Tips en venn på e-post
I den timen jeg var hos henne, fikk jeg beskrevet både familiære og fremmede hjelpere, og jeg fikk også overrakt beskjeder om personlige ting som gjaldt både meg og min mor.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Jeg var ganske så oppspilt og ør, da jeg kjørte derifra, og jeg ville kjøre rett hjem til mine foreldre for å fortelle det jeg hadde opplevd, selv om det var blitt ganske så sent på kvelden.
Siden jeg har foreldre som også har opplevd at det finnes mye mellom himmel og jord, så visste jeg at det ville bli spesielt å fortelle min mor at min bestefar, - som døde da min mor var liten – hadde en beskjed til henne. Han hadde nemlig fortalt gjennom den klarsynte, at han var i min mors og fars hus, og at det var han som laget skrittene i huset, og at det var han som hadde flyttet på vaskekluten hennes en dag, hun ikke fant den.
Min mor tok gladelig i mot beskjeden, og hun takket meg med tårer i øynene for det jeg fortalte henne. Hun fikk der og da bekreftelse på at det faktisk var hennes far som romsterte litt rundt i huset, bare for å vise at han var nær henne fremdeles. Det ble en sterk kveld for oss alle tre, og det var med ydmyke og takknemlige følelser jeg dro fra mine foreldres hus.
Da jeg satte meg inn i min gamle Toyota Corolla, for å ta fatt på veien hjem, nærmet klokka seg midnatt, og det var blitt speilblankt ute, noe jeg ikke var klar over. Huset til mine foreldre ligger midt i en bratt bakke, og da jeg svingte ut fra innkjørselen deres, og kjørte nedover, merket jeg at hjulene låste seg, og jeg hadde overhode ingen kontroll på bilen min. Bilen min bare skled, og den levde nærmest sitt eget liv…
Jeg husker utrolig godt den grusomme følelsen jeg fikk, da jeg forstod at jeg ikke klarte å bremse, og jeg stirret og stirret på huset i bunnen av bakken. Det var ikke til å unngå, at jeg kom til å brase rett inn i veggen deres! Og jeg som hadde hatt en så flott kveld med beskjeder fra den andre siden, og så skulle kvelden ende slik!
#kampanje2#
Jeg var stiv av skrekk, og jeg husker at jeg tenkte at jeg dør i hvert fall ikke – men jeg kommer til å kjøre rett inn i hjemmet til noen! Plutselig var det som om noen overtok rattet mitt. Jeg satt som paralysert og stirret på husveggen framfor meg, men det var ikke jeg som holdt i rattet! Noen andre hadde overtatt styringen, bokstavlig talt!
Siden bilen min var fra tidlig åttitallet, var det ikke snakk om noe servostyring på bilen, så her måtte det rå muskelkraft til, for at bilen skulle ratte så mye og så voldsomt som den gjorde, på så kort tid…
Jeg stirret og stirret på rattet som spant rundt av seg selv, for av en eller annen grunn så var mine hender i lufta, over rattet!
I siste sekund, rett før bilen min hadde sneiet hagen til det hvite huset i enden av bakken, så svingte den unna, helt på egenhånd!
En enorm bølge av godhet skylte gjennom meg, og jeg fikk en voldsom følelse av at jeg hadde fått hjelp fra den andre siden. Jeg stoppet bilen for jeg begynte å gråte så sterkt av både lettelse, takknemlighet og mer eller mindre sjokk. Jeg måtte også ringe mine foreldre og fortelle hva som skjedde bare minutter etter at jeg hadde dratt fra dem.
Jeg husker ennå, hva min far sa til meg: ”Du er heldig!”
Og ja, det vet jeg at jeg er... Jeg har virkelig gode hjelpere med meg! Det har jeg fått erfare mang en gang – både før og etter denne episoden. Og det er ikke bare jeg som har hjelpere, det har vi alle…
Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop
Liv Hege Refsdal