkte jeg hva slags vesen det kunne ha vært at jeg møtte denne fortryllende sommerdagen og fant ut at det måtte ha vært en skogsnisse.
Jeg følte meg utrolig privilegert over å ha vært vitne til noe slikt. En ekte ”fantasiverden”!
Dessverre var kameraet av det litt eldre slaget, ellers tror jeg at jeg ville blitt rik!
Hege